Aah, enda en reise bestilt.. og denne gang går turen til Bergen, er dere sjokkert? Hehe. Jeg skal besøke Julie igjen også skal vi nok møte en del andre dere har sett på tv-skjermen.. Det å skulle reise igjen føles ganske bra, men samtidig er det ikke like morsomt å dele nyheten lengre fordi jeg reiser såpass mye som jeg gjør. Føler dere at jeg reiser mye eller er det en dum tanke jeg bygger opp i hode mitt selv? Bare tanken på å reise gjør meg veldig glad, det føles på en måte befriende, men samtidig også litt skummelt på samme tid, både fordi jeg vet med meg selv at jeg gjør det jeg vil her i livet å reiser, i tillegg knuser jeg angsten og redselen for å fly!

Det er ganske sykt å tenke på hvor ekstrem flyskrekk jeg hadde tidligere i forhold til nå og det er så befriende at det er sånn halvveis borte. Jeg føler selv at angsten er noe vi lager oppi hodene på oss selv, men jeg skal ikke uttale meg der da jeg ikke kan nok om det. Aldri før har jeg vært redd for å fly, men da jeg ble eldre.. rundt 18 år ble jeg ordentlig redd, jeg gråt, skalv, ble kaldsvett, hadde høy puls og slet med å få kontroll over pusten min, noe som er helt jævlig.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Når jeg tenker tilbake på hvordan i alle dager det er mulig å gå fra og ikke være redd til å plutselig ha angst på så kort tid skremmer meg.. og jeg har veldig mange tanker rundt dette, for hvordan er det mulig? Ja, jeg har opplevd en del ekle ting, men det gjør vi nå uansett hvor vi er i verden. Det jeg tror det kom av var den følelsen da flyet sank flere meter ned fordi det kom inn i en luftboble eller noe? Jeg aner ikke hvordan jeg skal forklare dette, men det skjedde da jeg var rundt 18 år og klar for å reise mye alene, helt til angsten(??) tok over. Ikke har jeg peiling på om det er angst, men det er i hvert fall helt forferdelig og det føles ut som man skal miste seg selv. Da flyet sank falt drikkene til de rundt meg på gulvet, noen hylte og det var det, to sekunders fall med to piloter som hadde full kontroll i cockpiten gjorde at jeg har slitt med å fly alene i lang tid. Skremmende, ikke sant? Heldigvis, har jeg klart å vinne tilbake kampen over tankene mine – fordi nå tenker jeg faktisk ikke noe særlig over alt som kan skje. 

Er det en svært viktig ting jeg har lært det siste året er det å ikke tenke (viss eller om) det og det skjer. Tro meg, det er det beste jeg har lært hittil i år fordi det har hjulpet meg gjennom flyskrekken og redselen for å miste mamma. Vi er ikke her for evig og alltid, vi har en tid til å leve på og den er veldig forskjellig fra person til person. Jeg orker ikke å bruke tiden min på å tenke viss eller om hver eneste dag for også ikke kunne ha det bra med meg selv. Det jeg gjør er å tenke positivt, se fremover og selvfølgelig tenke konsekvenser. Man skal ikke være naiv heller, man må tenke over negative ting som kan skje også, men det finnes grenser på hvor mye vi skal la hode og tankene våre bestemme og ta overhånd over det vi vil gjøre. Amen, haha.

Gleder meg til å se denne jenta igjen <3

Nå ble det dypt og mye her fra min side, men jeg vet at det er svært mange der ute som har flyskrekk, derfor deler jeg mine erfaringer og små tips, plutselig hjelper det deg også! I hovedsak skulle jeg skrive at jeg får veldig dårlig samvittighet av å fly så mye som jeg gjør.. det er ikke bra for miljøet og ja – jeg sitter igjen med en ganske dårlig samvittighet. Heldigvis kjører jeg ikke så mye bil lengre. Jeg har lyst til å bli flinkere til og ta hensyn til miljøet, derfor skal jeg tenke over hva jeg gjør fremover for å bidra til at verden muligens blir litt bedre.. den blir i hvert fall ikke det om alle tenker at det ikke er vits.

