Alene i Mexico

Jeg vil bare starte med å si at ting er ikke alltid like morsomt som man tror. I mitt tidligere innlegg har jeg skrevet litt om hvordan jeg opplevde tiden før avreisen ned til Mexico. Det skjer noe med deg når man legger ut på en reise man ikke vet noe om. Alt jeg visste var at jeg hadde signert kontrakten og var klar for å være en av deltagerne i Paradise Hotel sesong 10. 

Starten på reisen begynte på Sola flyplass 9.januar, jeg var spent og gledet meg svært mye til å starte på et nytt eventyr. Det er ikke så mange som vet det, men jeg sliter veldig med flyskrekk. Hver gang jeg setter meg på et fly begynner jeg å kaldsvette og blir veldig nervøs. Jeg vet at det ikke er rasjonelt, jeg vet at det er større sjans for å bli truffet av lynet enn å dø i en flyulykke…men likevel så kjenner jeg på redselen fordi det er jo ute av min kontroll med en gang jeg setter meg på det flyet.
Med angsten for å fly alene satte jeg meg likevel på flyet som skulle fra Stavanger til Oslo. Ved ankomst på Gardermoen ble jeg møtt av en deltageransvarlig, de deltageransvarlige er de som er ansatt for å passe på oss der nede. Min deltageransvarlig tok meg veldig godt i mot, vi spiste lunsj og jeg fikk sjekket inn på Gardermoen Airport Hotel. I utgangspunktet har jeg aldri sovet på et hotell alene før og var litt skeptisk. Inne på hotellrommet fikk jeg en telefon samt en goodiebag fra Triana med bikinier fra hennes nye kolleksjon. Telefonen jeg fikk da er den telefonen som av og til vises på tv som kun kan brukes til å ta bilder og videoer med. Natten på hotellet var lang. Jeg ble bare enda mer spent og redd fordi jeg visste at imorgen ventet en lang reise foran meg. 

Turen videre gikk til Amsterdam. I Amsterdam fikk jeg panikk og ble svært engstelig for hvordan jeg skulle klare å ta neste fly alene. Jeg visste at flyet til Mexico City ville ta ca. 12 timer! Heldigvis hadde jeg løpende kontakt med en av de deltageransvarlige på telefon slik at de kunne hjelpe meg med å finne rett gate osv. Jeg hadde fortsatt min egen telefon på flyreisen nedover i tilfelle det skulle skje noe, dermed kunne jeg også holde kontakten med familie og venner på tur ned, noe som var viktig for meg. Flyturen fra Amsterdam til Mexico gikk overraskende bra og da jeg landet i Mexico kjente jeg på stor mestringsfølelse, jeg hadde flydd verden rundt helt alene! 

Det siste flyet jeg skulle ta var fra Mexico City til Puerto Vallarta. I Puerto Vallarta ble jeg møtt av en meksikansk sjåfør som skulle ta meg med til et hotell jeg måtte være på før innsjekk. Ikke snakket han engelsk og ikke kunne vi bruke tegnespråk siden han tross alt måtte se på veien når han kjørte, likevel var det en fin tur – vi hørte på meksikansk musikk og jeg ga han en snus til turen. Meksikaneren, selv om han ikke kunne engelsk, visste dog hvor jeg skulle og fikk meg trygt dit. Igjen skulle jeg sove alene på et hotell, denne gangen i ødemarken i Mexico. Første dagen i Mexico var tøff, jeg måtte ringe og si hadebra til familie og venner før produksjonen dro inn telefonen min. Siden jeg nå måtte klare meg på egenhånd frem til innsjekk fikk jeg noen hundre pesos (valuta i Mexico) til å kjøpe meg mat og drikke i dagene fremover. Tiden gikk utrolig sakte selv om jeg var på et fint hotell med god mat, basseng, strand og show på kveldene. For at tiden skulle gå lå jeg omtrent hele dagen i solsengene ved stranden hvor jeg tenkte på alt fra familie og venner til Paradise Hotel. Etter å ha hørt på meksikanere snakke spansk i flere timer og dager har jeg satt meg et mål i å lære spansk. Det er utrolig vanskelig å forklare hvordan det var å være alene på et hotell i Mexico. Det var helt jævlig, men samtidig var det spennende og ikke vite når og hvordan jeg skulle sjekke inn. Det å ikke kunne snakke med noen på engelsk, sove og våkne opp alene, spise alle måltider alene og få tiden til å gå, var helt jævlig. Jeg fikk besøk av forskjellige deltageransvarlige hver eneste dag, men allerede i det de gikk fra hotellet var det like ensomt igjen. Å sitte der i dagesvis helt uten kontakt med omverdenen å bare vente, det var mildt sagt utenfor komfortsonen min.

