SVÆRT PROVOSERENDE TANKER

💭 Jeg gruer meg veldig mye til midten av august.. det er mye fordi det blir en helomvending i livet der jeg skal tilbake på skolebenken igjen. Det blir gøy å få utdanningen i boks, men det blir også veldig uvant å inkludere skole i hverdagen min igjen.

💭 I skrivende stund er jeg på et punkt i livet der jeg trives utrolig godt slik ting er ut i fra situasjonene.. det er utrolig deilig, men også utrolig skummelt. Forandringer kommer og går, noen ganger liker jeg det, mens andre ganger hater jeg det, og tro meg, jeg er redd for forandringer jeg ikke ønsker. Plis, bare la meg ha det bra slik jeg har det nå i lang tid fremover.

💭 I morgen skjer det noe jeg gleder meg så sykt mye til. Dette viser virkelig hvor sinnssykt kul jobb jeg har! For å si det sånn så tror jeg Henrik er ganske så sjokkert over hvor sykt det kommer til å bli imorgen fordi dette her gleder begges hjerter og det er også noe som kan komme godt med til dere. Såå, stay tuned. 

💭 Det har vært og er fortsatt veldig deilig å være på ferie med Henrik! Vi blir bare enda bedre kjent med hverandre og jeg er så sjukt glad for at jeg er kjæresten hans. Han er en utrolig bra gutt og hver eneste dag er en fest med han. Vi ler oss i hjel og har det egentlig bare dritfett sammen.

💭 Se hva jeg ble tagget i her om dagen.. jeg syns virkelig ikke at det der er morsomt. Etter mitt syn er dette en som virkelig har tråkket langt over streken på den typen “humor” han prøver å få frem. Det å filme seg selv hengende etter en ledning i taket som om at personen “skal henge seg” er for drøyt for at jeg skal ta på meg selvironien min og godta det. Jeg tåler mye og ser veldig ofte humoren i slike ting selv, men dette var ikke kult. Jeg vet at det innlegget om brillene var litt overdrevet, men det er faktisk noe jeg har holdt skjult og ikke vist til dere. Uansett så håper jeg at han finner noe annet å bruke tiden sin på å tulle med slike ting.

Sykt menneske.. uff.

JEG ER STOLT OVER KROPPEN MIN

Nå er hytteturen over for denne gang og jeg tenkte jeg skulle skrive litt om kroppen min og utviklingen den har hatt de siste ukene. Det er ganske merkelig å skrive om dette – fordi jeg vet at noen der ute blir sinte på meg da jeg skal være et sunt og godt forbilde.. jeg føler meg rett og slett veldig bra i min egen kropp og det er det svært få som godtar at andre gjør. Det å blogge om kosthold og trening er ikke lett skal jeg si dere og uansett hva jeg skriver er det noen som skal rette på meg eller komme med kommentarer som “pøh, forandring på to uker er tull”, men hvordan fader er det tull når resultatene er der? Jeg så forandringer på kroppen min etter å ha spist sunnere og trent hver dag i en uke allerede etter to uker. Resultatene kommer ganske kjapt skal jeg si dere og det er noe jeg er drit stolt over. Vet dere hvorfor? Fordi jeg føler meg bedre. Jeg kan nok ikke alt om trening og kosthold, men jeg har gjort noe riktig og vet dere en annen ting? Jeg veier akkurat det samme som det jeg gjorde for noen uker siden. Dette er fordi noe av fettet mitt har blitt til muskler og da veier det nok det samme. Derfor syns jeg ikke man skal henge seg så mye opp i vekt.

Grunnen til jeg skrev i starten av dette innlegget at det er flere som blir sinte på meg er fordi hver eneste gang jeg snakker eller poster bilder av trening, kosthold eller av kroppen min er det noen som skriker og slenger med leppene til meg. Kroppen min har vært veldig forskjellig det siste året alt etter hvordan jeg har hatt det og hvordan jeg har levd i hverdagen. Da jeg festet, spiste dritt og aldri trente ble kroppen også dårligere. Jeg ble fort sliten og jeg merket at jeg ikke var fornøyd med kroppen min i det hele tatt. Jeg har også vært i perioder der jeg har kjent på kroppspress fordi jeg har sett andre i bikini som jeg “ønsker” å se ut som. En periode var jeg tynn. Det er helt sjukt hvordan kroppen vår fungerer og hvordan den endrer seg med tiden. Noen ganger er det sunt å kjenne på presset, men det er ikke det når man ikke har det bra. Da jeg spiste mye og aldri trente kjente jeg så klart på kroppspresset gjennom å se andre i bikini, det var drit, men det gjorde meg også godt da jeg faktisk syns det motiverte meg til å trene og ikke minst – ha det gøy på trening -. 