Som jeg fortalte dere tidligere måtte mamma ta en ny CT på grunn av dårligere blodprøver en det hun  vanligvis pleier å ha. Nå som hun har holdt seg fin i formen og hatt stabile blodprøver i flere måneder er det skummelt å få den beskjeden om at noe har forandret seg, men de vet ikke hva. Heldigvis får mamma god oppfølging på sykehuset og med en gang legene ser forandringer hos henne setter de i gang med tiltak. Da vi fikk beskjeden om at blodprøvene hadde forandret seg raknet veldig mye for både mamma og resten av familien. Det er ikke til å legge skjul på at livet til mamma og det usikre rundt henne påvirker oss alle på godt og vondt. Eggstokk kreft er svært alvorlig og det skal mirakler til for at mamma blir kreftfri i det hele tatt og da er stabiliteten rundt prøvene en stor trygghet i livene våre. Den forandringen som viste på blodprøvene var tøff for spesielt mamma som veldig ofte kan henge seg opp i blodprøvene, nettopp fordi de har den tryggheten rundt seg. Vi har gått i over en uke og ventet på at hun skal ta CT og på mandag dro vi sammen til sykehuset hvor hun endelig fikk gjort det. For to dager siden dro jeg til New York og fikk ikke muligheten til å være med henne inn på sykehuset for å høre hva legene hadde å si om resultatene.

Da Sofie og jeg hadde funnet setene våre på flyet og var nærest klar for avreise mot New York fikk jeg en telefon fra mamma. Jeg hadde en liten anelse om det var resultatene fra CTen hun skulle fortelle meg om – noe som stemte. Mamma fortalte meg at CTen var fin og at det så likt ut som det har gjort de siste månedene! Jeg føler meg ti kilo lettere og jeg er evig takknemlig for at kreften ikke hadde spredd seg noe mer en det den allerede har. 

Det er ikke til å stikke under en stol at jeg tenker mye på mamma. Hele tiden faktisk og nå som jeg er langt borte fra henne tenker jeg ekstra mye på henne. Resultatene på prøvene har gjort tankene mine bedre og nå skal jeg nyte New York(!!).

Jeg vet ikke om dere har fått med dere artikkelen tv2 publiserte i dag angående bruddet til meg og Erik. Uansett, jeg tenkte jeg kunne fortelle dere hva som har skjedd og hvorfor de publiserte dette nå selv om det ble slutt for flere måneder siden. De aller fleste har nok fått med seg at Erik er med på Farmen kjendis, dette innebærer som regel premierefester og diverse andre ting. Da han var på førpremieren til første episode av Farmen kjendis ble han spurt om forholdet mellom meg og han, hvorfor det ble slutt og mye annet – dette er noe verken jeg eller Erik kunne noe for, men det er klart at folk er nysgjerrige. I et tidligere innlegg skrev jeg hvorfor det ble slutt mellom oss og det er klart at det er mye mer småtteri bak bruddet en det jeg skrev om.

