Hello there! Jeg tenkte jeg kunne oppklare et par ting til dere.. Flere ganger daglig får jeg seriøst et drøss med spørsmål og påstander rundt forholdet til meg og Erik. Jeg har full forståelse for enkeltes nysgjerrighet og spekulasjoner, men nå holder det! De aller fleste har nok fått med seg eller får med seg nå at Erik er på innspilling til Farmen og dette medfører at vi ikke får lov til å snakke sammen i det hele tatt. Jeg hater det, men slik er det bare, uff. Hadde vi bare fått lov til å ha en FaceTime i løpet av oppholdet, ÅRH!!

Det er også flere som har spurt om jeg egentlig er forelska i Erik i og med at jeg ikke skriver så mye og følelsene mine rundt han. Jeg og Erik er enda kjærester og jeg er veldig glad i han. Jeg trodde jeg var relativt åpen rundt følelsene mine til dere, men jeg har kanskje ikke vært åpen nok? Jeg er mer en bare glad i Erik, han betyr utrolig mye for meg og jeg savner han skikkelig mye. Nå for tiden skjer det store endringer i livet mitt og hode mitt holder på å eksplodere, hjelp..

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Jeg beklager for at jeg har vært så elendig på bloggfronten i det siste, men nå skal jeg seriøst skjerpe meg. Jeg skal bli flinkere til å blogge enda mer, jeg lover. Ellers har dagen i dag vært travel. Den startet med blodprøvetaking på SUS – Stavanger universitetssykehus. Noe som dessverre kommer til å bli en vane for mamma før hun skal gjennom hver cellegift. Før man skal ta cellegift (hvertfall den typen mamma skal ta) er man nødt for å ta et par, kall det obligatoriske blodprøver. Dette gjør de for å sjekke blodprosenten, hvite og røde blodceller og mer. Når en går gjennom en cellegift brytes immunforsvaret ned og man bør/kan absolutt ikke bli forkjøla eller syk i den perioden.

Etter at vi hadde vært på SUS reiste vi til Athena klinikken på Hillevåg der mamma fikk tatovert øyenbrynene sine. Jeg får skikkelig vondt i hjertet av å skrive om dette. Jeg hater kreft og det er så ufortjent. Til dere som har kreft og som muligens leser dette her vil jeg bare si at dere er utrolig sterke som klarer og kjempe en så stor kamp, aldri gi opp! Jeg kommer virkelig til å være åpen om dette fra A-Å her på bloggen og håper det kan hjelpe flere der ute. Uansett, mamma er i hvert fall veldig fornøyd med øyenbrynene sine og ikke minst godt rysta til en heftig behandling med cellegift nå på mandag. Det siste vi skal gjøre i dag er å stikke innom frisøren og få klippet håret hennes kortere. Dette gjør at overgangen fra langt hår (det hun har nå) til null hår ikke skal være så stor.

Ellers håper jeg at dere får en fin kveld videre, vi snakkes!

“Jeg vet at mamma er syk og jeg ønsker å tilbringe mest mulig tid sammen med henne. Jeg vet heller ikke om dette er vår siste ferie sammen”
– Hjernen min

Jeg hater meg selv og jeg hater at jeg tenker slikt.

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Nå har vi vært i Spania i et par dager, hele familien. Det har vært helt fantastisk, selv om jeg har slitt med å blogge og har utrolig lite motivasjon og tid til å gjøre det akkurat nå. Det aller viktigste for meg er å tilbringe så mye tid som over hode mulig sammen med hele familien. Vi vet dessverre ikke om dette er vår siste ferie sammen med mamma og det er hjerteskjærende. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt denne tanken og hvor mange ganger folk har sakt til meg at dere må nyte ferien mens dere kan. Det er helt jævlig. Jeg skal ærlige innrømme at jeg er redd. Jeg er livredd for at dette er vår siste ferie sammen og ja, jeg tenker på det hele tiden og hater meg selv for det.