Etter noen dager begynte det heldigvis å skje noe, jeg skulle spille inn vignetten (portrettvideoen) min. Dette er en dag jeg aldri kommer til å glemme. Filmingen foregikk på et nydelig hotell og alt av opplegget handlet kun om meg. Ikke for å være egoistisk, men hvor gøy er det ikke å få en hel dag alene til å bli filmet og tatt bilder av? Hele dagen brukte vi på å filme fra forskjellige vinkler, forskjellige steder og det var skikkelig kult når vi kom hjem og jeg endelig fikk sett resultatet. Jeg må bare berømme de som jobber rundt produksjonen for alt er så gjennomført profesjonelt og resultatet ble skikkelig kult.

Dagene gikk og endelig var det tid for innsjekk, endelig skulle jeg sjekke inn. Jeg overlevde jo uken og var med det ett skritt nærmere en premie på 500.000 kr. Så får dere vente å se hva som skjer videre, håper dere koser dere videre og at dere ser alle episodene denne uken! 
 


Hotellet hvor jeg spilte inn min portrettvideo.


Utsikten fra hotellrommet. 


Dette bildet er tatt rett før innsjekken min, da jeg så hotellet for første gang. 

Bildene er tatt med telefonen jeg fikk utlevert av TV3, og kvaliteten er deretter mobilstandard. 

xoxo
Ingrid 

 

Det som ikke kom med på TV

I dette innlegget tenkte jeg å fortelle litt om hvordan jeg opplevde min første uke inne på Paradise Hotel. Den første uken min var en ganske heftig uke som inneholdt mye drama, det hele endte jo (som dere vet) med at Ine og Carl Aksel måtte sjekke ut. 

Det var flere ting som ikke kom med på tv. Det jeg ble mest overrasket over å se fra denne uken var at det var klipt bort flere samtaler jeg blant annet hadde med Carl Aksel og Isabel. Før Pandoras på onsdagsepisoden lovte jeg faktisk Carl og Isabel at jeg skulle gi min stemme til Ine på blomsterseremonien. Samtidig hadde jeg også lovet Erik og Leo at jeg skulle stemme på Leo. Det jeg var bekymret over var at jeg skulle bli fremstilt som en løyner i min andre episode (haha). Grunnen til at jeg lovte begge sider min stemme var: At først var Erik veldig overbevisende og forklarte at dette var vår mulighet til å få kontroll over legendene. Deretter innså jeg at det var en god sjans for at Ine fortsatt kunne vinne avstemningen og jeg ville nødig havne på feil side etter allerede en uke. Likevel valgte jeg å stole på magefølelsen min og stemte på Leo, som også, helt oppriktig var den mest godhjertede. Ine kunne godt ha fått min stemme hun også, men jeg hadde tross alt “stjelt” partneren hennes og visste ikke helt hvor jeg hadde henne på det tidspunktet.

Det man aldri forstår når man ser Paradise på tv er hvor mange aspekter som spiller inn på hver eneste lille avgjørelse. For eksempel så sto jeg sammen med Joakim som aktivt hadde valgt å gå imot Carl og Isabel. Videre løp Joakim rundt den samme dagen og unnskyldte valget sitt før Pandoras og jeg begynte å bli usikker på hva han egentlig ville. Ville han forsone seg med de andre igjen? Skulle han spille med Erik og Leo? Samtidig er det vanskelig å skulle gå imot sin egen partner inne på hotellet, for når uken starter igjen neste mandag vet du ikke om det er en gutt eller en jente som må sjekke ut. Realiteten er jo at dersom jeg hadde gitt min stemme til Ine hadde hun fått makten Leo fikk på torsdag og muligens hadde noen andre røket ut. Det er så mye som kunne ha skjedd! Hadde Ine fått makten hadde hun garantert sendt hjem en jente for å selv være trygg på torsdagen, hvem hadde røket da? Newa kanskje? På Paradise Hotel har alle små valg en innvirkning på alt som skjer videre i spillet, det er litt rart å tenke på at hadde bare de andre klart å overbevise meg så hadde alt sett annerledes ut inn i uke 3.