Vi levde 2 måneder sammen (stuck) i en svær villa, uten kontakt med omverdenen, det var kun oss. Ting blir forsterket der inne og det er både positivt og negativt vil jeg si – det fine er jo at vi blir utrolig godt kjent med hverandre på kort tid, samtidig slipper vi det bryet rundt sosiale medier som Instagram, Snapchat og u name it, dere forstår. Vi hadde det veldig fint, men da vi kom hjem var jo omtrent alt tilbake slik det var før vi dro til Mexico. Oppmerksomheten tok knekken og da Erik takket ja til Farmen kjendis fikk jeg beskjeden om at mamma hadde fått kreft. Det var helt jævlig og tro meg – det var like jævlig for han som måtte dra bort da han egentlig ville være der for meg. Det som er trist med Farmen er at vi ikke fikk noe kontakt på lang tid.. de gangene jeg trengte å snakke med kjæresten min var det ikke mulig og for han gikk alt fra å være paradis til det stikk motsatte. Poenget er at det skjedde mye småtteri som gjorde at feilen man kan gjør som menneske får glasset til å tippe over og da ble det slutt. Jeg har ikke vært utro og jeg ser at det en del som tror det. Samme det, det er ikke poenget. Han trengte også at jeg var der for han, men det var svært vanskelig da jeg hadde mine ting hjemme og han sine ting..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er dritt å dele dette innlegget og jeg orker egentlig ikke å snakke mer om hva som skjedde mellom meg og Erik, det er lagt dødt og vi har det fint begge to på hver våres måte. Grunnen til at jeg velger å dele dette er at dere får lese Erik sin side av saken, med tanke på at jeg kun sa mitt i det ene innlegget hadde ikke han mulighet til å si noe. Dere kan lese han side og kommentarene mine til det Erik sa. Farmen var en meget stor grunn til at det ble slutt, det er det ikke noe tvil om.

Dersom dere har lyst til å lese saken og se videoen der Erik snakker om forholdet kan dere klikke her.

😳😳😳

Hei dere! Jeg tenkte jeg kunne starte opp med en fast kreft-spalte her på bloggen hver tirsdag om dere har lyst til det? Det jeg kommer til å skrive om kan variere fra kreft generelt til hvordan jeg har det oppi det hele. Om dette er noe dere har lyst til setter jeg stor pris dersom dere legger igjen en liten kommentar slik at jeg vet hva dere ønsker å se mer av. Vel..

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

VI FIKK EN NY LITEN SJOKKBESKJED I GÅR..

Som dere sikkert vet fra før av har det vært en vanskelig uke for meg med tanke på morsdagen, ny runde med cellegift for mamma og nye resultater på prøvene hennes. Det er en ting jeg ikke har fått sakt til dere som jeg har lyst til å oppdatere dere om. I går var jeg sammen med mamma på sykehuset for å ta del i den nye runden med cellegift som hun enda får hver tredje uke på SUS – Stavanger universitetssykehus. Det jeg ikke var klar over var at prøvene kan forandre seg alt etter hvordan formen til mamma er og i går fikk jeg virkelig kjenne på dette. Det er merkelig, men jeg lever av og til på en rosa sky og tror at vi kommer til å ha det slik for alltid. Med dette mener jeg at mamma er såpass frisk som hun er. Det er jo en veldig fin tanke av meg, men jeg må også være flink til å forstå realiteten og innstille meg på endringer som kan komme underveis. Det er ikke slik at jeg kommer til å tenke “viss eller om” det og det skjer, men jeg må være klar over at prøvene kan svinge litt i ny og ne, eventuelt at vi kan få en liten nedtur like mye som oppturene.

Jeg har snakket en del om blodprøver til dere – noe mamma tar jevnlig slik at legene har kontroll over kreftcellene/kreften. Mamma tar en blodprøve som heter S-CA 125 og normalverdiene til en person som ikke har kreft ligger innenfor 0-50 i referanseområde (trenger ikke å være riktig). Da mamma var på det aller verste hadde hun over 600 på disse prøvene og har etter den største operasjonen vært på alt i fra 30 til 9, noe som i mine øyner er fantastisk bra. I det siste har hun vært litt syk både med forkjølelse, kvalme og feber.. det er helt grusomt og for henne er kroppen mye svakere når hun først får en influensa og lignende. I går på sykehuset fikk vi beskjed om at prøvene hennes var på 75 kU/L – altså over 50 i referanseområde. Det er ikke noe hyggelig i det hele tatt og det var som å få et slag i trynet. Veldig ofte tenker vi det verste og for mamma er tiden frem mot en ny CT vanskelig. Tenk å måtte gå rundt og vente på å få svar. For all del kan det hende at prøvene var høyere denne gang i og med at hun har vært forskjølet – dette sa legene. Om ikke kan det hende at det er mer spredning eller noe annet skumlere. Heldigvis får mamma god og rask hjelp av legene som sier at hun skal ta en ny CT for å sjekke kreftcellene i kroppen og for å se om det eventuelt har kommet flere cyster, svulster. 