Det jeg har vært lært av mine egne erfaringer er det å trene eller ikke, spise sunt eller ikke alt etter hva som gjør meg glad. Noen perioder har jeg ikke vært helt 100% fornøyd med kroppen min, men da har jeg vært glad og lykkelig selv om. Jeg spiste akkurat det jeg ville, trente aldri og levde livet. Det var supert for min del, men med tiden merket jeg at kroppen ikke hadde det så bra. Jeg hadde mye vondt i magen og livskvaliteten gikk ned. Dette gjorde at jeg startet med å trene igjen. Jeg spiste sunt også og det gjorde meg glad. Det aller viktigste er at vi gjør det som gjør oss selv glad og ikke la oss bli påvirket av presset. Jeg poster dette og bikinibilder fordi jeg er stolt over meg selv. Jeg er kjempestolt som elsker det å lære meg nye sunne oppskrifter, trene flere ganger i uken og har en kropp som er sunn og frisk, samtidig fin. Jeg vet også at jeg gjør feil mange ganger, men hva så?? Jeg er glad og jeg er så jævlig stolt over meg selv, kan ikke jeg da bare få lov til å lære av feilene istedenfor at alle andre skal slenge med leppene til meg? Prøv heller å se det gode i det jeg har gjort – fordi jeg prøver virkelig å være et godt forbilde med dette og vise at helse og kropp er viktig å ta vare på og at man skal føle seg vel i hver våre kropper. Man skal få lov til å være stolt! 

Jeg er et godt forbilde og om det er feil å skrive om kosthold der hundre andre skal rette på meg lurer jeg på hvordan denne forbannade verdenen kommer til å bli.

HENRIK ER ENDA AKTIV PÅ TINDER – FALSKE JENTER

Akkurat nå har jeg faktisk fått nok. Det finnes så sjukt mange irriterende mennesker der ute og vet dere hvem som irriterer meg mest akkurat nå? Jo, nå skal dere få høre, det er nemlig jenter generelt. For hvorfor i alle dager er noen jenter (og kanskje gutter) dumme og falske nok til å prøve å bevisst ødelegge forhold der ute? Det er så jævlig mange som ikke aksepterer OG respekterer at enkelte er kjærester. Jeg vet ikke om noen tenner på å ligge med rester eller “stjele” kjærester, eller om det er fordi de bevisst vil være stygge mot andre. Det kan også for all del være at noen ikke vet at enkelte personer er i et forhold, men likevel irriterer dette meg fordi nå har det skjedd vanvittig mange ganger på kort tid der jeg får tilsendt meldinger om at Henrik enda har tinder og er aktiv der. Jeg har også fått tilsendt at jeg må være forsiktig med han – og ikke minst møtt jenter på byen som bevisst prøver å ta på han, kysse han eller som slenger kommentarer når jeg er tilstede som “husker du meg ikke fra toalettet forrige gang?”.

Jeg vet at det gjelder det samme for Henrik, fordi det er ikke alle gutter som er like bedre skal jeg si dere og det er kjempedumt. Tenk om det er din type da som ligger å prøver seg på meg mens han er sammen med deg og vet at jeg har Henrik. Disse guttene finnes så tenk over hva dere driver med. La folk være i et forhold og ha det bra der, det finnes så jævlig mange andre der ute å ta av. Vi jenter burde være bedre en som så – fordi – karma is a bitch og er du en av de jentene som vet at du ødelegger forhold, ja, du kommer en dag til å få tilbake og da er det ikke like gøy lenger. Jeg syns det er så sjukt rart at vi ikke heller unner hverandre ting og løfter hverandre opp istedenfor å dra hverandre ned. Vi jenter ødelegger hverandre og det er faktisk også vi som legger press på hverandre både når det kommer til å prestere og i hvert fall når det kommer til utseende. Vi er crazy og dersom vi blir såret har vi som regel oss selv å takke fordi vi er en gjeng med jenter som er sjalu, som ønsker å se ut som andre, som ønsker å være en annen person, vi er seriøst noen drittunger i holdningene våre og det er nesten latterlig å se på. Hvor dumme er vi?

Heldigvis har Henrik og jeg det veldig bra! Jeg føler meg veldig heldig som har en gutt som han og jeg håper virkelig at flere der ute er som han for deres del. Jeg vet at selv om flere sender meg private meldinger om ting de mener Henrik gjør så stoler jeg på han. Noen tenker kanskje at jeg er naiv, men det er fakta, jeg stoler bare på han og det er slik det skal være. Henrik har ikke tinder så hvorfor skrive det til meg da? Jeg vil ikke være frekk heller, men det er kjempetrist og veldig irriterende i lengden. Tusen takk dersom dere prøver å være snille med å gi beskjed, men det er veldig merkelig å komme med slike utsagn om andre mennesker når faktaene ligger foran oss og ingenting stemmer med realiteten. Det er noen ganger vanskelig for meg å vite hva jeg skal tro.. derfor kan det å “tro noe” for også sende det til meg uten bevis være sårende og veldig lite troverdig.. Derfor har jeg lyst til å si at vi jenter burde stoppe med det der!! Vi burde heller være der for hverandre og se hverandre bli sterkere, det hadde gjort veldig mange ting bedre der ute. Og husk at du som prøver å ødelegge kun ødelegger for deg selv fordi en dag slår det tilbake og det er ikke gøy. Takk for meg.