Jeg har fått en del spørsmål om hvorfor jeg valgte Joakim og ikke Erik den første dagen min på hotellet.
Veldig mange har spurt meg hvorfor valget mitt havnet på Joakim som partner når både han og Erik rekte opp hånden. Hvorfor valgte jeg det? Igjen er det mye som ikke kommer med på tv, men mest av alt så ligger det flere faktorer bak.
Jeg tilbrakte hele innsjekksdagen min med guttene. Det som var praten hele dagen var egentlig at det bare var Erik som kom til å rekke opp hånden, men mot slutten av dagen begynte plutselig Joakim å skulle bytte partner. Før guttene skulle ta valget hvor de kunne prøve å “låse seg” med meg hadde vi en speed-date oppe på mini-loungen. Alle guttene fikk komme opp en og en å fortelle om hvordan de så på situasjonen og hva de mente jeg burde gjøre. Både med Kristian og Leo var samtalene rolige og jeg fikk et godt inntrykk av dem begge, ingen av de to hadde noe vondt å si om noen og det var egentlig lite taktikkprat. Joakim kom opp tredje sist og hadde veldig mye å klage på, Joakim var virkelig ikke fornøyd med å stå sammen med Ine og sa det helt klart at for hans del så ville han stå med meg. Erik kom opp etter Joakim og forklarte at han ikke hadde noe vondt å si om Newa, men at hun var blitt såpass “upopulær” i gruppen at han hadde fått beskjed av henne at hvis han kunne måtte han bytte henne ut. For meg føltes det ut som et tryggere alternativ å velge Joakim fordi han virkelig ville stå med meg – hvor Erik egentlig gjorde det bare av praktiske grunner. Nå har det jo kommet frem på tv at Joakim hadde en del andre forhåpninger….men det kunne jo ikke jeg vite noe om!
Til slutt kom Carl Aksel opp og sa til meg at han gjerne ville stå med meg, men ikke akkurat på det tidspunktet. Det Carl sa var at når det kom inn en legendegutt til så skulle den stå med Isabel mens han skulle stå med meg. Erik hadde jo samtidig vært oppe og sagt at Carl kom til å backe han på at jeg burde stå med Erik, noe Carl ikke gjorde. Dermed virket det for meg som at Erik kanskje ble lurt av Carl og da var det bedre å stå med Joakim tenkte jeg.


Uansett så gleder jeg meg til å se uke 3 på tv! Jeg lover dere mye action og drama…og kanskje litt romantikk? For dere som enda ikke har sett portrettvideoen min og ønsker å bli bedre kjent med meg kan dere se den HER

Paradise Hotel 2018

November måned var starten på en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme, Paradise Hotel 2018
En helt vanlig dag hjemme på Klepp satt jeg alene og scrollet gjennom telefonen min for å sjekke når jeg skulle dra på skolen. Jeg visste selv at en måned tidligere hadde jeg vært på intervju og vist hvem jeg var. Selv følte jeg at intervjuet gikk helt greit, jeg skilte meg ikke noe særlig ut, men følte selv jeg ikke var kjedelig. Jeg husker at hver eneste dag etter intervjuet tenkte jeg “hva hvis jeg kommer med?”. Selv om Paradise Hotel ikke nødvendigvis var noe jeg hadde et kjempestort ønske om å være med på tenkte jeg alltid at om jeg kommer med så gjør jeg det. Den helt vanlige dagen i starten av november satt jeg som sagt på telefonen som sa at -jeg- skulle være en av deltagerne. SYKT. 

Tidlig i Januar satte jeg meg på flyet ned til Mexico, alene, spent, ensom og utrolig redd. På tross av flyskrekk og hjemlengsel turte jeg faktisk å reise ned -uvitende om hva jeg egentlig hadde takket ja til -. Det var veldig vanskelig å lage en dekkhistorie som ga mening, for hvilken god grunn kan man egentlig gi til at man skal være utilgjengelig i to måneder? 

Jeg har fått utrolig mye støtte. Den dag i dag er jeg svært takknemlig for de personene som står meg nær, det har ikke vært enkelt for dem heller. Folk er nysgjerrige og mine nærmeste har jo vært nødt til å holde på hemmeligheten de også. Jeg tror enda at det ikke har gått opp for meg hva jeg har vært med på og det er utrolig vanskelig å få det ned skriftlig hvordan det faktisk var å være der nede! Jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk være med på jubileumasesongen av Paradise Hotel, sesong 10. Både beliggenheten, spillet, de nye menneskene man møter og i produksjonen som jobber så hardt for at du skal ta deg best ut på tv og ikke minst ha det bra.. har vært helt fantastisk.

Før avreise gikk jeg flere runder med meg selv om hvilke verdier og erfaringer som jeg ville få ut av deltagelsen på Paradise Hotel. Jeg ville lære meg å reise på egenhånd, ta egne valg, bli kjent med helt nye mennesker og ikke minst å ha det gøy. Alle vet at dersom man velger å bli en offentlig person vil stadig flere mennesker ha en mening om deg og ditt liv både på godt og vondt. Det er klart at det er skremmende og man ønsker som oftest at andre personer skal se deg fra din beste side. Jeg tror at deltagelsen blir en spennende opplevelse jeg kommer til å lære svært mye av, og jeg håper at dere som leser dette innlegget ønsker å følge med på årets sesong! Kan med hånden på hjertet si at dette blir en ​sinnsyk sesong