Akkurat nå har jeg landet i Bergen og skal kjøre hjemover etter en amazing dag i Oslo. Herregud så digg det var å være i Oslo og det føles utrolig deilig ettersom jeg de siste månedene har hatt vondt i magen av å dra dit. Så, nå skal jeg hjem og filme litt til dere og se Henrik igjen, love it!
Ukens opptur har garantert vært besøket fra Stavanger denne helgen. Det var godt å komme hjem og det var godt å være sammen med familien min etter en uke med mye venting og svar fra legene. I tillegg hadde vi en kjempefin helg hjemme med masse morsomme greier på planen! Jeg var i utdrikningslag til Christine som skal gifte seg med broren min, mens Henrik tilbringe mye tid sammen med familien min. Det er så koselig når vi drar sammen hjem til Stavanger, det betyr veldig mye for meg det.
Ukens nedtur har vært ganske så tøff, men det var jo heldigvis en opptur i nedturen. Mamma kan fortsette med cellegift og få medisinen sin, føles ut som en lettelse ja. Nedturen her var jo at de vurderte å ta henne av, noe som for all del ikke er positivt i det hele tatt. Hun trenger cellegift og jeg er så glad for at hun kan få det.
Ukens tanke har vært dyr og spontan. Jeg kommer nok til å gjøre et kjøp innen kort tid som kommer til å være både positiv og negativ, men mest positiv og det er et valg jeg tar fordi jeg er ung, har råd og ønsker å leve livet. Så, kan dere gjette hva jeg skal kjøpe? 💸💸💸
Ukens cravings har vært ingenting!! Dere tenker nok at jeg lyver, men seriøst, jeg har ikke cravet annet en vann og baby. HAHA.. jeg drikker så forferdelig mye vann, så derfor skal jeg til legen i morgen, noe som absolutt var på tide. Utenom det craver jeg babyer og blir giret hver gang jeg ser en liten ninja i bjørnedrakt med ører, elsker det.
Ukens avgjørelse er at jeg mest sannsynligvis kommer til å kjøpe noe dyrt, men som kommer til å være sååååå verdt det, hehehe. Gleder meg.
Ukens låt er Drogba (Joanna) – Afro B
Ukens matrett har vært proteinbrødene til mamma! Da vi var hjemme i Stavanger spiste jeg det og herregud så digg det er. Nam, kommer alltid til å like de der.
Ukens melding er..
Ukens private bilder er…
Hmm…
Hovne lepper og munn når visdomstanna hadde betennelse. Auch.
BUKSE HER / VESKE GUCCI / TOPP HER (35% RABATT) / HÅRBÅND H&M
Jeg har endelig fått satt meg ned, lest gjennom kommentarene i fra innlegget om at jeg elsker kroppen min – som dere kan lese her. For å si det sånn har det vært veldig mye positivt, men også mye negativt og jeg er jo ikke dum. Jeg vet at de fleste som leser ikke skriver kommentarer og de få kommentarene som kommer inn er veldig ofte fra de som bryr seg om meg og ikke minst de som faktisk blir provosert av innholdet. Poenget er at jeg svarer på kommentarene, leser alle og får med meg alt fordi jeg bryr meg. Jeg bryr meg om dere som leser bloggen, men også om de som mener at jeg gjør noe feil i form av konstruktive tilbakemeldinger. Det jeg ikke bryr meg om eller godtar er de som kommer ikke og direkte skriver stygge ting til meg. Har jeg gjort noe vondt eller sakt noe stygt for å få all den dritten?