Jeg vet at jeg er nødt til å skape minnerike øyeblikk og ikke minst tilbringe mest mulig tid sammen med mamma. Det er første prioritet, men hvem har sakt at det er vår siste ferie sammen? Jeg blir rett og slett gal av å tenke på det. Jeg blir også gal av at andre mennesker sier dette til meg HELE TIDEN, stopp. Ja, mamma er alvorlig syk, men det betyr ikke at vi skal gi opp? 
Jeg har i hvert fall ikke gitt opp og jeg vet at vi skal ha flere ferier sammen. Hele familien inkludert mamma.

– DAGENS ANTREKK –

TOPP – H&M |  SKJØRT – STRADIVARIUS

Beklager sent innlegg, men hallo, se hva en venninne fant til meg!

Det er helt utrolig å se tilbake på bilder som ble tatt for flere år siden. Bare av å se på gamle bilder dukker det plutselig opp en hel haug med gode minner! Det er helt sykt å se på hva som har endret seg med tiden: kvaliteten på bildene er dårligere, stilen er annerledes og ikke minst alle forandringene man legger merke til ved seg selv. Jeg var i tvil på om dette var noe jeg ville publisere på bloggen, jeg syns det er utrolig kleint og litt pinlig å legge ut alle disse bildene! Men jeg måtte bare vise dere hvordan jeg så ut før. Jeg legger godt merke til at jeg ofte gjorde meg til på bildene med ulike poseringer, hehe. Forhåpentligvis er ikke det noe jeg gjør nå til dags.

Beklager den dårlige kvaliteten på bildene, men det er dessverre ikke noe jeg får gjort noe med.
Vel, her er bildene. 

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Syns dere at jeg var lik meg selv for noen år siden?

Annonse | lenker fra Nelly

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Jeg har flere ganger tenkt:

“Er det noe galt med meg?”
“Hvorfor gråter jeg meg i søvn nesten hver natt?” 

Tidligere har valgt å ikke åpne meg for mye om personlige ting. Jeg har skrevet veldig lite om hvordan jeg har det for tiden. Det eneste jeg har sakt er at jeg har det tøft. Jeg merker at det hjelper utrolig mye å skrive det ned å da er det bloggen det går ut over. Det hjelper å få det ut og skrevet ned en plass. Jeg skal forsøke å sette ord på følelsene mine selvom alt inni meg kjennes ut som et stort kaos til tider. Jeg vet med meg selv at dette er normalt. Det er normalt å være lei seg og i perioder vil man oppleve det sterkere enn andre. Jeg har en mamma som er svært syk for tiden og jeg skal ærlig innrømme at det er det tøffeste jeg noen sinne har opplevd her i livet. For min egen del er det eneste som faktisk hjelper å finne på ting hele tiden, konstant, uten stopp, for å glemme de vonde tankene og følelsene. Det er bare sånn jeg er og jeg er redd jeg alltid kommer til å være sånn. Jeg er redd fordi jeg blir utslitt av det og jeg tror at hvert eneste menneske trenger tid til selg selv, tid til å kjenne på følelser man egentlig ikke vil kjenne på. 

Jeg kjenner en følelse av beskyttelse når jeg hele tiden gjør noe og de få gangene jeg faktisk sitter hjemme alene kommer tankene strømmende uten stopp. Det er derfor jeg skriver at jeg gråter meg i søvne nesten hver natt. Det gjør jeg. Jeg har aldri gjort det før, aldri, men det er noe som skjer på kveldene å det føles ut som om at alle tankene mine bare eksploderer i hode hver kveld. Kanskje det er grunn til det? Jeg vet ikke. Jeg har tenkt noen ganger på om det kan være fordi jeg ikke lar meg selv kjenne på sorgen og slippe tankene fri oftere. Alt samles opp å på et tidspunkt kommer det gjennom barrieren i hode mitt. Det er utrolig vanskelig å forklare til dere hvordan dette kjennes ut. Jeg er ikke alene om å kjenne på dette og jeg håper at det er noe som går over etterhvert med tiden. Jeg velger å være mer åpen og dele personlige ting med dere i et håp om at det kan hjelpe flere der ute. Jeg håper og tror at det med å være åpen om vonde ting hjelper. Det vil forhåpentligvis hjelpe meg selv for å slippe å kjenne på sorgen når den plutselig eksploderer og ikke jevnlig får komme ut. Man skal aldri være redd for å kjenne på sorg, det er en del av det med å være et menneske. Vi lever ikke et liv som er perfekt. Vi er skapt med forskjellige følelser å det vil dessverre ikke alltid være de gode følelsene man kjenner, men også de værste.

