I DAG ER DAGEN, FINESTE MAMMA

I skrivende stund ligger nå mamma i sykesengen på sykehuset og blir trillet ned til biopsien. I dag er nemlig dagen hvor hun skal ta prøver av kulen i magen sin, slik at legene finner ut hva den faktisk er. Det er selvfølgelig hjerteskjærende å vite mamma er alene på sykehuset grunnet corona og at hun må gå gjennom dette her, uten at jeg kan hjelpe på den måten jeg ønsker. Likevel er det ufattelig trygt og greit å vite at hun faktisk får hjelp og at de endelig skal se på kulen hennes.

Jeg er både spent og nervøs, men har fortsatt en sterk følelse i meg som sier at dette kommer til å gå bra dette også, på lik linje som de kulene hun hadde før! Jeg har en utrolig sterk mor og jeg vet at er det noen som kommer seg gjennom dette her også så er det virkelig henne. Alle tankene mine går til henne i dag og jeg krysser alt jeg har for at denne kulen de har funnet er arrvev eller en betennelse og ikke en ny kreftkul.

Jeg håper også at flere av dere som leser dette ønsker å sende henne gode tanker i dag. All støtte er bedre enn ingenting og jo flere vi er jo bedre må det være tenker jeg. Hehe.. såå i dag er en nervøs dag, en dag som jeg skulle ønske vi slapp unna, men sånn er nå ikke livet alltid. Da får vi heller krysse fingrene og være der for henne mentalt!

FØR- OG ETTER BILDER AV GANGEN

Hei fininger!! Jeg lovte dere å vise dere hvordan gangen vår ble etter at vi malte hele den store gangen og den lille gangen. Før hadde vi en babyblå farge i den lille gangen og kalde hvite vegger i den store gangen, noe som ble litt lite koselig.

Derfor bestemte vi oss for å male alt i smoothing beige farge fra Jotun Lady og vi elsker den, det er blitt så sjukt mye finere og tenk at litt maling kan gjøre en så stor forskjell i et hjem!<3

Jeg syns at det er gøy å kunne vise dere forskjellen, derfor finner dere maaaange bilder under. Vi er ikke helt ferdige med interiøret enda og det er fortsatt en del vi har lyst til å endre/kjøpe, men det koster penger og våre planer er ikke helt der, derfor blir det ikke prioritert. Vi ønsker heller å spare til flere boliger, smart? Yes. Vi tror og håper det.

FØR

ETTER

Herremin, det har blitt så fint og vi elsker det! Sykt at litt maling kan gjøre en så stor forskjell i hjemmet! Det må man huske på. Man trenger ikke alltid å kjøpe så mye nytt, men å skifte maling kan man gjøre ganske billig og forskjellen blir så stor! Love it.

TING JEG ALDRI HAR SETT FØR MED KROPPEN MIN

Jess.. dere leste riktig!! Ææ.. jeg har jo sagt til dere at jeg skal oppdatere dere rundt treningen min, og vet dere? Noe av det merkeligste med hele treningsopplevelsen min så langt er det at jeg plutselig oppdager noe nytt med kroppen min, enten det er at jeg klarer å løfte tyngre en jeg trodde, hehe, eller at det plutselig dukker opp en «ny» muskel. Ikke en ny, missforstå meg riktig, men en muskel som kommer tydeligere frem! Jeg elsker hele denne reisen når det kommer til å bygge muskler og jeg slenger med et bilde av hvordan ryggen min ser ut i dag!! Jeg er så stolt jeg.

Er det ikke rart hvor mye undervuderer oss selv noen ganger? Hadde jeg for ett år siden trodd at jeg skulle være der jeg er i dag? Nei.. og jeg hadde heller aldri trodd at jeg skulle få til målene mine. Jeg klarer faktisk i dag noen pull ups med egen kroppsvekt, klarte jeg en tidligerr? Nei.. og dette gjør meg stolt, fordi jeg ser en utviktig, en fremgang og kjenner på en stor mestringsfølelse. Det er dette som er noe av det som gir meg motivasjon til å trene og til å faktisk fortsette.

Jeg skal aldri undervudere meg selv igjen fordi vi får til alt vi bare måtte ønske så lenge vi ikke gir opp og står på! Det har hendt flere ganger at jeg har hatt lyst til å slutte for godt, ikke trene mer, spise sjokolade hver dag, drite i alt med treningen og drite i alt som har med sunn mat å gjøre, men det er også den følelsen som er en del av å kjenne på mestringsfølelsen til slutt. Nå angrer jeg ikke et sekund på at jeg ikke ga opp, jeg har bare enda mer lyst til å nå nyere mål og kjenne på disse turbulente følelsene. Ingenting kommer gratis og denne følelsen av å gi opp er helt normal og virkelig en del av det som skal til for å kjenne på at man lykkes! Så stå på dere som er i samme båt som meg, eller dere som ønsker å gjøre en endring. Hiv dere på treningen, skriv ned øktene deres og sett dere noen mål.🤍👋🏽 Nå har dere forresten også sett ryggen min per dags dato og mer kommer, jeg er bare nødt til å la det gå tid også kan vi se om det er kommet noe enda «nyere» muskler, haha.

