KONSEKVENSENE ETTER PARADISE HOTEL

Reklame | NELLY

TOPP HER (20% RABATT) – SKJØRT HER – VESKE GUCCI – SKO STEVE MADDEN

For snart ett år siden var jeg på mitt aller første live intervju utenom de vi hadde under premieren til Paradise Hotel. Jeg husker enda hvor nervøs jeg var til å stille opp på dette intervjuet som skulle være i hjembyen min Stavanger. For det første ante jeg ikke hva jeg kom til og for det andre hadde jeg lite peiling på hva de kom til å spørre meg om.. dette fikk jeg og ja – jeg svarte på alt den gang og dersom dere ønsker å se videoen kan dere klikke her

Hvilke konsekvenser fikk du etter Paradise Hotel?

Hvem er egentlig du?

Angrer du på at du deltok på Paradise Hotel?

Syns du det er et “skandalehotell”? Mistet jobben?

Hva er en influenser?

Hadde du tenkt før du var med på Paradise Hotel at du ville bli en influenser?

Deler du alt om deg selv i detaljer?

Kreft? Operasjoner? Sex på tv?

Hvordan var det å komme hjem til Klepp etter deltagelsen?

Forberedte du deg på å bli hatet?

Hva er det verste du har fått høre?

Hvorfor blogger bloggere dersom de fleste har angst og at blogg gir dem angst?

Hvor er Ingrid om 5år? Vil du leve av bloggen?

Jeg husker ikke at jeg delte dette intervjuet da det faktisk lå ute i fjor(??) og derfor gjør jeg det nå. Det er snart ett år siden jeg svarte på disse spørsmålene og tro meg – i dag vil jeg si at jeg har forandret mitt siden den gang. Hva syns dere? Forresten, i intervjuet røper jeg noe veldig spesielt som skjedde med meg etter at jeg deltok på Paradise Hotel. Det er kanskje noe av det mest krenkende jeg har opplevd og dette kom fra et voksent utdanna menneske. Jeg snakker om konsekvensene jeg fikk etter at jeg deltok på Paradise Hotel, om jeg angrer på at jeg deltok eller ikke, om jeg syns det er et skandalehotell.. jeg forteller mer om jobben min som jeg ble tvunget til å si opp i, jeg snakker om det å være/å bli en influenser, kreften og sex på tv.. operasjoner og alt dere kan tenke dere blir delt i dette intervjuet og husk at dette er snart ett år siden, ting har forandret seg og det vet dere dersom dere leser bloggen fast! 

KLIKK HER FOR Å SE INTERVJUET OG FOR Å FÅ SVAR PÅ DISSE SPØRSMÅLENE.

BLE TVUNGET TIL Å SI OPP JOBBEN MIN

Nå er det over ett år siden noe av det vanskeligste i hele mitt liv skjedde.. dette er noe jeg aldri har fortalt dere tidligere.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne dette innlegget da jeg har prøvd å skrive det en million ganger før, men det føles bare ut som jeg forklarer ting feil og at det kan tolkes utrolig feil, noe jeg ikke ønsker. Jeg vil ikke henge ut noen med å skrive dette, likevel handler denne bloggen om livet mitt og det som skjer på godt og vondt.

I fjor startet året på sitt beste og som dere sikkert vet så endte det ganske tøft med at mamma fikk påvist kreft og det ble slutt med meg og min tidligere eks. Poenget er at livet etter Paradise Hotel er ikke en drøm for alle. Livet mitt var faktisk en drøm selv om negative ting skjedde – nettopp fordi jeg var flink til å håndtere situasjonene og være åpen om de, likevel var det ikke alt jeg turte å dele med dere. Jeg ble tvunget til å si opp jobben min på sykehjemmet jeg jobbet på. Dette er en situasjon jeg aldri ønsker å komme borti igjen fordi det var rett og slett helt jævlig. Etter deltakelsen min på Paradise Hotel fikk jeg høre at jeg ikke hadde moral og verdi i livet som kunne være med på noe slikt som, ja, nettopp, Paradise Hotel. Jeg fikk også høre at jeg måtte ha hatt en dårlig barneoppdragelse og at sjefen min selv sine barn aldri hadde fått lov til å være med på noe sånt. Da jeg fikk vite dette ble jeg helt satt ut.. for tenk at en ferdig utdanna sykepleier med spesiell videreutdanning innenfor omsorg og slikt som vi lærer på sykepleien kan sitte å si noe sånt til et annet menneske? Det kommer jeg aldri til å forstå. Igjen – vi mennesker er forskjellige og det er greit. Dette her skjedde i påskeferien i fjor da jeg var i Nord Norge og aldri før har en ferie vært så forferdelig. En telefonsamtale til mamma ble til en tårevåt og forferdelig vond samtale der mamma også måtte vitne til at sjefen min syns jeg hadde hatt en dårlig barneoppdragelse.. hvordan? Hun kjente meg godt i jobbsammenheng og ja – jeg var kjempeflink i det jeg gjorde, men hun kjente meg aldri på privaten og det å uttale seg om andres liv på den måten fordi jeg som da var 20år selv hadde bestemt å delta på dette programmet er ikke greit. Det var mitt valg, ikke mamma eller pappas valg.