RING BELT – HER   |  PLAYSUIT – HER  (UTSOLGT) – KOMMER SNART

Nå er det faen meg nok! 

Jeg klarer rett og slett ikke å stå på sidelinjen lenger å se på hva som foregår på nettet uten å si min mening. Det er nettmobbing jeg snakker om. Jeg husker utrolig godt tiden før jeg skulle reise ned til Mexico. Alle, absolutt alle sa til meg at jeg måtte forberede meg på å få hat, truende kommentarer og mennesker som ikke kom til å like meg. Det stoppet aldri.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Tenk at man må forberede seg på å bli hatet? Det er sykt. Jeg måtte forberede meg på hat uten at jeg hadde gjort noe som skulle få folk til å hate meg i utgangspunktet. Det finnes flere grunner til at enkelte personer sa dette til meg, men hovedgrunnen var fordi jeg valgte å være med på Paradise Hotel, jeg valgte å bli en offentlig person og jeg valgte å bli filmet 24 timer i døgnet. Det er da en selvfølge at kameraene vil fange opp når jeg er sint, lei meg og ikke minst glad. Paradise Hotel er et spill, det er et program som blir klippet til de grader, men de menneskene som er der inne er helt “vanlige” mennesker med forskjellige personligheter! Jeg forstår at de som ser på dette programmet har sine favoritter eller at de heier på noen mer enn andre, men det betyr ikke at man da har lov til å slenge dritt eller skrive usaklige ting om andre mennesker. Ting som blir sagt går mye på utseende og ting som er medfødt! Dersom man engasjerer seg i spillet som foregår så kan man heller kommentere noe om det på en saklig måte.

Er det slik dagens samfunn har blitt? Er det greit at man skal måtte forberede seg på å bli hatet fordi man velger å ta en vei i livet som ikke alle andre tar? Eller generelt til vanlig også? Jeg syns det er helt sykt hvordan samfunnet har blitt og at det skal være akseptabelt. Jeg syns ikke dette er greit og jeg skulle ønske at det snart tok en slutt.

Det som fikk begeret til å renne over for min del var etter gårsdagens episode hvor det oppsto en diskusjon mellom Newa og Julie. Det var en del ufine/usaklige ting i den diskusjonen som ble sagt dessverre, men det dere må tenke på er at ikke alt kommer med på TV. Vi lever som sagt der inne i flere døgn med kamera rundt oss og alt som blir filmet blir klippet ned til ca. 45 minutter. Newa og Julie skværet opp den dagen, men det er klart at noen ting kan man være bitter over i ettertid.  Jeg skal ikke snakke mer om dette fordi det har ingenting med meg å gjøre, men det som gjorde meg sint og såret var å se alt det hatet som kom ut på nettet etter den episoden! 

Jeg vet at man ikke skal oppsøke hat og vi har fått klar beskjed fra produksjonen om å ikke ha f.eks appen jodel. Er det en app jeg hater mest i verden så er det jodel. Jeg tror ikke det finnes en app som inneholder mer mobbing enn på denne. Det er utrolig trist. Den appen gjør at man kan skrive anonymt i tillegg og det er folk som ikke tørr å stå opp for det de mener i offentligheten, men bak en skjerm. Ting som blir skrevet der inne er forferdelige. 

