Jeg føler meg veldig heldig og mye av grunnen til det er fordi jeg har vært så heldig å møte en av de mest fantastiske menneskene noen sinne og dette betyr svært mye for meg. For bare et par måneder siden var jeg langt nede psykisk der jeg ikke visste hva som kom til å skje med meg, egentlig så vet jeg ikke hva som skjer med meg enda.. rett og slett fordi jeg verken er perfekt eller gjør alle ting riktig her i livet, på samme måte som alle andre der ute.. og jeg har virkelig mine ting jeg er nødt til å jobbe mye med. Noen ganger har jeg lyst til å legge skylden på mennesker som har såret meg og gjort meg så ubeskrivelig mye vondt, likevel er det ikke noe å gjøre med den dag i dag, det jeg kan og vil gjøre er å endre meg til det bedre, selvfølgelig med tiden.

I går var en tøff dag, Henrik og jeg satt sammen rundt kjøkkenbordet og snakket sammen om alt mulig. Vi vet veldig mye om hverandre selv om vi veldig ofte glemmer mange ting når hverdagen er travel og ting ikke går helt etter planene. Jeg brøt sammen i går og vet at jeg trenger å snakke med noen der ute som kan veilede meg og gi meg råd videre i livet. Det er mange vonde ting som har skjedd det siste året fra brudd, kreft, utroskap, miste jobben, opplevd ufrivillig sex for to år siden som ikke har blitt bearbeidet. Så, hvor er jeg egentlig i livet? Det var vel det vi kom frem til i går. Hva kan jeg gjøre for å få det bedre, selv om jeg har det bra? Gir det mening? Haha.

Jeg har alt jeg trenger og mye mer, jeg er lykkelig og vet at jeg trives slik livet mitt er i dag! Likevel kjenner jeg at det hadde vært deilig å få snakket ut med noen om ting, med noen som kan gjøre livet mitt enda litt bedre. Jeg mener at man ikke trenger å oppleve alt positivt her i livet for å føle seg lykkelig, men at man trives med hvordan ting er. Det er helt greit at jeg ikke er perfekt og har noen ting jeg må jobbe med, det er livets gang det, eller? Så, det jeg vet er at jeg kan prøve å jobbe med det slik at det blir bedre.. jeg vet ikke helt hva jeg skal frem til, det er vel egentlig bare godt å få ut litt følelser i blant og innse at vi ikke trenger å være ulykkelige for å ha noen ting vi må jobbe med, det er jo livet. Ellers ville også bare si at jeg ikke hadde klart dette uten Henrik. Jeg elsker han og er evig takknemlig for at han er i livet mitt, lytter på meg og ser meg for den jeg er. Perfekt er jeg ikke og det er helt greit, heldigvis. Samtidig er vi sterke nok til å innse at vi kan bli bedre på enkelte ting, men likevel elske hverandre like høyt som alltid.