Jeg kunne ha skrevet evig om dette og det er nok derfor jeg aldri får ut innlegget. Det er så mye jeg vil si, men som jeg ikke klarer å sette ord på. I hvert fall, jeg sa opp fordi jeg ble presset til det gjennom denne telefonsamtalen i påsken. Enten måtte jeg si opp eller så sparket hun meg. Okei? hun hadde ikke lov til å sparke meg før hun gikk gjennom sin leder igjen, men dette fant jeg utav i ettertid. For det andre hadde jeg ingen advarsler og slik fordi jeg var flink på jobb! Det var en trussel og en oppsigelse som måtte leveres på grunnlag av at sjefen min rett og slett ikke tolererte PARADISE HOTEL. Hun mente at pasientene som var ekstremt demente kunne se meg. Unnskyldninger på unnskyldninger som aldri stoppet og jeg lyttet. Hva skulle jeg gjøre da? Man blir svært usikker på reglene og hva man har lov til når man er ansatt og det er her problemet ligger. Fordi dette skjer garantert ikke bare meg, men MANGE. Jeg er helt sikker på at flere yngre – og voksne blir utnyttet uten at de er klar over det. Vi blir truet og fortalt ting som ikke er sant for at dette skal gå til fordel for sjefer. Som en avslutning på denne telefonsamtalen fikk jeg høre “det kommer til å bli enkelt å dekke vaktene dine, Ingrid”. Hyggelig.

Nå håper jeg bare at dere som leser dette kanskje leser gjennom litt regler og ikke minst kontrakter for arbeidsplassen deres og ikke la dere bli utnyttet. Sjekk hva dere har rett på, sjekk lønnen deres og ikke vær redd for å spørre andre om det er noe angående jobb og slikt dere lurer på – tro meg.. det er så jævlig viktig. Hadde jeg visst mer om dette hadde jeg aldri sagt opp den gang gjennom trusler, men faktisk funnet ut av hva som var riktig og galt i denne sammenhengen. For et år 2018 var..

FRA PARADISE HOTEL, FEST OG FYLL TIL SKOLEBENKEN

Det skjer.. Ingrid skal begynne på skolen til høsten og er ganske klar for å starte opp igjen med en helt ny bachelorgrad i en ny by på en helt ny skole! Syke greier? Jepp. Jeg gruer meg først og fremst noe så sinnssykt mye, jeg kjenner ingen og vet ikke om motivasjonen kommer til å synke med en gang skolen starter fordi akkurat nå er jeg full i motivasjon, men vil det faktisk vare lengre inn i utdanningen? 🤟🏽

Det er dritmange som har stilt meg spørsmål om studiene mine og nå skal jeg prøve å svare på en del her fordi jeg skal nemlig begynne på skolen om under to uker og da er det greit for dere å vite litt mer om dette. Jeg begynner på Handelshøyskolen BI  i Bergen og skal gå en bachelorgrad i økonomi og administrasjon.. som vil si tre år med skole sammenhengende for de som ikke vet det. Jeg aner ikke hva jeg kommer til, forhåpentligvis blir det et spennende og ikke minst et veldig bra år for min del. Nå er jeg 22 år gammel og vil være ferdig utdanna når jeg er 25 år og gjett om det skal bli deilig?! Med mindre det kommer en baby eller to i mellom.. hm(??). Neeida, joda, kanskje. Man skal aldri si aldri. Uansett, dersom dere skal begynne på det samme som meg etter sommeren nå kan dere gjerne kontakte meg, det er bare kjempegøy å vite hvem man skal gå sammen med. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg gruer meg fordi jeg ikke kjenner noen og jeg er ganske sikker på at jeg ikke er alene om det. Så, om du har lyst til å gå sammen med noen er jeg her og jeg stiller veldig gjerne opp!