Jeg har veldig mange meninger rundt dette temaet, men det er såpass sårt å jeg ønsker helst ikke å tråkke på andre sine tær. Jeg syns at det er viktig å ta det opp siden det er såpass relevant i dagens samfunn og i min situasjon. Når det går utover både meg og andre mennesker jeg er glad i er jeg nødt for å ta det opp. Det er ikke greit ovenfor noen i det hele tatt.

Jeg mener heller ikke at man ikke skal kunne få si og skrive sin mening på nett, men da skal det være saklig og ikke personangrep eller direkte mobbing. Det er flere som har fått drapstrusler som “gå å dø”. Andre kommentarer som blir skrevet er  “psykopat, hore, bitch, stygg” også videre. Det er noen ting vi som mennesker klarer å håndtere her i livet, men når man daglig får disse kommentarene slengt i ansiktet begynner man faktisk å lure på om man er psykopat eller en hore. Jeg er heldigvis en sterk jente som ikke tar til meg truende kommentarer som folk slenger eller påstår om meg, men alle mennesker er forskjellige så vær forsiktig med hva du velger å skrive på nettet, en dag kan det ha gått for langt.

Erik forlater meg

Jeg må bare dele dette med dere, men Erik reiser bort på ubestemt tid. Jeg hater tanken av at han skal være borte uten meg.. Jeg gruer meg skikkelig mye og alt jeg vil er å være sammen med han. Dere kommer til å se lite bilder og videoer av oss to i nærmeste fremtid, men med en gang han er tilbake kommer vi til å poste mange nye YouTube videoer og bilder. Kanskje dere også får lese et gjesteinnlegg av han på bloggen da. Jeg kan ikke si noe enda om hvor han er, men om ikke så altfor lenge har jeg lov til å fortelle hvorfor han blir borte en stund.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

For å være helt ærlig er dette grusomt. Det gjør skikkelig vondt, men jeg vet at han kommer tilbake engang. Akkurat nå trenger jeg han mer enn noe annet i livet mitt.. 

Sommerkjole:  Farmhouse Design,  Sko:  Junkyard

Kjære gutter og jenter.. 

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Hver eneste dag tar jeg x antall bilder, jeg bruker fotograf, jeg redigerer og styrer for at jeg skal se mest mulig perfekt ut på sosiale medier. Dette er en ting nesten alle mennesker gjør i dag fordi vi er så opptatt av å vise oss fra vår aller beste side.. 

Det er trist. Strevet etter å være perfekt stopper ikke og etter å ha knipset x antall bilder, redigert, brukt fotograf så er man likevel ikke fornøyd. Jeg kan legge ut et bilde andre mennesker synes er fantastisk fint av meg og likevel tenker jeg: æsj. Jeg er ikke bra nok, det kan bli enda bedre. Heldigvis finnes det flotte mennesker i denne verden som gir oss jevnlig med bekreftelse for at vi skal ha det bra. Det er en ting jeg ønsker at du som leser dette innlegget skal forstå, du er fin akkurat sånn som du er. 

Jeg skal ærlig innrømme at selv om jeg får bekreftelse er jeg som veldig mange andre ikke fornøyd med det jeg ser i speilet. Kroppen min har endret seg litt fra da vi var i Mexico, i Mexico satt vi kun i ro og trente sjeldent. Jeg føler at jeg har lagt på meg mens jeg samtidig har fått mindre rumpe, armer osv. Jeg har også for aller første gang i livet mitt fått uren hud. Jeg sier ikke at jeg har blitt tykk, men når alt i denne verden handler om utseende er det vanskelig å være fornøyd med seg selv likevel. 

Uansett hvor jeg ser så legger alle ut fantastisk fine bilder av seg selv og jeg tenker sånn: Tenk hvor lett de har det! Men det er faktisk ikke sånn, jeg tror at alle sitter å ser på hverandre og tenker at alle ser perfekte ut til en hver tid – men sannheten er at selv de fineste du ser på Instagram eller på blogg har en dobbelthake i fra rett vinkel, et par valker her og der og de ser garantert trøtte ut og har urein hud av og til når de ikke har sminke eller whatever. 