Ventetiden er jævlig lang, selv om den ikke er det, vi får jo faktisk hjelp innen nærmeste fremtid. Dagene går og innerst inne vet jeg at mamma ønsker et fasitsvar, et svar på hva dette betyr og hvorfor prøvene er høyere en tidligere, uff. Derfor er ventetiden lang, vi klarer ikke å stoppe og tenke på dette før vi vet hva som skjer. Det er tungt og det legger seg et par kilo ekstra på skuldrene i slike tider. Jeg krysser i hvert fall fingrene for at det ikke er noe alvorlig.

Dette var bare en oppdatering på hvordan hun har det akkurat nå. Jeg har det ikke noe særlig topp for øyeblikket, men med min innstilling vet jeg at vi ikke kan gjøre noe med det før vi vet hva prøvene og legen sier – uansett hva svaret blir skal vi kjempe oss gjennom dette også! Som vanlig.

Fordi vi faktisk ikke har noe valg.

Spre masse kjærlighet, klem.

Et bilde uten filter skulle jeg til å skrive, men filter er det jo.. (da det er redigert i Lightroom).

Poenget er at dette er egentlig et bilde uten filter og det er sjeldent verken dere, vennene mine eller familien min får se meg slik. Den siste uken har vært ufattelig tøff og jeg visste at denne dagen kom til å komme rett rundt hjørnet.. og vipps der var dagen kommet og tårene trillet. Av og til er det lov å gråte, spesielt på slike dager som dette. Hvor skal jeg starte? Jeg vet helt ærlig ikke hvorfor det har vært en trist dag for min del, foruten om at mamma er syk og i dag skal vi feire alle mødre der ute! Mamma er mamma, hun har gått gravid med meg i 9 måneder, hun har oppdratt meg sammen med pappa, hun har vært der for meg, alltid støttet meg og elsket meg for akkurat den jeg er og de valgene jeg tar i livet. Hun er den største tryggheten i livet mitt og når den tryggheten blir tullet med av sykdommen knuser hjertet mitt i tusen biter. Det er ingenting som er så jævlig som det å se noen man er glad i ha det vondt. Hun er sliten, kjempesliten, men fyfader så mye hun kjemper. Hun kjemper for at alle andre skal ha det bra, inkludert henne selv. Jeg har alltid sett på forbilder som kjendiser eller andre mennesker jeg ikke kjenner. I dag og resten av livet mitt vil mamma være mitt forbilde! For hvem faen klarer å være så sterk, blid, hjelpsom, støttende og kjærlighetsfull i den situasjonen hun er i? Det er ikke mange og det er noe med henne som gjør meg så forbanna stolt og innmari rørt. Hun har et hjerte av gull og en kropp av stål – da er det mye som skal til for å kunne ødelegge henne – jeg tror ikke det finnes noen ting som kan det faktisk.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Noen ganger, jeg kan vel si svært ofte sitter jeg bare der å titter på henne. Bevegelsene hennes, smilet hennes, gleden hun gir alle rundt seg og den styrken og motivasjonen som lyser fra henne er ikke til å kunne se bort i fra. Jeg elsker henne og denne dagen er ment til å hylle mødrene våre! Jeg hyller mamma hver eneste dag om ikke mer, fordi hun er bare fantastisk.