Over til noe annet som jeg har tenkt mye på i det siste.. og som flere har brukt til å slenge dritt til andre bloggere med. Det er nemlig dette her med at man “må” ha en utdanning og at “vi er nødt til å få en ordentlig jobb”..  det må man ikke, men det er lurt å ha en utdanning ja. Hadde ikke jeg blogget og hatt det som en fulltidsjobb samt ikke utdannet meg er det jo en selvfølge at det er begrenset med jobber for meg, men det betyr ikke at man har feilet eller mislyktes i livet. Det er utrolig mange som ikke kan studere av visse årsaker, mens noen andre ikke gidde fordi de trives med å gå rett i jobb. Noen sliter med å finne jobber, men da må de ta det valget selv om de ønsker å utdanne seg for å øke sjansene eller fortsette å lete. Vi er så utrolig forskjellige.. noen jobber seg høyt opp i enkelte bedrifter, mens noen ikke gjør en dritt fordi de har arvet nok cash til å klare seg resten av livet. Jeg syns det er dumt å lese at vi bloggere ikke jobber ordentlig og at vi burde utdanne oss. Når det er sagt så tjener bloggere kanskje mye mer en et menneske som har utdanna seg i flere år, hvorfor skal man da utdanne seg?

Jeg personlig har valgt å utdanne meg fordi jeg ønsker å ha en utdanning. Skole har alltid vært noe jeg syns er helt ok, faktisk ganske gøy til tider og jeg vet også at bloggen kan gå svært dårlig og vipps der kan man ikke leve av det lenger, hvem vet? Derfor utdanner jeg meg også fordi jeg vil føle meg tryggere på framtiden min. Sist men ikke minst så har jeg valgt økonomi og administrasjon på BI fordi jeg liker matte og er interessert i økonomi! Jeg vil bare vite mer og kunne tipse dere om både skole, utdanning og økonomi generelt. Jeg tror faktisk at jeg pr.dags dato er den eneste bloggeren som tar meg en utdanning til høsten? Jeg har ikke hørt eller lest om noen andre, hm. 

Det er også en del som spør om jeg skal studere fordi jeg ikke har nok penger og der kan jeg si med en gang at jeg klarer meg veldig bra!! Det er som sagt for tryggheten og fordi jeg vil bruke tiden min nå mens jeg kan. Jeg har ikke lyst til å være 30 år når jeg eventuelt har tatt en utdanning, jeg ønsker å være litt yngre for å være helt ærlig med dere! Så, denne jenta blir student til høsten og gleder seg til å oppdatere dere gjennom det nye kapittelet. Smask. ✌🏽

JEG DRO UTEN HAN

HJEM KJÆRE HJEM.. DU HAR VÆRT SAVNET.

Det er nok noen som har fått med seg hvor jeg befinner meg akkurat nå gjennom Instagram og det er absolutt en grunn til at jeg dro hjem til Stavanger alene denne helgen. For to måneder siden (ca.) flyttet jeg til Bergen og tok et valg om å starte studiene mine i en helt ny by til høsten. Livet mitt snudde ganske kjapt og fra det å bo oppi familien min til å nesten ikke kunne se de lenger var en svært stor overgang for meg og det er det fortsatt.

Det føles nesten litt sårt til tider og noen ganger setter jeg virkelig et spørsmålstegn rundt dette her med flyttingen, om det faktisk var så lurt? og om jeg burde ha hørt på noen av dere som sa det var for dumt å flytte fra familie og mamma spesielt. Selv om det føles som et anger av og til er det ikke det, jeg angrer ikke i det hele tatt fordi akkurat nå på denne tiden her kan jeg klappe meg selv på skulderen for å ha lært hvordan man skal stå på egne bein og det hadde jeg aldri gjort dersom jeg ikke flyttet. I tillegg får jeg se, ta på og snakke med Henrik hver eneste dag, jeg vet.. klisje, men det er sant. Han gjør dagene mine svært positive og det er verdt å bo i Bergen selv om jeg savner hjemme av og til. 