DERFOR BLE VI SAMBOERE

Det er nok flere som lurer på hvordan vi gikk fra å være kjærester til å bli samboere på så kort tid og nå skal dere få svaret vårt. Vi har det helt enkelt utrolig bra sammen og det er ikke til å legge skjul på at hele grunnen til at vi ble samboere så kjapt er fordi vi elsker hverandre. Fra den dagen vi valgte å være kjærester har vi ønsket å bo sammen da vi i flere måneder før det hadde et avstandsforhold som var helt ok det også, men det var ikke noe vi ønsket å ha. Jeg visste at jeg skulle flytte til Bergen uansett om jeg bodde med Henrik eller ikke. Dette var noe jeg hadde (99% sikkert) bestemt meg for. Etter at vi møtte hverandre ble det helt naturlig for min del å flytte inn med han selv om vi ikke hadde vært kjærester lenge. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har alltid dømt mennesker inkludert meg selv som flytter inn tidlig med kjærestene sine. Hvorfor? Fordi jeg er dum og dømmende noen ganger og denne gang har jeg lært fordi jeg sitter i samme situasjon selv. Det er absolutt ingenting galt i å bo sammen med kjæresten etter en kort tid sammen, det er kanskje bedre?! For oss to har det vært helt fantastisk å flytte inn sammen. Da vet vi at vi får sett hverandre hver eneste dag, noe som er svært betydningsfullt for oss to og ikke minst et stor ønske fra begges sider.

Hvorfor skal man alltid høre på hva alle andre har å si? Jo – fordi man får gode råd av mennesker med erfaring, noe som igjen er veldig bra, men man skal lære og feile på egenhånd også. Det kan godt hende at ting ikke funker for meg og Henrik i fremtiden, men så har vi i hvert fall prøvd vårt beste da. Noen foreldre/voksne med erfaring ville nok da ha sakt “der ser dere, hva sa vi?”, men likevel er vi noen erfaringer rikere og jeg tror og håper at vi kommer til å vare evig. Om vi bor sammen eller ikke så har vi gjort akkurat det vi hadde lyst til som var det beste for oss to og forholdet vårt. Derfor, vi er samboere og vi begge digger det! Jeg tror det er viktig å unne andre mennesker godt, for det finnes ikke noe fasitsvar på når man burde flytte ut sammen. Eller jo, jeg syns at fasitsvaret er at man må gjøre de tingene som får oss til å smile og være glad – er det da å flytte inn tidlig sammen så do it.

Uansett, akkurat nå sitter jeg i sofaen hjemme og er på vei til å ta bilder av klær som skal selges på appen tise, så følg med der.

SI HEI TIL MIN NYE SAMBOER!!

WHAAAT?! Jeg tenker akkurat det samme som dere og dette er garantert noe dere ikke så for dere kom til å skje i nærmeste fremtid, det er jeg helt sikker på. For å være ærlig hadde ikke jeg heller det, men nå skjer det, litt spontant, men med veldig mye spenning og glede rundt det. Fy fader jeg føler meg heldig som skal få bo sammen med denne kjekkasen på ubestemt tid og forhåpentligvis over lang lang tid. Henrik og jeg er samboere dere!! Jeg har ikke ord! Den setningen der får meg til å få sommerfugler i magen, vi bor sammen!! Æææ.

Tiden flyr fra meg og dette har gått utrolig kjapt. Jeg vet at det er flere der ute som kommer til å syns at dette er altfor tidlig og tro meg – jeg er klar over det selv. Likevel er dette noe vi begge har lyst til og nå som muligheten er der velger vi å gå for den. Dere har kanskje fått med dere at jeg skulle flytte til Bergen? OG det føles helt topp. Bergen har lenge vært en by jeg trives godt i og det som er spesielt med Bergen er at jeg faktisk føler meg hjemme her. Det sto lenge mellom Bergen og Oslo, men etter et par besøk i Bergen var det ingen tvil om at det var her jeg skulle bo.