NY MATHANDEL (MATPLAN OG TRENINGSPLAN)

Hei dere! Jeg har startet en ny hverdag innenfor trening og mat, noe som innebærer at jeg også handler ut fra det! Jeg viser dere hele mathandelen min og som dere kanskje ser er det veldig likt det jeg har spist/handlet inn tidligere!🙏🏽🤍

Det er sunt og variert, men ikke noe sjokolade og chips. Det er rett og slett fordi jeg «småspiser» det gjennom hele uken, fordi det ligger der å frister meg, noe jeg selv personlig syns er drit. Så alt av godteri og det der kjøper vi alltid inn på fredagen når helgen starter, hehe.

Disse nydelige kurvene er fra Ikea, love them.

Elsker disse boksene! Fysøren. Vi kutter opp ulike grønnsaker, har i ost, salater, kjøttpålegg osv i disse boksene og det sparer vi mye tid på. Det er så digg!

Som dere ser er det mye sunt og godt her, litt variert mellom salat og pasta, baguetter osv.. dere kan se selv! Jeg er som dere ser er veldig glad i sunn mat, men som jeg nevnte over så spiser vi også godteri osv, men helst kun i helgene nå fremover!🤍

MULIGENS MITT ANDRE HJEM

Hei folkens!! Jeg har som dere kanskje har sett begynt et helt nytt type treningsliv. Høres det dumt ut? Ja kanskje.😂 Jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men drit i det. I hvert fall så har jeg begynt med profesjonelt riktig trening og ikke minst riktig kost! Jeg var så heldig å få være med på en gratis treningsuke på Max fitness i Åsane og meldte meg inn før uken var ferdig, nettopp fordi apparatene og atmosfæren er noe helt annet en hva jeg har sett tidligere. Der er det folk som vil at jeg skal bli best på mitt og hjelper meg hver eneste gang uten at jeg trenger å spørre!

Når jeg for eksempel ikke får til en øvelse så kommer en veldig spesiell person rullende bort til meg og veileder meg, OG får meg til å yte maksimalt av hva jeg klarer. Hver eneste gang. The one and only, @Frodemedstolen som dere kan finne på instagram. Han er forbilde, uten tvil.

Jeg føler meg allerede så mye flinkere og dette skyldes nok mye riktig kost i tilegg. Kosten får jeg av Morten Svanevik som jeg er sikker på er blant bergens beste innen kost og næring, så en stor takk til han!

Max fitness er muligens mitt andre hjem fordi jeg føler meg tatt imot og tatt vare på, noe som er helt unikt på dette gymmet og som jeg ikke i nærheten har sett noe av tidligere. Jeg ser frem til å dele denne reisen med dere! Og dette er forresten ikke reklame, dette innlegget handler bare om at dette her er bra.

EN VOND NYHET Å DELE MED DERE

Jeg er knust. Hvor skal jeg begynne? Nå er det andre gang jeg forsøker å skrive dette innlegget, men det er fortsatt like vanskelig å skulle fortelle noe så forferdelig sårt og vondt som dette her.

Vi er inne i oktober måned, måneden for kreft og alle mine tanker går til de som har mistet noen i kreft, vært vitne til det eller opplevd det selv. Jeg føler med dere og jeg er selv i denne situasjonen hvor min kjæreste mamma har kreft. 

Så.. hvorfor er jeg inne på dette temaet? Og nei, det er ikke for klikk på bloggen, eller for å bruke mamma for å få klikk. Jeg driter i klikk og alt dette med sosiale medier når det kommer til noe som er så tøft og sårt som dette med sykdommer i familien. Jeg ønsker å dele mine erfaringer, tanker og opplevelser rundt det å vitne et kjært forelder å få en alvorlig kreft. Jeg vet at jeg ikke er alene, men jeg ønsker også å få andre til å ikke føle seg alene, derfor deler jeg/vi, fordi mamma syns også det er godt når jeg kan være åpen om det å få ting fortalt slik hun slipper å ringe hundre stykker selv.