Uansett, jeg sitter i den gamle sengen min hjemme hos mamma og pappa mens jeg blogger, tar regnskap og svarer på mailer. Det er det jeg bedriver tiden min med og det føles digg. Hva ellers skal jeg gjøre? Trene? ja, det kommer om en times tid, men før det hadde jeg lyst til å fortelle dere hvorfor jeg er her selv om dere kanskje kan tenke dere til det. Jeg savner familien min og i dag feiret tantebarnet mitt Norah 8 år. Jeg har droppet for mye familie og vennetid det siste året og merker at jeg ofrer hva som helst for å få tid sammen med de akkurat nå, så jeg dro fra han. Henrik må dessverre jobbe i morgen og kunne derfor ikke være med denne gang, likevel føles det litt digg, men også litt uvant. Vi har vært sammen hver eneste dag i siden vi flyttet inn og det at jeg nå dro er ganske ubehagelig selv om tiden jeg har med familien min nå er svært koselig og litt alenetid skal man vel ha?

Jeg er veldig forelsket og merker hvor mye jeg har lyst til å være sammen med Henrik. Det er ikke gøy å være borte fra han og jeg krysser fingrene mine for at han kommer hit imorgen til meg! Noen syns nok at jeg er teit som “klager”, men følelsene mine er så sterke at .. Jo jeg kjenner hvor drit det er og da klager jeg litt, hehe. Hmm.. ellers så skal jeg som sagt komme meg på trening, noe jeg aldri hadde orket å gjøre for flere uker siden. Jeg er stolt over meg selv jeg og det håper jeg dere også er av og til (hele tiden), så vi snakkes. <3

JEG BRUKTE OVER HUNDRE TUSEN PÅ TULL

Ahh.. hvor skal jeg starte dette innlegget da? 

Jeg brukte over hundre tusen på tull og angrer jeg.

Vel, dette er et innlegg jeg sliter med å dele, men likevel gjør jeg det slik at ingen andre (forhåpentligvis) gjør samme feil som dumme meg. Okei.. here we go! Jeg har vært blank når det kommer til økonomi generelt. Med for lite kunnskaper har jeg ikke visst noe om hvor lurt det er å spare og få en oversikt over økonomien min. Så heldig som jeg har vært har jeg bodd hjemme gratis og da ikke klart å se hva penger er verdt og hvordan de skal brukes. Jeg har jobbet siden jeg var 13 år gammel og har siden da vært flink til å jobbe for mine egne penger. Allerede da fikk jeg en forståelse av hvor viktig det var å jobbe for å kunne tjene penger og at jeg da kunne unne meg noe og kjøpe det jeg hadde lyst på.

Det er en ting jeg er veldig glad for at jeg har gjort den dag i dag. Mamma og pappa har alltid vært veldig snille med å gi ting til meg, men likevel så har jeg måtte jobbe for pengene mine. Det jeg ikke lærte meg var bruken av pengene som kom inn på kontoen min. Jeg hadde null peiling på at jeg burde spare, men samtidig var lønnen såpass lav at jeg ikke kunne spare mer en det jeg trengte å bruke i måneden. Dette er noe jeg ikke har lært meg før i senere tid og har akkurat nå et stort behov for å dele dette med dere slik at dere kanskje kan lære noe “før det er for sent”. Jeg sier ikke at jeg vet hva som er best for dere, men jeg har lyst til å være ærlig med dere slik at (forhåpentligvis) ikke noen andre gjør de samme feilene som meg.

Uansett.. med tiden og årene ble jeg flinkere til å spare. Jeg sparte på BSU og hadde sparekonto utenom, mer en det visste jeg dessverre ikke. Aksjer, budsjett og slike “ord” var håpløse for meg helt til jeg skjønte at jeg hadde aksjer av en eller grunn.. ser dere? Jeg hadde null kontroll over økonomien min og det er skremmende. Jeg begynte på en bachelorgrad og jobbet mye overtid, helger og ekstravakter for å tjene penger og spare. Jeg var flink, men tror dere jeg hadde kontroll over økonomien? Nei. Ikke i det hele tatt. Jeg brente bort pengene på tull, sparte litt, men ikke nok. Da jeg kom ut av Paradise Hotel og “det livet der begynte” var alt helt nytt. Enda mer penger kom inn i bilde og jeg brukte enda mer. Festet, reiste og shoppet dyre merker. Det var og er luksus, men det er ikke slik jeg vil ha det og det er ikke det som er lurt i lengden for den framtiden jeg ønsker å ha. Akkurat nå sitter jeg her og har for aller første gang i hele mitt liv i en alder av 22 år skrevet et realistisk budsjett. Heldigvis er Henrik flink med penger og kan lære meg mye for.. Herre Jesus jeg har brukt for mye penger på tull og vas. Det er ikke det at jeg ikke har nok, men det at jeg sløser bort så mye på ingenting er bare ekstremt teit.