Etter at jeg ble kjent med Henrik tullet vi en del om å bo sammen i og med at jeg skulle flytte til Bergen. Aldri i min villeste fantasi hadde jeg trodd at det faktisk var det som kom til å skje nå med det første, der tok jeg rimelig feil. I utgangspunktet har jeg sett på flere leiligheter rundt omkring i Bergen og satt meg opp på visninger, men med min travle timeplan har jeg ikke tatt meg tid til å faktisk dra på visninger. Jeg vet at dersom jeg hadde bodd en annen plass en der Henrik bor hadde jeg uansett vært sammen med han omtrent hver dag. Så det at vi kan bo sammen løser den casen der. Det er så sjukt å tenke på at jeg har flyttet ut for første gang også blitt samboer med en helt fantastisk gutt. Jeg er jo veldig heldig da, syns jeg!

Henrik ville bo sammen med meg og jeg med han. Vi gleder oss i hjel til å vise dere huset, våre rutiner på ting og ikke minst hvordan vi er sammen –  vi kommer til å filme en del videoer til dere underveis, men det er ikke noe jeg kan love dere for øyeblikket da ting kommer til å bli hektisk fremover. Det er selvfølgelig noe jeg har kjempelyst til å gjøre, samtidig vil jeg at dere skal få se hvordan vi er sammen og alt det morsomme vi finner på.. jeg må kanskje bare sette av tid til det likevel? Hva tenker dere?

Uansett, jeg er overlykkelig og gleder meg til å ta dere med på denne reisen!

FUCK CANCER & DÅRLIGE NYHETER

Reklame | NELLY

TOPP BIK BOK | BUKSE HER

Hei igjen dere.. jeg har en litt trist nyhet å komme med til dere igjen. Jeg vet ikke om dere fikk med dere dette innlegget hvor mammas kropp/immunforsvar ikke var i stand til å ta i mot en ny runde med cellegift? I hvert fall, vi måtte vente noen dager for å se om immunforsvaret gikk opp igjen noe det ikke gjorde, dessverre..

Det fikk sine konsekvenser og nok en skuffet mamma ble lei seg over at kroppen ikke er klar for cellegiften. Fyfader for en sterk dame altså. Hun er så vanvittig sterk og det er nesten fint å se henne gråte en gang i blant for man har faktisk lov til å være skuffet og lei seg av og til. Hun er jo så sterk hver eneste dag.. derfor er det fint å se litt tårer også når ting ikke er helt okei. Jeg merker veldig ofte at hun som mamma vil vise hvor sterk hun er.. Man må huske på at de som har fått påvist kreft ikke har det så veldig fett om dagen selv om de er flinke til å vise hvor sterke de er.

Denne gang ble faktisk ikke mamma så lei seg som det hun ble for en uke siden da legene fortalte at kroppen ikke var helt klar enda for mer cellegift. Som hun sa til meg i går “jeg var mer skuffet første gang de sa til meg at jeg ikke fikk ta cellegift – det kom som et sjokk for meg med tanke på at jeg hele tiden har vært sterk nok og kroppen har vært klar til å ta den. Denne gang er det bare dumt, men jeg fikk ikke det store sjokket som jeg fikk forrige uke”. Selv om skuffelsen er der og ønsket etter å få cellegiften også er der, er det ikke noe mer vi kan gjøre en å håpe på at kroppen bygger seg opp og gjør seg klar til enda en fight på mandag som kommer. Jeg ber til alt som finnes om at mamma får tatt cellegiften sin på mandag. Det er tungt å se henne slik og det gjør jævlig vondt å vite at de forbanna kreftcellene ikke får den giften de skal ha for å dø. 

Det er en del som lurer på hvordan jeg har det om dagen og det skal sies at jeg er svært forbanna. Jeg er dritsur og lei meg hele tiden og jeg tror hele grunnen til dette er frustrasjonen min over at hun ikke kan få cellegiften sin som dreper kreftcellene. Cellegiften er selvfølgelig en rutine og en trygghet for mamma. Det er også noe hun forbereder seg mentalt på for hver gang hun skal ta den, men det er faktisk også en trygghet for meg. Det at mamma får medisinen sin og får den hjelpen hun skal ha er viktig. Legene er utrolig flinke og det er en grunn til at de ber henne vente noen dager med en ny runde med cellegift. De vil hennes beste og de vet også at de bryter hele kroppen hennes ned og ikke minst ødelegger den dersom de gir henne cellegiften nå. Takk Gud for det, men jeg er likevel svært frustrert. Noen ganger klarer jeg ikke å beskrive hvorfor jeg er sint, det bare er der som et sår som aldri gror..

MAMMA SVARER PÅ SPØRSMÅL #1

Hvordan er det å høre at andre dør av kreft også har du det selv?
Det er trist når man hører at andre dør av sykdommen man selv har, men det som er mest vanskelig med kreften er når man kommer så langt, når man er på lindrende før man dør at det er et stykke der med mye lidelser og mye vondt. Det å få lov til å velge hvordan man skal få avslutte livet er viktig for meg. Jeg er for at man individuelt skal få velge at nå er det slutt. Jeg syns det er vondt at man er så neddopet og har det så vondt med mye smerter. Jeg er ikke redd for å dø.