1.Oktober fikk mamma en beskjed fra legene etter CTen hun tok om at de har sett en ny liten kul i buken hennes på omtrent 1cm.. og etter å ha vært så stabil og fin i formen er det ganske tøft for henne og oss rundt henne at dette skjer nå. Helt plutselig.. føles det faktisk ut som. Hvorfor? Jeg vet ikke, og jeg kan dessverre ikke svare. Hva kan de gjøre? Jo, de skal i neste uke ta prøver av kulen for å finne ut om det er kreft, betennelse, arrvev eller noe annet, men i denne uvitende fasen blir man ganske nedbrutt og nærmere «gal» av overtenkningen. Alle spørsmålene vi ikke får svar på. Jeg vil så gjerne ta det bort, hjelpe henne, men alt jeg kan gjøre er å være der for henne, igjen og igjen, for alltid faktisk. Fordi hun har klart seg gjennom to svære svulster tidligere og denne her skal hun også klare! Hun er mitt mirakel og har en vilje av stål. 

Vi vet jo som sagt ikke helt hva det er enda så man skal ikke tenke det verste, men jeg er livredd. Vi er livredde og det er aldri kult når de finner en ny kul i henne. Dette er helt jævlig og jeg har fått 20kg på skuldrene igjen.. det kommer og går som en del av livet mitt og det får jeg virkelig heller ikke gjort noe med. Utenom dette har jeg alle fingrer krysset for henne! Hun skal nå sjekke hva kulen er og evt operere, fjerne den.. ja.. dette kommer an på hva det er. Uff.. jeg får tårer. Jeg håper dere sender henne gode og sterke tanker slik at hun kjenner at vi (dere) oss er der for henne slik at hun får den ekstra styrken til å gi jernet og kjempe.

Jeg er evig takknemlig for dere som følger med enda og som er der, som bryr dere på godt og vondt! Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort uten dere, så takk for det.❤️

FOR NØYAKTIG ETT ÅR SIDEN

Tenk at jeg hadde null anelse om at jeg var syk på dette bilde, som ble tatt et par dager før jeg fikk påvist sykdommen.

For nøyaktig ett år siden fikk jeg sjokkbeskjeden fra legene og påvist sykdommen diabetes. Hvor sjukt er ikke det? Det er hele ett år siden jeg fikk diabetesen og jeg skjønner virkelig ikke hvor tiden blir av. Jeg husker enda veldig godt da jeg ble lagt inn på akutten og livet mitt skulle helomvendes der jeg skulle ta hånd om et helt organ i kroppen min. Det var aldri i min villeste fantasi noe jeg trodde skulle skje meg og derfor håper jeg dere nyter hver dag som går og setter pris på hvordan livene våre er, fordi man vet aldri når det endres og snur seg.

Dette bilde ble tatt 2.oktober 2019

Dagen jeg fikk bekreftet at jeg hadde diabetes. Et sorgelig og falskt smil var klistrert midt i ansiktet mitt og når jeg ser tilbake på dette får jeg tårer i øynene.. jeg hadde det virkelig ikke bra her og jeg husker hvor lite klar jeg var for å endre livet mitt totalt med en kronisk sykdom.

3.oktober 2019

Fra en hjemreise til Stavanger som skulle handle om bryllupet til broren min, til å få påvist diabetes var en stor omvending og jeg fryktet aller mest å ikke skulle få dra i bryllupet hans i dette øyeblikket. Jeg ble innlagt, måtte lære meg alt om en ny sykdom, stikke meg selv med sprøyter og fokusere på det. Heldigvis fikk jeg permisjon og for at jeg skulle få være med i bryllupet måtte jeg stikke meg selv i låret og magen for å «bevise» at jeg fikk dette med diabetesen til. Så jeg gjorde det og fikk dra.

5.oktober 2019 – Bryllup

Uten tvil det fineste bryllupet jeg har vært og kommer til å være i, jeg har en bror og dette var dagens hans sammen med svigersøsteren min, Christine! Nydelig. Ellers var jeg kjempeglad for at Henrik var der ved min side, sov med meg på sykehuset, passet på meg under bryllupet og satt ved siden av meg å lærte alt som var nytt for både meg og han. Bare fordi han genuint elsker meg og bryr seg om meg!

Nå har jeg hatt diabetes i ett år og klarer meg kjempefint. Hadde jeg visst hvor bra jeg kom til å naile sykdommen som er en del av meg og livet mitt i dag, hadde jeg aldri fryktet noen ting for ett år siden. Tenk at vi med diabetes type 1 gjør hele jobben for organet vårt, vi må bare og vi gjør det! Det gjør meg veldig stolt og vi fikser alltid det vi må. Idag er insulin, chippen i armen, være klar over maten min, kjenne på kroppen når den trenger mat og ikke en del av meg og hverdagen min. Jeg er kjempestolt over meg selv og den jobben jeg gjør for kroppen min! Derfor vil jeg også bare hylle alle dere andre med diabetes i dag og heie på dere, vi får dette her til og vi skal virkelig være stolte over oss selv!🤍🙏🏽

NOEN TANKER PÅ VEI TIL STAVANGER

💭 Jeg elsker å koble av, være på roadtrip, spise snacks og være sosial, snakke om alt og ingenting sammen med Henrik på slike turer som dette. Det er gull verdt, og så deilig.