Jeg er heldig, men samtidig dum. Penger er vanskelig for noen og jeg har alltid vært den personen som ikke har forstått helt hvordan jeg skal gjøre det med penger. I dag har jeg et stort ønske om å kjøpe og eie en nyere bil, et eget hus utenom Henrik sitt, gjerne en leilighet.. og bla bla bla, men har festet bort veldig mye av det som kunne ha vært med på å hjelpe meg med å oppnå disse drømmene.

Nå starter en reise og et nytt kapittel for min del. Jeg sparer som bare det og gleder meg til å se kontoene med penger som jeg kan bruke på mine framtidsplaner og drømmer! Jeg blir som sagt student til høsten og er heldig som har den jobben jeg har ved siden av det å skulle studere. Mange må dra til andre jobber for også betale flere tusen i husleie..

Spare, spare, spare og lære enda mer økonomi på skolen skal bli veldig lærerikt og spennende for min del!

Poenget med dette innlegget er at jeg angrer på at jeg har sløst bort flere tusen på tull og ikke minst kastet bort flere år i arbeid, foruten om at jeg har mye erfaring med meg som er bra og ha. Vær så snill å spar! Sett opp et realtstisk budsjett som du kan følge hver måned ut i fra lønnen du har og begynn å spar til drømmene dine. Det jeg har gjort er å sette opp flere kontoer i banken min der jeg kaller feks den ene kontoen for “bil” og der setter jeg av en fast sum i måneden til bil nettopp slik at jeg kan kjøpe drømmebilen om ikke så altfor lenge. Det samme har jeg gjort med husleie, bensin, mat, ferie og mye annet. Få oversikt over økonomien din og gjerne sett deg mål for ting du ønsker å spare til. Bolig er kjempeviktig i framtiden så hvor gøy er det ikke å se at pengene stiger på kontoen fordi du er flink til å spare? Det er det jeg syns er kult og gjett om det motiverer meg? JAA.

SVÆRT PROVOSERENDE TANKER

💭 Jeg gruer meg veldig mye til midten av august.. det er mye fordi det blir en helomvending i livet der jeg skal tilbake på skolebenken igjen. Det blir gøy å få utdanningen i boks, men det blir også veldig uvant å inkludere skole i hverdagen min igjen.

💭 I skrivende stund er jeg på et punkt i livet der jeg trives utrolig godt slik ting er ut i fra situasjonene.. det er utrolig deilig, men også utrolig skummelt. Forandringer kommer og går, noen ganger liker jeg det, mens andre ganger hater jeg det, og tro meg, jeg er redd for forandringer jeg ikke ønsker. Plis, bare la meg ha det bra slik jeg har det nå i lang tid fremover.

💭 I morgen skjer det noe jeg gleder meg så sykt mye til. Dette viser virkelig hvor sinnssykt kul jobb jeg har! For å si det sånn så tror jeg Henrik er ganske så sjokkert over hvor sykt det kommer til å bli imorgen fordi dette her gleder begges hjerter og det er også noe som kan komme godt med til dere. Såå, stay tuned. 

💭 Det har vært og er fortsatt veldig deilig å være på ferie med Henrik! Vi blir bare enda bedre kjent med hverandre og jeg er så sjukt glad for at jeg er kjæresten hans. Han er en utrolig bra gutt og hver eneste dag er en fest med han. Vi ler oss i hjel og har det egentlig bare dritfett sammen.

💭 Se hva jeg ble tagget i her om dagen.. jeg syns virkelig ikke at det der er morsomt. Etter mitt syn er dette en som virkelig har tråkket langt over streken på den typen “humor” han prøver å få frem. Det å filme seg selv hengende etter en ledning i taket som om at personen “skal henge seg” er for drøyt for at jeg skal ta på meg selvironien min og godta det. Jeg tåler mye og ser veldig ofte humoren i slike ting selv, men dette var ikke kult. Jeg vet at det innlegget om brillene var litt overdrevet, men det er faktisk noe jeg har holdt skjult og ikke vist til dere. Uansett så håper jeg at han finner noe annet å bruke tiden sin på å tulle med slike ting.

Sykt menneske.. uff.