Liker du kjæresten til Ingrid? Altså Henrik.
Ja, han er svært koselig han!

Heiet du på Henrik i årets sesong av Paradise Hotel? (Håper du blir frisk).
I år har jeg faktisk ikke fulgt med på Paradise Hotel. Jeg føler at det egentlig er et program for mennesker som er yngre enn meg. I fjor fulgte jeg med fordi Ingrid var med og det var vel egentlig hele grunnen.

Har du parykk og bruker du den?
Jeg har parykk, men bruker ikke parykk i det hele tatt. Det har jeg vel egentlig aldri gjort og syns det var greit å gå uten. Parykken var varm og i fjor sommer var det utrolig varmt, da foretrakk jeg heller å gå skallet. Jeg følte meg vel skallet og syns man skal føle seg fin slik. Det var luftig og greit, samtidig sparte jeg penger på hårprodukter og klipp, haha. Sminke var en ting jeg likte å bruke da jeg var skallet, jeg tatoverte øyenbryn da jeg mistet mine og for å ramme inn ansiktet. Klær med sterke farger likte jeg også veldig godt.

Hvordan reagerte du når du fikk vite at du hadde kreft?
Jeg ble stresset fordi jeg holdt på med ferielistene mine på jobben. Jeg var kjempestresset faktisk. Også tenkte jeg “fysøren, jeg som har sluttet å røyke”. 

Når skal jeg få møte deg? (Julie Grindbakken)
Kommer snart til Bergen, vi sees da!

Hva er du mest skuffet over at Ingrid har gjort?
Det må være når hun er sint og sur – og slenger med munnen. Samtidig er det godt at hun får ut frustrasjonen en plass som da er hjemme og ikke andre steder. Det tror jeg er lurt.

Hva syns du om at Ingrid var med på Paradise Hotel?
Det er helt greit å være med på et reality tv, men jeg syns det har vært rart i ettertid å lese på bloggen hennes og Instagram hvor mye det bringer med seg av positive og negative ting. Jeg hadde aldri trodd at det skulle være så mye vondt og dritt på nettet, det er mye stygt der ute – og MYE fint, men jeg er mest oppgitt over hvor mye det har skapt for henne i ettertid. Skal man få lov til å bli hatet fordi man har vært offentlig? Det er tøft å lese stygge ting som blir sagt om min egen datter, jeg har bare henne som datter og det er nok en morsfølelse. I ettertid var det helt greit at hun var med på Paradise Hotel.. 

Hva syns du om at Ingrid og Henrik er sammen?
Det er koselig det! Godt at han bor i Bergen slik at Ingrid må flytte litt på seg og slik at jeg får litt pusterom. Jeg syns rett og slett det er koselig at de har funnet hverandre, han er en snill og en svært koselig gutt.

Har du møtt Henrik i virkeligheten?
Ja det har jeg.

Hvor mange år er du?
Jeg er 49 år, født i 1970.

Hvordan var det å fortelle til familien din/Ingrid at du hadde kreft?
Jeg lå på sykehuset og hadde fått beskjeden av legene. Han eldste broren til Ingrid (Andrè) og pappaen hennes samlet alle hjemme hos min mor, Ingrid sin mormor. Jeg lå fortsatt på sykehuset. Ingrid var i Oslo under innspilling av kollektivet og fikk da telefon fra oss her hjemme..

Hvordan var det uten Ingrid når hun var i Mexico på innspilling i 2 måneder?
Det var rent og ryddig, jeg hadde hele bade for meg selv og mindre vask å ta meg av, haha, fantastisk! Neida, jeg savnet henne også utrolig mye. Jeg var vant til å snakke med henne hver dag og det var uvant å ikke få lov til å snakke med henne i det hele tatt. Samtidig var det litt gøy å ikke høre fra henne – da visste jeg nemlig at hun hadde kommet langt i spillet, noe som var spennende for oss her hjemme.

Hvordan var Ingrid som ungdom?
Hun var flink i fotball og flink på skolen! Stort sett snill og grei. Veldig opptatt av klær og sminke – OG gutter.

Har du sett henne kline med en gutt før?
Ja, det har jeg!

Hvordan reagerte du da Ingrid sa at hun skulle være med på PH?
Jeg syns egentlig at det var ganske rart.. før denne beskjeden sa jeg til henne at hun måtte leve livet, finne på ting også da hun kom hjem og fortalte at hun skulle være med på PH ble det en stor kontrast for meg. Jeg var også bekymret for om hun ville passe inn i et reality tv i utgangspunktet. Det var liksom ikke det jeg helt så for meg. Var hun typen til det? Samtidig tenkte jeg drit i, det er en sjanse man får og hvorfor ikke være litt crazy? I dag slik som livet mitt er nå syns jeg at det er helt greit å være litt crazy, sprø og vågal, det betyr ikke at man trenger å skrike høyest på tv, men at man lever i nuet og er spontan og ser gleden i ting, man er kun ung en gang.