Jeg syns selv at jeg er flink til å se flere sider av sakene og spesielt dette her med kropp. Dette er noe jeg virkelig brenner for og elsker. Trening og kosthold har vært en del av meg siden jeg var liten og heldigvis er det fortsatt det. Det kan bli delt mye til tider, men det er fordi det er en så stor del av meg. Jeg er seriøst drittlei av at det ok å legge ut bilder når man er normal i form av at man verken trener eller ikke trener. De som ikke trener er også en hyllest for Norges befolkning, fordi? da respektere vi alle. Jeg elsker det, jeg elsker at folk generelt sett legger ut bilder av kropp, mat og diverse, samme hva det er. Respekt er viktig, men hvor faen er respekten til de som trener da? eller som har en strammere kropp? Da er man hovmodig, skaper kroppspress, er et dårlig forbilder?!?!?!? og mye mer. Hvordan i alle dager kan dette innlegget fronte meg til å være et dårlig forbilde. Jeg stiller ikke til fitness, sitter ikke hele dagene uten å trene, jeg spiser ikke junkfood hver dag, men kanskje en dag i uken, jeg har treningsfrie dager, men det er ikke greit. Da vet jeg enten ikke hva jeg snakker om eller så skaper jeg et press. JEG VISER ET “VANLIG” LIV. Jeg trener fordi vi som mennesker MÅ TA VARE PÅ KROPPEN VÅR. Om ikke kan vi få sykdommer og slikt, det vet vi gjennom forskning. Så er det dette her med mat. JEG SPISER “VANLIG”. Ja, jeg spiser sunt, men også usunt i en fin balanse. Hva er problemet med det da? Da spiser jeg plutselig for sunt og for usunt. Det har holdt på slik i lang periode nå og skal jeg liksom bare sitte her å finne meg i det? NEI. Jeg har et ønske om å hjelpe andre. De som kjenner meg vet at jeg er snill og at jeg verken er hovmodig eller spesielt på utskikk etter oppmerksomhet. Jeg syns det er ukomfortabelt selv om jeg var med på TV, og det at jeg sier jeg elsker kroppen min føles helt fantastisk og det er noe jeg ønsker at ALLE skal kunne si.
Jeg ønsker ikke å heve meg og vise at jeg er “bedre” på noen som helst måte og jeg skjønner ikke hvor det kommer i fra da jeg beskrev tydelig alt jeg mener om kropp i dette innlegget. Så, kan vi ikke bare unne andre ting, jobbe mot våre egne mål? Det er jo da man blir glad, når man når de målene man har satt til seg selv. Om du blir sjalu av at jeg legger ut bilde av kroppen min må du selv prøve å jobbe med din egen, finn ut hva du vil, man må ikke trene for å være vel i sin egen kropp. Jeg kunne ha skrevet evig om dette, men får ikke plass. Så, kan dere som har et behov for å si dritt til meg holde dere borte og heller jobbe med de problemene dere har som å skrive dritten? Jeg skjønner ikke hvordan det kan være så vanskelig, men for all del, skyld på meg, en blogger/influenser, det er det enkleste. Og når vi blogger om ting som er bra er ikke heller det godt nok. For et samfunn..
Haha åh, nei det vil jeg ikke han skal selv om det hadde vært gøy å sett hvordan han ville se ut. Henrik er superfin med rett hår, spesielt uten voks og med midtskille. Håper han fortsetter i den stilen der og nå (noen måneder etter ph) syns jeg håret hans er dritfint i forhold til slik det så ut på tv til tider.
Når vil du bli gravid?
Helt ærlig.. så kunne jeg ha blitt det nå, men det er så mange andre ting jeg ønsker mer en det akkurat nå.. om dere skjønner. Det kan også være at vi ikke kan få, hvem vet? Jeg kunne ha tenkt meg en liten mini meg og Henrik, likevel vil jeg kunne fokusere på meg selv enda litt mer. Det å få baby er nok ikke bare en dans på roser, man vet jo at det bringer med mye ansvar og det er jeg ikke helt klar for enda, men jeg kjenner meg babysyk til tider ja.
Hvordan får du den fine brunfargen din?
Jeg er halvt spansk, mye av det er grunnen, utenom det bruker jeg tancare tabletter, spraytan og solarium en gang i blant.
Hvor på nettet shopper du mest?
Famme og Nelly!!!
Hvordan får du så fin mage?
Jeg er målrettet og har en sinnsykt sterk vilje til å få mine resultater også får jeg en sjuk hjelp fra Henrik! Hadde ikke klart det uten han.
Hvordan klarer du å begrense matmengden, spesielt søtsuget?