JEG ER STOLT OVER KROPPEN MIN

Nå er hytteturen over for denne gang og jeg tenkte jeg skulle skrive litt om kroppen min og utviklingen den har hatt de siste ukene. Det er ganske merkelig å skrive om dette – fordi jeg vet at noen der ute blir sinte på meg da jeg skal være et sunt og godt forbilde.. jeg føler meg rett og slett veldig bra i min egen kropp og det er det svært få som godtar at andre gjør. Det å blogge om kosthold og trening er ikke lett skal jeg si dere og uansett hva jeg skriver er det noen som skal rette på meg eller komme med kommentarer som “pøh, forandring på to uker er tull”, men hvordan fader er det tull når resultatene er der? Jeg så forandringer på kroppen min etter å ha spist sunnere og trent hver dag i en uke allerede etter to uker. Resultatene kommer ganske kjapt skal jeg si dere og det er noe jeg er drit stolt over. Vet dere hvorfor? Fordi jeg føler meg bedre. Jeg kan nok ikke alt om trening og kosthold, men jeg har gjort noe riktig og vet dere en annen ting? Jeg veier akkurat det samme som det jeg gjorde for noen uker siden. Dette er fordi noe av fettet mitt har blitt til muskler og da veier det nok det samme. Derfor syns jeg ikke man skal henge seg så mye opp i vekt.

Grunnen til jeg skrev i starten av dette innlegget at det er flere som blir sinte på meg er fordi hver eneste gang jeg snakker eller poster bilder av trening, kosthold eller av kroppen min er det noen som skriker og slenger med leppene til meg. Kroppen min har vært veldig forskjellig det siste året alt etter hvordan jeg har hatt det og hvordan jeg har levd i hverdagen. Da jeg festet, spiste dritt og aldri trente ble kroppen også dårligere. Jeg ble fort sliten og jeg merket at jeg ikke var fornøyd med kroppen min i det hele tatt. Jeg har også vært i perioder der jeg har kjent på kroppspress fordi jeg har sett andre i bikini som jeg “ønsker” å se ut som. En periode var jeg tynn. Det er helt sjukt hvordan kroppen vår fungerer og hvordan den endrer seg med tiden. Noen ganger er det sunt å kjenne på presset, men det er ikke det når man ikke har det bra. Da jeg spiste mye og aldri trente kjente jeg så klart på kroppspresset gjennom å se andre i bikini, det var drit, men det gjorde meg også godt da jeg faktisk syns det motiverte meg til å trene og ikke minst – ha det gøy på trening -. 

Det jeg har vært lært av mine egne erfaringer er det å trene eller ikke, spise sunt eller ikke alt etter hva som gjør meg glad. Noen perioder har jeg ikke vært helt 100% fornøyd med kroppen min, men da har jeg vært glad og lykkelig selv om. Jeg spiste akkurat det jeg ville, trente aldri og levde livet. Det var supert for min del, men med tiden merket jeg at kroppen ikke hadde det så bra. Jeg hadde mye vondt i magen og livskvaliteten gikk ned. Dette gjorde at jeg startet med å trene igjen. Jeg spiste sunt også og det gjorde meg glad. Det aller viktigste er at vi gjør det som gjør oss selv glad og ikke la oss bli påvirket av presset. Jeg poster dette og bikinibilder fordi jeg er stolt over meg selv. Jeg er kjempestolt som elsker det å lære meg nye sunne oppskrifter, trene flere ganger i uken og har en kropp som er sunn og frisk, samtidig fin. Jeg vet også at jeg gjør feil mange ganger, men hva så?? Jeg er glad og jeg er så jævlig stolt over meg selv, kan ikke jeg da bare få lov til å lære av feilene istedenfor at alle andre skal slenge med leppene til meg? Prøv heller å se det gode i det jeg har gjort – fordi jeg prøver virkelig å være et godt forbilde med dette og vise at helse og kropp er viktig å ta vare på og at man skal føle seg vel i hver våre kropper. Man skal få lov til å være stolt! 

Jeg er et godt forbilde og om det er feil å skrive om kosthold der hundre andre skal rette på meg lurer jeg på hvordan denne forbannade verdenen kommer til å bli.