💭 Jeg tenker mye på hva mamma og pappa tenker om en liten overraskelse jeg har til dem! Det som er dritt er at jeg ikke kan si hva det er enda.. fordi da leser de det, men jeg skal dele bilde med dere på søndag eller før og da får dere se!! Det er ikke noe stort, men det er noe koselig.. syns jeg da.

💭 At jeg burde være enda flinkere til å hive meg i bilen og kjøre hjemover. Veiene er nydelige, naturen er nydelig og jeg får en ordentlig god følelse i kroppen av å nærme meg «hjemme».

💭 Alltid når jeg kjører hjem til Stavanger er jeg nødt til å ha en energidrikk (samme hvilken, jeg liker de aller fleste) hahaha, også er jeg nødt til å ha noe  mat med meg.. enten det er middagsrester eller en fersk og god matpakke. Sjokolade og chips er også et must, og da går det som regel i skruechips og kinder sjokolade! Ooooog en ting til hahaha, gifler!! Nam. Holy moly.

💭 Jeg elsker at de har to ferger på vei mot Stavanger.. det gjør at kjøringen føles så sjukt mye kortere og raskere ikke minst, også får vi en liten pause der vi enten kjøper mat på fergen eller ser serier og film på pcen, ah! Det er digg det.

💭 En annen ting jeg tenker på og som jeg veldig gjerne vil dele med dere er et tips på slike turer som dere burde ta med dere og det er å høre på podcast er!! Det er så mye gøyere enn å høre på musikk man ofte allerede er litt lei av fordi man hører det hele tiden ellers.. men på slike langr kjøreturer er det genialt å høre på podcaster, det er spennende, mye å velge mellom og tiden går veldig fort mens man kjører.

💭 Dere aner ikke hvor mye jeg gleder meg til middager, kaker, desserter og ja, dere vet! Alt som finnes i bursdager er bare nam, og jeg kan ikke huske sist jeg spiste kake så det skal bli digg.

💭 Det går mye i mat her, men jeg elsker mat og det betyr selvfølgelig også at Henrik og jeg innom Yummy Time for å kjøpe vår favoritt kebabpizza!!<3 Den er helt syk, jeg kødder ikke. Ingen steder i Bergen kan måle seg med Yummy Times kebab, så da har dere et tips om dere skal til Stavanger en gang.

💭 Jeg er egentlig ganske nedbrutt etter en tung beskjed fra mamma og legene.. jeg deler mer om dette imorgen, men foreløpig så er det noe av det eneste jeg tenker på og derfor blir det godt å se henne og familien igjen.

VI ER PÅ VEI TIL STAVANGER FORDI..

Hei kjære dere! Det er på tide med en ny tur hjem mot Stavanger og denne gang skal vi i to selskaper, både til min kjære mormor som blir 85år i år og til tantebarnet mitt Adrian som blir 3år(!!)💕Jeg gleder meg skikkelig mye denne gang og jeg merker at tiden flyr så fort forbi.. det er ikke så lenge siden jeg var hjemme, likevel føles det ut som en evighet og nå kjenner jeg at jeg gleder meg skikkelig til å se alle igjen.Helgens planer blir å hjelpe til hjemme med det elektriske hos broren min (som Henrik fikser). Vi skal feire Adrian på fredag og ellers kose oss med god mat og kake! Også blir det en jentekveld der senere på dagen med gode venninner. På lørdag blir det 85års dag og kanskje kino eller noe på kvelden? Jeg er litt usikker. Søndagen blir det også selskap å litt besøk av venner så dette blir alt i alt en veldig gøyal helg. Denne helgen vlogges alt jeg gjør til YouTube kanalen min og det gleder jeg meg til. Det er veldig mye personlig som deles denne gang og en hel del av videoen er allerede filmet ettersom jeg fikk en veldig trist beskjed i dag.

Mer om det får dere vite om noen dager, ellers skal jeg dele så mye jeg orker/kan med dere.. men jeg vil også at dere skal vite at etter den beskjeden er jeg litt lei og velger uansett å prioritere venner, kjæreste og familie denne helgen! Jeg er så takknemlig for at Henrik også er med denne gang, det gjør turen en million ganger morsommere.