Jeg tenker på resultatene jeg kan få ved å ikke trykke i meg for mye dritt og generelt for mye mat. Likevel spiser jeg en del dritt, men det største problemet hos mange er at de drikker kalorier og der kommer søtsuget, ikke av maten. Jeg drikker som regel bare vann og merker ikke så mye til søtsuget da.
Var du innstilt på å være singel eller var du åpen for et nytt forhold før du ble sammen med Henrik?
Jeg vet ikke, jeg var nok åpen for alt. Det er ingen tvil om at jeg er en forholdsjente da, så jeg visste innerst inne at jeg helt garantert kom til å falle for noen, typisk meg.
Har du opplevd utroskap?
Ja det har jeg og det anbefales ikke.
Hvordan klarer man å være seg selv igjen etter å ha slått opp med noen?
Jeg tror det er lurt å finne på gøye ting med venner og ikke psyke seg selv ned. Jeg tror også det er lurt å fjerne eksen overalt dersom man syns bruddet var vondt eller merker at man ikke kommer over personen. Jeg har alltid trent, spist sunt, festet og hatt det gøy med venner etter brudd og det funker veldig bra. Veldig ofte mister man litt selvtillit i forhold dersom den man har vært sammen med ødelegger den. Finn den tilbake og vit at du er god nok og fortjener bare det beste, da tror jeg man kommer langt.. men det er lettere sagt en gjort. Man slår jo også ofte opp i et forhold for å få det bedre. Det må man huske.
Hva syns du om linjen i Erik sin nye sang “alle vet at du var utro mot din ex”?
Visste ikke at han hadde kommet ut med ny låt? Hører ikke så mye på MGP jr. sanger for tiden.
Ønsker du å flytte tilbake til Stavanger eller bli i Bergen?
Jeg ønsker å bli i Bergen enda også får vi se hva fremtiden bringer. Henrik har sagt at vi også kan bo i Stavanger om det ønskes.
Hva syns du om at Isabelle bruker deg mye på swipe up rettet mot spørsmålene hun får om deg og E?
Har egentlig ikke så mye å si, alle gjør det en gang i blant, men det har vært litt mye den siste tiden.
Hvordan motiverer du deg til å trene så mye?
Henrik <3 i tillegg til å ta bilder av kroppen min jevnlig slik jeg vet at jeg får resultater. Vi har også den pakke kalender greien der vi åpner en ny pakke mamma har kjøpt til oss etter 5 økter på rad.
For en uke.. fyfader. Det føles bare ikke ut som ting har gått helt min vei og nå er jeg ganske lei, haha. Først har det vært dette med mamma og kreften hennes, etterfulgt med at vi fikk de beskjede som vi gjorde og nå – rettere sagt i dag – våknet jeg opp med de jævligste smertene på lenge. Hvordan er det mulig? Alltid når jeg føler ting går bra så må noe gå ganske dårlig etterpå og det begynner å irritere meg selv om jeg vet at vi må ha kontraster i livet for å kunne kjenne på gleden og dette her greiene.. men hallo?! ARGH. 💥
Smertene har vært der i to dager, men var ikke så jævlige som før i morges og dette skyldes en betennelse i visdomstannen min. Jeg har fjernet en visdomstann tidligere som også gjorde vondt, men den var ikke i nærheten så vond som det denne visdomstanna mi er. Problemet mitt med denne tanna er at den er nede og jeg har hørt at de er vondere å fjerne, derfor merker jeg at jeg gruer meg. Det å våkne på morgenen med så mye vondt i munnen er ikke noe å anbefale, derfor dro jeg til tannlegen her i Bergen og fikk sjekket opp i det. Gjett hva? surprise.. nei, jeg må fjerne denne tanna også, men først må jeg gå på antibiotika mot betennelse. Jeg skulle vel egentlig fjerne tanna i dag, men det er jo helt umulig med tanke på at jeg ikke klarer å åpne munnen godt nok. Jeg har spist suppe i hele dag og såvidt fått inn skjeen i munnen, da sier det seg at jeg ikke kan operere ut en tann.