Så hva er definisjonen på ordet perfekt? Vi mennesker velger ofte å gjøre ting med oss selv (operasjoner, injeksjoner, sminke osv) fordi vi tror selv at dersom ting endres eller sminkes litt på så vil det bli bedre, man vil føle seg bedre. Men sannheten er den at man føler seg aldri god nok selv etter det fordi man oppnår aldri begrepet perfekt. Jeg hater ordet perfekt. Ingenting er perfekt. Perfekt for meg finnes ikke og vi mennesker må slutte å søke etter det perfekte og fullkomne fordi det finnes ikke! Uansett hvor lykkelig du er eller hvor fornøyd du er med utseende kommer det motgang i livet, fordi vi er alle forskjellige. Ingenting er perfekt. 

Målet med dette innlegget var å få ut litt frustrasjon som jeg går rundt og tenker på. Jeg vet at det er flere mennesker der ute, både gutter og jenter som tenker akkurat det samme som meg. Men poenget mitt er uansett, du er fin som du er! Og det skal jeg prøve å tenke om meg selv også. 

xoxo Ingrid

(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({

google_ad_client: “ca-pub-5438710483716998”,

enable_page_level_ads: true

});

Heisann dere!

Jeg tenkte det hadde vært gøy å skrive noen ting som dere ikke visste om meg! Merker nå som jeg sitter å skriver dette innlegget at det er vanskelig å komme på ting om seg selv.. det er sjeldent jeg tenker over hvordan jeg er/har vært eller hvilke vaner jeg har/har hatt, hehe. Her har dere 20 ting om meg som kanskje ikke alle vet?

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

1. Da jeg var liten holdt jeg alltid pusten når vi kjørte gjennom tunneler av en eller annen grunn. 

2. Jeg har spilt NM finale i fotball da jeg var 16år, vi fikk andreplass da.. 

3. Min første jobb var på MC Donalds da jeg var 13 år gammel.

4. Jeg har gått på Idrettslinjen på Bryne VGS.

5. Jeg studerte sykepleie før jeg sjekket inn på Paradise Hotel.

6. Jeg fikk “brun og blid” på russeluen min.

7. Jeg har vann- og flyskrekk. 

8. Jeg er halvt spansk. 

9. Jeg er ikke noe særlig glad i å se på serier og filmer, foretrekker heller realityshow. 

10. Jeg snuser (noe dere sikkert har sett på Paradise Hotel). 

11. Jeg hadde piercing i navlen, men tok den ut inne på Paradise Hotel. 

12. Jeg har hatt alltid foretrukket å være i et forhold.

13. Jeg har tre “spontane” tatoveringer (de er små og på foten). 

14. Jeg har hele livet hatt lyst på blondt hår. 

15. Broren min var verdensmester i BMX og deltok i Norges beste brannmann (tv-serie).

16.  Jeg har vært døden nær. 

17.  På byen er jeg alltid den personen som har dype samtaler med andre.

18. Jeg har spilt saksofon i korps. 

19. Da jeg var liten var drømmejobben å bli lege. 

20. Jeg besto ikke livredningstesten i svømming på videregående. 

Dere kan finne flere bilder av meg på Instagram: klikk på knappen nedenfor <3

Hei dere!

For at dere skal kunne bli bedre kjent med meg tenkte jeg å ha en Q&A hvor dere kan stille meg spørsmål om hva som helst. Jeg skal selvfølgelig prøve å få svart på alle spørsmålene dere stiller meg! Tenkte det var litt gøy om jeg svarte på video slik at dere kan se reaksjonen min på spørsmålene, også blir det litt mer personlig da. Ellers er det bare å komme med tips til hva dere ønsker at jeg skal skrive mer om på bloggen! Vel, er helt ny på dette her og ønsker selvsagt å skrive om ting dere liker. 

Håper dere får en ellers fin dag!

Husk: skru på tv-skjermen 22:30 (TV3) for å se mer av Paradise Hotel <3