Hva er det verste med å vite at man ikke kan bli helt frisk?
Det verste med å vite at man ikke kan bli helt frisk er alt man går glipp av. Det er absolutt det verste. Uff.

Hva syns du om at Ingrid hadde sex på tv?
Kunne godt ha vært uten det ja.. 

Hva er det aller beste med Ingrid?
Det beste med henne er vanskelig å sette ord på. Hun er livlig, kosete, spontan og flink til å gi komplimenter, flink til å stille opp i forhold til sykdommen og er der på sykehuset. Det er mye som er bra med henne og som mor klarer man nok ikke helt å sette ord på det vakre man har, alt man vet er at det er dyrebart.

PERSONLIGE TANKER FØR LEGGETID

💭 Hver eneste kveld når jeg ikke er i Bergen ligger jeg å tenker på hvor mye jeg savner Henrik og hvor heldig jeg er som har en så god og ikke minst snill kjæreste. Det er ingen selvfølge her i livet at man finner en kjæreste som er snill, noen vil nok også oppleve å aldri finne kjærligheten, derfor føler jeg meg faktisk heldig hver eneste dag. Avstandsforhold er noe dritt og jeg er evig takknemlig for at FaceTime finnes i disse dager. Vi bruker det omtrent hver eneste kveld og herregud så koselig det er å se hverandre på FaceTime hele kvelden, om ikke gjennom natten.

💭 Livet er så altfor kort og urettferdig! Det er så ufattelig viktig for meg å få dere til å innse at livet ikke er noen garanti og at det er viktig å ta vare på de menneskene rundt oss. Forrige uke var tung for min del og ikke bare en jente, men den sterkeste jenta jeg kjenner forlot oss og jeg savner henne så sårt. Amalie heter hun og i dag er hun mitt forbilde. Ta godt vare på alle de rundt dere, savnet er sårt, men minnene er gode. Jeg har lyst til å snakke litt mer om dette i et eget innlegg da Amalie hadde noen ønsker før hun forlot jorden. Jeg savner henne og jeg skulle så veldig gjerne ha sett og fått snakket med henne igjen.

💭 Den siste tiden har jeg tenkt veldig mye over trening og hva jeg spiser. Er det en ting jeg er veldig flink til så er det å trene og spise sunt i perioder. Jeg vet med meg selv at jeg vil dra på trening, men når jeg ikke har gode rutiner i hverdagen sliter jeg ordentlig. Gleder meg til å flytte!

💭 Hvordan vasker jeg klær? Herregud. Tenk det.. jeg kan det ikke. Jeg er 22 år og kan ikke vaske mine egne klær. Det er drit flaut, men også en ting jeg gleder meg til å gjøre selv. 

💭 I dag lanserte de hvem som skal være med i bloggerne og jeg er kjempestolt over Sofie som skal være med! Det blir veldig spennende og jeg er sikker på at flere der ute kommer til å syns det er utrolig gøy å kunne følge med på hennes, Morten og Celine sin hverdag – jeg gleder meg og ser virkelig frem mot en ny sesong av bloggerne!

💭 Det er en ting vi er nødt til å snakke om og det er hvor lett påvirket man kan bli av andre mennesker. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er lett påvirkelig og at jeg faktisk blir påvirket gjerne etter en samtale eller to. Dette vil jeg faktisk si er en av mine svakheter da jeg gjennom flere år føler at flere har brukt meg og vært fullt klar over at jeg er lett påvirkelig. Dette har veldig ofte skjedd i sammenhenger der andre mennesker sier noe til meg også gjør jeg det. Jeg er ikke dum, noen ting holder jeg meg helt borte i fra, men det er trist å se hvor enkelt noen bare har klart å få meg til å tenke stygt om andre, eller gjort ting jeg egentlig ikke er like komfortabel med kun fordi de påvirker meg til det. I veldig mange år har denne påvirkningen gjort at jeg har levd med mye dårlig samvittighet. For alt. Jeg fikk dårlig samvittighet selv om jeg ikke hadde gjort noe galt. Jeg fikk også dårlig samvittighet da noen andre gjorde noe galt fordi på en eller annen dum måte klarte andre å få meg til å få en skyldfølelse og påvirke meg. Det er helt grusomt å tenke – derfor vil jeg si til dere at dere skal av og til være litt forsiktige med hva dere sier eller får andre mennesker til å gjøre til deres egen fordel. Noen menneskers liv kan bli totalt ødelagt av det og man vet aldri når det går langt nok inn i et menneske før det er for sent.