Jeg fikk i hvert fall antibiotika, en dato for operasjonen som tannlegen kalte det da det er et kirurgisk inngrep + masse medisiner for å lindre smertene og det er jeg glad for!! Herregud så vondt det er, nesten like vondt å våkne opp med disse smertene som det å våkne opp med den cysten som sprakk for noen måneder siden. Jeg kødder ikke. Godt jeg kunne ringe til mamma å gråte ut litt smertefulle tårer når man er alene i Bergen, haha. Føler meg heldig som kan ringe henne og få trøst i blant, det er noe jeg virkelig setter pris på. Bare sånn dere vet!
Jeg husker ikke helt om jeg nevnte til dere at jeg i dag kom til å få vite om mamma får fortsette med cellegift eller ikke. Det har vært noen tøffe dager og man går vel egentlig bare rundt med et håp om at det skal gå bra og at man får den gode beskjeden man for såvidt lever etter. For vi mennesker tror jo sjeldent at ting skjer oss eller de rundt oss, merkelig nok. Det har vært noen lange dager og ikke minst følsomme og intense dager. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært utrolig redd, lei meg og følt at det ligger et trykk på brystet mitt som ikke har forsvunnet helt. Da vi var i Stockholm nevnte jeg dette for Sofie N og Sofie K som begge to åpnet seg opp om sine ting. Da vi satt å snakket sammen om dette hadde jeg også det trykket på brystet for hvor jævlig er det ikke at det alltid dukker opp uansett hvor man er, om det er noe gøy man skal gjøre eller ikke. Heldigvis klarer jeg å leve litt i min egen verden også, bare glemme det i noen sekunder, også ligger tanken rundt mamma der jevnt hele tiden. Jeg glemmer det aldri, men jeg lever over og rundt det som om ingenting er vondt. ❤️
I dag var dagen da vi fikk vite om mamma skal fortsette med denne typen cellegift eller om de skal ta henne av cellegiften og eventuelt prøve en ny. Som jeg har nevnt tidligere er det begrenset med ulike typer cellegifter og begrenset med andre tiltak som skal til for at hun blir frisk. Kan ikke bare den forbanna kreften forsvinne?! LA OSS VÆRE I FRED?! Årh, jeg merker at tårene presser på, det jeg skal si nå er vondt, men samtidig ganske bra.
CA125 heter den blodprøven mamma tar før hver cellegift. Denne blodprøven viser om kreftcellene jobber eller holder seg i ro, den viser også om cellegiften gir de resultatene den skal og derfor er denne blodprøven svært avgjørende og utrolig spennende for hver gang vi får svarene på prøven. Denne gang får ikke mamma cellegift. Kroppen er ikke helt klar for det enda og immunforsvaret må bli enda litt sterkere før det takler en ny runde med cellegift. Dette har skjedd før.. og begynner vel å bli en vanesak for mamma nå med tiden. Det er jo kanonbra at hun i det minste kan få cellegift om en ukes tid (mest sannsynligvis) fordi da har kroppen hennes fått en ekstra uke på å hente inn krefter.
Før 4 runde med denne andre cellegiftkuren hun tar begynte CA125 og stige.. det er ikke bra og det tyder på at kreftcellene arbeider mye mer.. da hun tok den fjerde cellegiften og fikk resultatene på de nye blodprøvene som hun tok denne gang før denne cellegiften hun skal ta om en uke viste det at CA125 hadde gått ned igjen til 35!! Det er også veldig gode nyheter. Kreftcellene jobber ikke like mye nå og det gjør også at hun får fortsette med cellegiften litt til.
I og med at dette er en av de verre nyhetene er fordi vi har gått rundt og ventet på å få svar på om hun får medisinen sin eller ikke. Det gjør noe med hode og kroppen generelt. Mamma, pappa og resten av familien inkludert meg blir sliten psykisk av det, og denne gang vet jeg at det har vært utrolig tøft for mamma. Flere søvnløse netter og mye bekymring er vel det som kan beskrive min families følelser den siste tiden. Da mamma og jeg snakket sammen på telefonen senest i dag gråt hun. Hjertet mitt brister og det gjør så jævlig vondt. Tryggheten min er redd og det gjør meg hjelpesløs. CA125 begynte å stige midt i cellegiften hennes før runde 4 og da vurderte de å ta henne av denne cellegiften også.