HENRIK ER ENDA AKTIV PÅ TINDER – FALSKE JENTER

Akkurat nå har jeg faktisk fått nok. Det finnes så sjukt mange irriterende mennesker der ute og vet dere hvem som irriterer meg mest akkurat nå? Jo, nå skal dere få høre, det er nemlig jenter generelt. For hvorfor i alle dager er noen jenter (og kanskje gutter) dumme og falske nok til å prøve å bevisst ødelegge forhold der ute? Det er så jævlig mange som ikke aksepterer OG respekterer at enkelte er kjærester. Jeg vet ikke om noen tenner på å ligge med rester eller “stjele” kjærester, eller om det er fordi de bevisst vil være stygge mot andre. Det kan også for all del være at noen ikke vet at enkelte personer er i et forhold, men likevel irriterer dette meg fordi nå har det skjedd vanvittig mange ganger på kort tid der jeg får tilsendt meldinger om at Henrik enda har tinder og er aktiv der. Jeg har også fått tilsendt at jeg må være forsiktig med han – og ikke minst møtt jenter på byen som bevisst prøver å ta på han, kysse han eller som slenger kommentarer når jeg er tilstede som “husker du meg ikke fra toalettet forrige gang?”.

Jeg vet at det gjelder det samme for Henrik, fordi det er ikke alle gutter som er like bedre skal jeg si dere og det er kjempedumt. Tenk om det er din type da som ligger å prøver seg på meg mens han er sammen med deg og vet at jeg har Henrik. Disse guttene finnes så tenk over hva dere driver med. La folk være i et forhold og ha det bra der, det finnes så jævlig mange andre der ute å ta av. Vi jenter burde være bedre en som så – fordi – karma is a bitch og er du en av de jentene som vet at du ødelegger forhold, ja, du kommer en dag til å få tilbake og da er det ikke like gøy lenger. Jeg syns det er så sjukt rart at vi ikke heller unner hverandre ting og løfter hverandre opp istedenfor å dra hverandre ned. Vi jenter ødelegger hverandre og det er faktisk også vi som legger press på hverandre både når det kommer til å prestere og i hvert fall når det kommer til utseende. Vi er crazy og dersom vi blir såret har vi som regel oss selv å takke fordi vi er en gjeng med jenter som er sjalu, som ønsker å se ut som andre, som ønsker å være en annen person, vi er seriøst noen drittunger i holdningene våre og det er nesten latterlig å se på. Hvor dumme er vi?

Heldigvis har Henrik og jeg det veldig bra! Jeg føler meg veldig heldig som har en gutt som han og jeg håper virkelig at flere der ute er som han for deres del. Jeg vet at selv om flere sender meg private meldinger om ting de mener Henrik gjør så stoler jeg på han. Noen tenker kanskje at jeg er naiv, men det er fakta, jeg stoler bare på han og det er slik det skal være. Henrik har ikke tinder så hvorfor skrive det til meg da? Jeg vil ikke være frekk heller, men det er kjempetrist og veldig irriterende i lengden. Tusen takk dersom dere prøver å være snille med å gi beskjed, men det er veldig merkelig å komme med slike utsagn om andre mennesker når faktaene ligger foran oss og ingenting stemmer med realiteten. Det er noen ganger vanskelig for meg å vite hva jeg skal tro.. derfor kan det å “tro noe” for også sende det til meg uten bevis være sårende og veldig lite troverdig.. Derfor har jeg lyst til å si at vi jenter burde stoppe med det der!! Vi burde heller være der for hverandre og se hverandre bli sterkere, det hadde gjort veldig mange ting bedre der ute. Og husk at du som prøver å ødelegge kun ødelegger for deg selv fordi en dag slår det tilbake og det er ikke gøy. Takk for meg.

DERFOR BLE VI SAMBOERE

Det er nok flere som lurer på hvordan vi gikk fra å være kjærester til å bli samboere på så kort tid og nå skal dere få svaret vårt. Vi har det helt enkelt utrolig bra sammen og det er ikke til å legge skjul på at hele grunnen til at vi ble samboere så kjapt er fordi vi elsker hverandre. Fra den dagen vi valgte å være kjærester har vi ønsket å bo sammen da vi i flere måneder før det hadde et avstandsforhold som var helt ok det også, men det var ikke noe vi ønsket å ha. Jeg visste at jeg skulle flytte til Bergen uansett om jeg bodde med Henrik eller ikke. Dette var noe jeg hadde (99% sikkert) bestemt meg for. Etter at vi møtte hverandre ble det helt naturlig for min del å flytte inn med han selv om vi ikke hadde vært kjærester lenge. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har alltid dømt mennesker inkludert meg selv som flytter inn tidlig med kjærestene sine. Hvorfor? Fordi jeg er dum og dømmende noen ganger og denne gang har jeg lært fordi jeg sitter i samme situasjon selv. Det er absolutt ingenting galt i å bo sammen med kjæresten etter en kort tid sammen, det er kanskje bedre?! For oss to har det vært helt fantastisk å flytte inn sammen. Da vet vi at vi får sett hverandre hver eneste dag, noe som er svært betydningsfullt for oss to og ikke minst et stor ønske fra begges sider.