💭 Fyfader det er lenge siden jeg har drukket jordbærmelken fra tine. Det er noe jeg elsker, men som jeg ikke har hatt særlig lyst på etter at jeg var syk og drakk det. I morgen skal jeg virkelig ut å kjøpe meg det igjen, haha. Det er drit teit, men også utrolig digg.

HAN FIKK MEG TIL Å SLUTTE

Hvem hadde noen gang trodd at jeg kom til å si dette? Ikke jeg i hvert fall, Fyfaen. Unnskyld ordspråket, men dette er faktisk helt utrolig og svært surrealistisk. JEG HAR SLUTTET Å SNUSE. Whaat?! Dette er noe jeg aldri hadde trodd kom til å skje før jeg eventuelt ble gravid en dag i fremtiden. I utgangspunktet har jeg aldri sett helt vitsen med å faktisk slutte om dere skjønner? Noen bruker penger på godteri, andre på Pepsi Max og jeg på snus – noe som ikke skjer lenger. Hahaha. Det er så sinnssykt, dere aner ikke hvor stort det er for min del og hvor mye bedre jeg føler meg. Tennene mine er mye penere og det ligger ikke snus saft mellom, det lukter ikke på samme måte og jeg ser ikke “stygg” ut lenger som har den snusleppa alle snakker om og snakket om i fjor da jeg var på PH.

Dere lurer nok på hvorfor jeg sluttet i det hele tatt, da jeg ikke så noen vits i det fra før av? Også lurer dere nok også på hvordan jeg har klart å ikke snuse på 12 dager allerede. Ææ, jeg smiler så sinnssykt bredt om munnen når jeg skriver at jeg har sluttet, jeg er dritstolt over meg selv. Uansett, jeg sluttet fordi Henrik har en svært god innflytelse på meg. Han fikk meg til å slutte ved å være 100% ærlig med meg og si at han ikke syns det var fint. I tillegg nektet han å kysse meg mens jeg snuste. Han syns det er unødvendige penger og det er helseskadelig, noe han ikke vil at jeg skal utsette meg selv for. Han har faktisk ikke toleranse for snus og det er ikke slik at han hater folk som snuser, men han syns verken det er tiltrekkende eller noe særlig fint. Dette er jeg faktisk helt enig i og da Henrik kastet snusboksene mine rundt omkring, ut vinduene, ut hotellrommet, i bosset og kastet papirbiter oppi, og spyttet oppi snusboksene mine fikk jeg rett og slett nok. Det er ikke slik at han er frekk som gjør dette syns jeg – han er bare god og snill som får meg til å slutte og dette er vel en av grunnene til at jeg faktisk klarte det. Det er utrolig kjipt å betale 90kr for en boks med snus som varer i en til to dager for også miste hele den nye boksen på grunn av Henrik som kaster den i skjul, haha. 

Han spurte meg om han skulle slutte å kaste snusene mine og bare la meg fortsette, men det var uaktuelt for min del. Jeg elsker bestemte gutter, spesielt gutter som vet hva de vil og når han ikke syns noe om snus, hva er da vitsen med at jeg gjør det? Digger at han fikk meg så irritert at jeg ga opp hele snusen. For en gutt.

Såå jeg har sluttet å snuse. Det var dritvanskelig den første uken skal jeg si dere. Flere av vennene mine gjør det og når man er sammen med de og de putter en snus under leppa er det ikke like fett å sitte der mens man prøver å slutte. Det jeg gjorde og som har funket for min del er å putte en tyggegummi under leppa. Jeg går konstant med tyggis på meg slik at jeg kan putte det under leppa dersom jeg blir fristet. I tillegg drikker jeg mye drikke med smak.. som appelsinjuice, iste, saft og slikt, bare for å hindre suget etter å snuse. De som snuser vet hvor deilig det er å snuse etter hvert måltid, her sleit jeg ordentlig. Tyggis funker her også!! Seriøst, en tyggis under leppa og heller drikke noe søtt er så verdt det. Det som også har motivert meg er det å bevise til Henrik at jeg klarer ting jeg bestemmer meg for, men også å følge med på appen slutta som teller dager man har vært snusfri og som viser hvor mye penger man har spart og hvor mye dritt man ikke har utsatt kroppen vår for som vi pleier å gjøre når vi faktisk snuser.

Jeg er så jævlig stolt over meg selv. Klarer jeg dette så klarer du det også, mat hode med at det er enkelt, sverger på at man klarer å slutte dersom man er mentalt klar for det og ikke lar seg selv lure.