Det er skummelt og det er ikke mange typer cellegift igjen, det er vel det som er sannheten og det som er skremmende. Lindrende medisiner finnes.. men hvem faen vil gå på det da? man vil jo heller bli frisk og leve. Dritt kreft, dumme, dumme, kreft. ARRRGH. Det klikker inni meg. I dag gråt hun litt fordi hun var lettet også.. på en og samme tid. Hun skal nok få cellegift igjen og heldigvis gikk CA125 blodprøven ned. Forrige gang var immunforsvaret dobbelt så dårlig og nå er det bedre, det er også utrolig deilig. Mamma er redd. Hun er redd for at markøren skal gå over 100 og fra 60 til 100 er INGENTING. Hun er redd for å bli tatt av cellegiften og hva mer skal man si? For et liv og for en dame. Hun er så jævlig sterk. Hun er et forbilde uten like og jeg er så forbanna stolt over at HUN er min mamma og at hun kjemper seg gjennom sitt livs største kamp. Denne vinner hun. ❤️
T-skjorte her // Skjørt her // Veske Gucci // Marc Jacobs ring her
Det skremmer meg hvor avhengig jeg er av Henrik og hvor enkelt jeg savner han selv om vi er sammen hver eneste dag omtrent. Bare etter en dag borte fra han merket jeg at jeg savnet han.. tenk det, en helg i Stockholm får meg til å savne han, ville være med han og legge meg sammen med han. Det er absolutt ikke det at jeg ikke har det gøy selv om savnet er der, det er faktisk bare koselig syns jeg. Gleden av å se han igjen er med det svært god og det er alltid like deilig å få en god klem etter en stund fra hverandre. Det føles deilig å kjenne på savnet ettersom vi er litt for mye oppi hverandre, fortsatt syns jeg det er dritt på en annen side da vi elsker å henge sammen, finne på ting som å trene sammen, spise middag, se på serie også videre!
Nå har vi vært samboere i snart 4 måneder og siden den dagen har vi ikke vært lengre borte fra hverandre en maks en helg eller to. Etter at jeg var i Bali i 2,5 uke fra Henrik – sa jeg til meg selv at jeg aldri skal være borte så lenge og det kommer nok ikke til å skje heller (med det første), helger klarer vi og det føles utrolig deilig.
Det er godt å savne hverandre litt ekstra i ny og ne, jeg vet at jeg virkelig har godt av å reise bort et par dager, henge med jentene og bare kose meg! Denne helgen i Stockholm har vært amazing! Vi har kost oss i hjel, spist god mat, drukket deilige drinker og minglet rundt omkring med forskjellige mennesker. Det har rett og slett vært en ordentlig jentestemning! Og etter denne turen vet jeg at det kommer til å komme flere, vi har faktisk snakket om å reise på en ny ferie og det håper jeg virkelig vi får til.. om ikke så altfor lenge.
Endelig kan jeg dele enda en rabattkode med dere! Nå er det flere som har spurt meg og det er stadig flere og flere som spør etter rabattkoder hver eneste dag, sååå, nå kan dere se antrekkene mine og det siste jeg har handlet inn fra Nelly!! Jeg fikk nemlig en stor pakke i går og har valgt å vise alle antrekkene frem. Dere får en rabattkode og husk å bruke den mens dere kan!! 💕
For en reise kroppen min er igjennom og jeg elsker at dere får være med på den. Kroppen vår skal igjennom svært mange forandringer gjennom livet og det kan jeg trygt si at jeg føler at jeg har vært gjennom og er i gjennom enda. Da jeg var en liten jente hadde jeg problemer med hvor tynn jeg var.. ingen fett la seg på kroppen min, jeg hadde null former og følte meg ikke særlig komfortabel uten eller med klær. Vi skal nok alle kjenne på kroppspresset en dag selv om jeg skulle ønske vi heller kunne unne andre å ha selvtillit, mens vi fortsetter å jobbe mot de målene vi selv ønsker. Jeg har kjent på kroppspress, veldig mye.. til og med da jeg var liten og ikke likte at jeg var så tynn som jeg var.