Hvorfor skal man alltid høre på hva alle andre har å si? Jo – fordi man får gode råd av mennesker med erfaring, noe som igjen er veldig bra, men man skal lære og feile på egenhånd også. Det kan godt hende at ting ikke funker for meg og Henrik i fremtiden, men så har vi i hvert fall prøvd vårt beste da. Noen foreldre/voksne med erfaring ville nok da ha sakt “der ser dere, hva sa vi?”, men likevel er vi noen erfaringer rikere og jeg tror og håper at vi kommer til å vare evig. Om vi bor sammen eller ikke så har vi gjort akkurat det vi hadde lyst til som var det beste for oss to og forholdet vårt. Derfor, vi er samboere og vi begge digger det! Jeg tror det er viktig å unne andre mennesker godt, for det finnes ikke noe fasitsvar på når man burde flytte ut sammen. Eller jo, jeg syns at fasitsvaret er at man må gjøre de tingene som får oss til å smile og være glad – er det da å flytte inn tidlig sammen så do it.

Uansett, akkurat nå sitter jeg i sofaen hjemme og er på vei til å ta bilder av klær som skal selges på appen tise, så følg med der.

SI HEI TIL MIN NYE SAMBOER!!

WHAAAT?! Jeg tenker akkurat det samme som dere og dette er garantert noe dere ikke så for dere kom til å skje i nærmeste fremtid, det er jeg helt sikker på. For å være ærlig hadde ikke jeg heller det, men nå skjer det, litt spontant, men med veldig mye spenning og glede rundt det. Fy fader jeg føler meg heldig som skal få bo sammen med denne kjekkasen på ubestemt tid og forhåpentligvis over lang lang tid. Henrik og jeg er samboere dere!! Jeg har ikke ord! Den setningen der får meg til å få sommerfugler i magen, vi bor sammen!! Æææ.

Tiden flyr fra meg og dette har gått utrolig kjapt. Jeg vet at det er flere der ute som kommer til å syns at dette er altfor tidlig og tro meg – jeg er klar over det selv. Likevel er dette noe vi begge har lyst til og nå som muligheten er der velger vi å gå for den. Dere har kanskje fått med dere at jeg skulle flytte til Bergen? OG det føles helt topp. Bergen har lenge vært en by jeg trives godt i og det som er spesielt med Bergen er at jeg faktisk føler meg hjemme her. Det sto lenge mellom Bergen og Oslo, men etter et par besøk i Bergen var det ingen tvil om at det var her jeg skulle bo.

Etter at jeg ble kjent med Henrik tullet vi en del om å bo sammen i og med at jeg skulle flytte til Bergen. Aldri i min villeste fantasi hadde jeg trodd at det faktisk var det som kom til å skje nå med det første, der tok jeg rimelig feil. I utgangspunktet har jeg sett på flere leiligheter rundt omkring i Bergen og satt meg opp på visninger, men med min travle timeplan har jeg ikke tatt meg tid til å faktisk dra på visninger. Jeg vet at dersom jeg hadde bodd en annen plass en der Henrik bor hadde jeg uansett vært sammen med han omtrent hver dag. Så det at vi kan bo sammen løser den casen der. Det er så sjukt å tenke på at jeg har flyttet ut for første gang også blitt samboer med en helt fantastisk gutt. Jeg er jo veldig heldig da, syns jeg!

Henrik ville bo sammen med meg og jeg med han. Vi gleder oss i hjel til å vise dere huset, våre rutiner på ting og ikke minst hvordan vi er sammen –  vi kommer til å filme en del videoer til dere underveis, men det er ikke noe jeg kan love dere for øyeblikket da ting kommer til å bli hektisk fremover. Det er selvfølgelig noe jeg har kjempelyst til å gjøre, samtidig vil jeg at dere skal få se hvordan vi er sammen og alt det morsomme vi finner på.. jeg må kanskje bare sette av tid til det likevel? Hva tenker dere?

Uansett, jeg er overlykkelig og gleder meg til å ta dere med på denne reisen!