EN DAG FYLT MED TÅRER

Jeg har lyst til å oppdatere dere angående mamma. Det er utrolig lenge siden og det er flere som spør meg daglig om hvordan det går med henne. Jeg husker ikke nøyaktig når jeg skrev om henne sist og derfor kommer det en oppdatering nå. Mamma har fortsatt eggstokk kreft med spredning. Hun må gå på cellegift for å holde kreften stabil eller for å bedre den, men det er vanskelig da kreften hennes er så aggressiv som den er. Det gjør så forferdelig vondt å vite at hun enda går på cellegift. I utgangspunktet skulle kroppen hennes ha vært uten cellegift nå over en lang periode på gjerne flere måneder – den skulle faktisk ha klart å holde seg stabil nok på egenhånd uten cellegift, men etter 2-3 måneder – etter å ha brukt cellegift fast hver 3.uke fikk hun tilbakefall. Denne gang var det på tide å prøve en ny cellegift og må man prøve en ny type cellegift kommer det også nye bivirkninger som følge av giften.

Før hver gang hun tar cellegift må hun ta blodprøver for å sjekke om kroppen er klar for en ny runde med en så sterk gift som det cellegift er. I tillegg sjekker de noe som heter kreftmarkør for å hele tiden oppdatere seg på om kreften er stabil, blir verre eller havner ned mot normalen. Har man under 50 på denne blodprøven er man “normal” som de som ikke har kreft. Da mamma tok denne blodprøven for et par dager siden var kreftmarkøren CA125 på 60. Det er helt sinnssykt bra og det er faktisk nesten nede i normalen. Det som er viktig å huske på er at denne kan svinge kraftig fra uke til uke og man vil følelsesmessig også svinge i humøret. Legene var svært fornøyde med dette og det samme var mamma.

For to dager siden opplevde mamma å kanskje få sin første “skuffelse” av cellegiften, i og med at hun tidligere har hatt lite bivirkninger + gode effekt av cellegiften. Mamma fikk ikke lov til å ta cellegiften sin for to dager siden. Kroppen er ikke klar og immunforsvaret hennes er ikke helt der det skal være. Hun må derfor vente et par dager for også ta nye blodprøver og håpe at immunforsvaret henger med til å kjempe en runde til med cellegift.

Dette er utrolig tungt for mamma og jeg så på hele henne da vi var inne på sykehuset og denne beskjeden kom hvor skuffet hun ble over å ikke få ta cellegiften. Hun sa til meg at når man tar så ofte og så tunge behandlinger er det en trygghet å få giften når man skal. Man vet jo at kreftceller trenger gift for å bli drept. Hun innstiller seg mentalt på å ha mange timer med gift i kroppen hver eneste gang hun skal få cellegift og når det ikke går som planlagt kommer realiteten krypende inn under huden og dette tok rett og slett knekken på henne. Mamma har det ikke helt bra, selv om hun føler seg frisk som en fisk. Når kroppen hennes ikke “orker” på samme måte som hode hennes blir man selvfølgelig skuffet, for hadde dette vært mamma sitt valg hadde hun uten tvil klart å tatt cellegiften sin.

Hun sa også en ting som var forferdelig vond å høre: “hvem faen vil dø, Ingrid?”. Jeg forstår henne, stakkars mamma. Hun er ikke redd for å dø, men redd for å ikke få lov til å delta i minner som kommer i fremtiden og det gjør utrolig vondt. Heldigvis gir vi ikke opp og det finnes mange ulike måter å klare seg gjennom denne kreften på – vi skal klare dette.

Hun sier også at hun har klart å glede seg over de gode resultatene som at kreftmarkøren har gått ned til 60 og det viktigste er å få cellegiften utsatt når kroppen hennes trenger pause. Hun sier at de som er sykere må ha cellegiften før henne i og med at hun må vente en uke også er det pinse oppi det hele. Hvem trenger det mest?.. 

Mamma syns det er vanskelig å takle dette med sitt eget immunforsvar. Hun sier veldig ofte at hun ikke har smerter og at hun føler seg og ser frisk ut. Dette tror jeg på, fordi hun ser frisk ut og hun oppfører seg frisk. Knekken kom da hun dro inn på sykehuset for to dager siden for også få beskjeden om at beinmargen hennes er svekket og immunforsvaret er dårligere.. Hun sier at hun nesten føler seg litt egoistisk, fordi hun har alltid fått tatt cellegiften når hun skal og har aldri måtte ha utsatt det tidligere, men denne gang sa kroppen ifra om at den trenger mer tid til å hente seg inn igjen.

Livet går opp og ned. Cellegiften har faktisk en god virkning på henne og det er vel det viktigste? I tillegg har hun ikke vondt og føler seg frisk noe som er enda bedre. Jeg er i hvert fall stolt over henne og syns at hun takler hele sykdomsprosessen på en måte jeg skulle ønske flere gjorde – hun er et forbilde.