Den gang da målte noen seg med meg for å “bevise” hvor tynn jeg var, teit nok gikk slike ting innpå meg og i dag skulle jeg ønske at jeg satte pris på kroppen min. Den var fin på sin måte, den var meg, sunn og frisk, men ikke akseptert av andre. Så, hva skjedde da? Jeg spiste for å legge på meg, funket det? Nei og nå kan jeg si “heldigvis” fordi kroppen min var en del av meg og hvem skulle jeg egentlig imponere? Alle de som sa jeg var så tynn hele tiden, eller meg selv? Jeg var jo fornøyd med kroppen min før alle kommenterte den og nå er jeg voksen nok til å forstå det.
Jeg er ganske redd for å skape en form for press med å legge ut lettkledde bilder av kroppen min og resultatene mine, likevel vil jeg vise folk der ute at jeg er stolt over meg selv – og det er noe jeg ser at vi mangler å vise og som vi rundt mangler å faktisk godta at andre er. La folk stråle og vise hvem de er, resultater eller ikke? Det spiller ingen rolle så lenge man kjenner at man føler seg kanonbra i sin egen kropp!! For igjen, skal du imponere de som prøver å trykke deg ned? Eller hate på deg? Skal du imponere de som ikke unner deg å være fornøyd slik du ser ut eller la de prøve å bryte ned selvtilliten din? NEI, du skal ingen av disse delene.
Så, noen tenker nok at dette e dobbeltmoralsk fordi jeg tidligere kanskje skjulte kroppen min mer og ikke viste den frem da.. fordi kropp er jo kropp? Det kan jeg forstå på en måte, men samtidig var jeg ikke glad i meg selv og kroppen min – IKKE fordi folk var slemme og kommenterte dritt de senere årene, men fordi jeg ikke følte meg vel. Jeg har alltid vært interessert i trening og for meg er det å trene, få resultater som å bli litt tynnere og få muskler noe jeg trives utrolig godt med. Jeg stråler faktisk og bruker mye tid på å beundre meg selv, klappe meg selv på skulderen og være stolt over det jeg har fått til og det jeg videre skal få til. Som Henrik sa til meg i går etter treningsøkten “Ingrid, er du fornøyd med kroppen din?” og da svarte jeg “Ja, men den er ikke helt der jeg ønsker at den skal være, men selvfølgelig er jeg fornøyd”.. etter et par minutter sier han “Jeg ser du er fornøyd og det gjør meg veldig veldig glad”.
Han vet hvor viktig det er for meg og for min egen del. Ikke for å please alle andre, men jeg selv blir til et mye bedre mennesker, jeg stråler helt enkelt og det er fader meg noe vi trenger mer av i dagens samfunn. Han sa også “Jeg ser hvor mye du ser på deg selv i speilet og smiler”. Ja, det gjør jeg. Tenk så gøy at jeg føler meg vel i min egen kropp.
Vi må slutte å skylde på kroppspress. Vi VET at i dagens samfunn finnes det sosiale medier, redigerte bilder, filter, photoshop, sminke, operasjoner, klær som kan forme oss, u name it, så hvorfor skylder vi på kroppspress hele tiden? Jeg kunne ha lurt dere med mine bilder her på bloggen, men jeg gjør ikke det. Fordi jeg elsker å fronte en sunn kropp. Jeg spiser veldig ofte sukker og drittmat (noe jeg viser med glede), men likevel jobber jeg hardt utenom for å være glad og få det jeg ønsker å oppnå og jeg elsker det!!
Istedenfor å skylde på kroppspress burde vi heller fokusere på oss selv (for en gangs skyld) og ikke alle andre. Du er den som kan gjøre noe med din kropp, ingen andre. Syns du det ser herlig ut å være litt trent/trent, tren da! Vil du ikke gjøre en dritt? Okei, da er du kanskje lat, men da håper jeg også at du trives slik ting er, om ikke kan man alltid gjør noe med det. Kan du ikke trene på grunn av enkelte ting er det også helt ok, det finnes muligheter og hjelpemidler i dag for alt mulig. Kroppspress er ut og vi må snart på lik linje som det å engasjere oss mer for miljøet begynne å ta vare på oss selv som mennesker før vi seriøst dør ut av bagateller og fordi vi har hengt oss opp i ting som virkelig ikke er viktig. Vi henger oss mer opp i hvordan andres kropper ser ut, enn våre egne? Det gir ikke noe mening. Vi bryr oss om at jorden ikke skal gå under, hva gjør vi? Svært lite og det er få som virkelig gjør noe, de som gjør noe, de føler seg garantert bedre.
