HJEM KJÆRE HJEM.. DU HAR VÆRT SAVNET.

Det er nok noen som har fått med seg hvor jeg befinner meg akkurat nå gjennom Instagram og det er absolutt en grunn til at jeg dro hjem til Stavanger alene denne helgen. For to måneder siden (ca.) flyttet jeg til Bergen og tok et valg om å starte studiene mine i en helt ny by til høsten. Livet mitt snudde ganske kjapt og fra det å bo oppi familien min til å nesten ikke kunne se de lenger var en svært stor overgang for meg og det er det fortsatt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det føles nesten litt sårt til tider og noen ganger setter jeg virkelig et spørsmålstegn rundt dette her med flyttingen, om det faktisk var så lurt? og om jeg burde ha hørt på noen av dere som sa det var for dumt å flytte fra familie og mamma spesielt. Selv om det føles som et anger av og til er det ikke det, jeg angrer ikke i det hele tatt fordi akkurat nå på denne tiden her kan jeg klappe meg selv på skulderen for å ha lært hvordan man skal stå på egne bein og det hadde jeg aldri gjort dersom jeg ikke flyttet. I tillegg får jeg se, ta på og snakke med Henrik hver eneste dag, jeg vet.. klisje, men det er sant. Han gjør dagene mine svært positive og det er verdt å bo i Bergen selv om jeg savner hjemme av og til. 

Uansett, jeg sitter i den gamle sengen min hjemme hos mamma og pappa mens jeg blogger, tar regnskap og svarer på mailer. Det er det jeg bedriver tiden min med og det føles digg. Hva ellers skal jeg gjøre? Trene? ja, det kommer om en times tid, men før det hadde jeg lyst til å fortelle dere hvorfor jeg er her selv om dere kanskje kan tenke dere til det. Jeg savner familien min og i dag feiret tantebarnet mitt Norah 8 år. Jeg har droppet for mye familie og vennetid det siste året og merker at jeg ofrer hva som helst for å få tid sammen med de akkurat nå, så jeg dro fra han. Henrik må dessverre jobbe i morgen og kunne derfor ikke være med denne gang, likevel føles det litt digg, men også litt uvant. Vi har vært sammen hver eneste dag i siden vi flyttet inn og det at jeg nå dro er ganske ubehagelig selv om tiden jeg har med familien min nå er svært koselig og litt alenetid skal man vel ha?

Jeg er veldig forelsket og merker hvor mye jeg har lyst til å være sammen med Henrik. Det er ikke gøy å være borte fra han og jeg krysser fingrene mine for at han kommer hit imorgen til meg! Noen syns nok at jeg er teit som “klager”, men følelsene mine er så sterke at .. Jo jeg kjenner hvor drit det er og da klager jeg litt, hehe. Hmm.. ellers så skal jeg som sagt komme meg på trening, noe jeg aldri hadde orket å gjøre for flere uker siden. Jeg er stolt over meg selv jeg og det håper jeg dere også er av og til (hele tiden), så vi snakkes. <3