Dette er kanskje teit å sammenligne, men ser dere poenget? Vi bryr oss om vår egen kropp, hva gjør vi? Svært lite, vi ser på andre som lykkes og trykker de ned i driten for at de skal føle seg like dritt som oss, istedenfor å bli inspirert og lære, og gjøre noe med det. Jeg mener ikke å ta alle under en kamp her, men veldig mange mennesker er slik som jeg beskriver over og det kan godt hende du føler deg truffen.
Det er seriøst på tide å tenke annerledes, fokusere på de riktige tingene som å være lykkelig for vår egen del og ta vare på de rundt oss, unn hverandre gode ting, mens vi slutter å være sjalu og trykke alle andre ned.
Dette er kroppen min og jeg elsker den.
Jeg tenkte å vise dere strekkmerkene mine som har vært der siden jeg var liten, i dette lyset viser de ikke så godt, men de er der og det er helt normalt, fint faktisk.
Så, dette er mitt resultat etter et par uke med trening, sunnere mat og en del drittmat ved siden av. Jeg har fått mye mer selvtillit, stråler mer i hverdagen og føler meg ganske så bra! Jeg jobber hardt mot målene mine og jeg sier ikke at trening og sunt kosthold er veien til lykke for alle, men for min del føles det deilig og herregud som jeg gleder meg til fortsettelsen for dette har såvidt begynt.
Hei dere!! Gjett hva jeg har valgt å prioritere denne måneden? Jeg har kjøpt nytt kamera og da ikke hvilket som helst kamera, men et kamera som har veldig mange forbedringer, som selvfølgelig kostet sinnsykt mange lapper, men som også skal være med å gi bloggen, Instagram og det som måtte være et stort løft. Endelig valgte jeg å prioritere det og faktisk bruke en del ekstra penger på noe jeg bruker hver eneste dag for at innholdet skal bli bedre til dere. Jeg bryr meg også om kvaliteten på det jeg publiserer derfor syns jeg det er en fin investering, i tillegg syns jeg at jeg har fortjent.⚡️
Bildene fremover kommer til å bli sinnsykt mye finere og bedre, det blir drøyere kvalitet og mye morsomme å skape innhold til dere. Det skjer masse gøy fremover som jeg skal få knipset i bilder merk: også i film til dere!! Herregud så gøy dette er!! Dette kameraet passer nemlig til alle linser og denne gang kjøpte jeg meg en linse som skal være best for det bruket jeg har. Kameraet kan også filmes utrolig bra med og vi har allerede testet ut kvaliteten, så gled dere til housetouren som blir filmet på ny denne uken. Jeg måtte bare svippe innom for å fortelle dere dette.
⚡️Elsker kameraet mitt, den tar bilder, filmer, man kan snu skjermen og se seg selv, den blurrer sidene, den kan alt og jeg elsker den.⚡️
Det som er litt trist er at kameraet vi har brukt nå tok sitt siste bilde fra min side i dag og det er bildene over. Det nye kameraet tar enda bedre bilder. Jeg kjøpte forresten også ring-light og stativ + bag til kameraet.
Det føles godt å kunne gjøre gode investeringer, bruke litt penger igjen og ikke minst kjøpe noe som jeg har fortjent etter en streng endring i budsjettsparingen min. Selv om kameraet kostet over 20.000kr var det vært det. Dette er noe jeg har spart til og som jeg gleder meg til å ta i bruk, love it! Ha en ellers fin uke dere, denne uken blir svært tung for min del, vi skal nemlig stramme inn på matplanen og trene enda hardere i tillegg. Nytt kamera betyr nye bilder og nå som kroppen min også begynner å ta den formen jeg vil kan det hende jeg begynner å gå mer i den retningen der for å kunne motivere andre og komme med tips. Vi sees.