I dag fikk hun en personlig gave av meg og vi skal gjøre noe fint sammen en dag i fremtiden, ikke enda, men snart. Jeg har lyst til å si det at det er ikke noe feil i å gråte av og til. I dag hadde jeg gledestårer blandet med litt sorg. Det er vondt å vite at hun er syk, men ufattelig fint å vite at hun enda er her og faktisk har det bra.

Jeg elsker deg mamma.

Forresten, se så lange vippene hennes har blitt da! Utrolig vakker.

I et par uker har jeg kjent på hele kroppen og måten jeg oppfører meg på at det er på tide å få hjelp. Alle mennesker har sine nedturer og det er ikke like enkelt å skulle deale med disse helt alene. Det siste året har vært en evig karusell – januar 2018 startet med en dans på roser, jeg var i himmelen og på en dag snudde det, jeg gikk rett og slett fra himmelen til helvete. Det skremmer meg hvor fort ting kan snu på så kort tid, selv om det er menneskelig. Livet vil gå opp og ned å det er derfor vi kjenner ekstra mye på gleden og sorgen våres. Jeg sliter ikke med å uttrykke følelsene mine, tankene mine eller meningene mine med andre, da hadde jeg aldri kunne hatt den type blogg som jeg har nå. Det jeg syns er tøft med å være i den situasjonen jeg er i er nemlig å sitte igjen med de nedturene jeg har på egenhånd og når jeg tenker på dette blir jeg gal i hode. Det føles ut som jeg går rundt hver eneste dag med en ryggsekk som er overfylt og nå er det “dessverre” ikke plass til mer – jeg orker ikke. Jeg prøver å stenge så mye som mulig inne, noe som ikke er bra for min del, derfor har jeg bestemt meg for å ta grep i dette.

I går var jeg hos psykologen og det føltes helt på sin plass! Det som skremmer meg er å se hvor tabubelagt det er å snakke om psykolog eller bare det å gå til en psykolog.. alle behøver noen å snakke med i blant og for min del føles det enklere å snakke med noen som ikke kjenner meg på samme måte som venner og familie. Jeg orker ikke å holde ting inni meg lengre, man blir sliten av det og problemene forsvinner ikke av den grunn. De gangene jeg er sammen med venner har jeg lyst til å ha det gøy og se bort i fra alle nedturene og ikke minst skape nye fine minner. Dette er hovedgrunnen til at jeg ikke orker å snakke om kreften eller andre negative ting når jeg er sammen med de. Det blir som en slags rømningsvei for min del.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Etter at jeg har fortalt at jeg skal gå til psykolog har jeg hørt at jeg har problemer og er et “problembarn”. Jeg er ikke det, men jeg har vært gjennom mye på ufattelig kort tid, derfor har jeg lyst til å snakke med noen som kan hjelpe meg på riktig vei her i livet. Det er helt grusomt å sitte alene hjemme og tenke over alt som har skjedd og det at jeg går til psykolog gir meg noe positivt og noe å kjempe for. Det å sitte i en posisjon hvor man ser at den man er glad i er alvorlig syk gir meg mye sorg og sinne! Jeg ser frem til å kunne legge enkelt ting bak meg og godta at andre ting er slik som de er akkurat nå.

Jeg tenkte at jeg kunne gi dere en liten oppdatering rundt følelsene og tankene min angående farmen kjendis nå som det går på tv skjermen. I skrivende øyeblikk sitter jeg igjen med ufattelig mange tanker mens jeg sitter godt tilrette i sofaen hjemme. Jeg var tross alt hjemme da Erik var på innspilling.. det er merkelig å se tilbake på. Jeg husker enda hvor mye jeg tenkte på han og alt som skjedde der inne. Litt misunnelig var jeg, men herregud for en mulighet han fikk – definitivt noe man aldri kan takke nei til. Det jeg kjenner aller mest på er at det er rart å se ekskjæresten min på tv-skjermen og denne gang i en annen setting en Paradise Hotel – og uten meg. Jeg må svelge en del minner og sorg akkurat nå fra den tiden. Det er ingen tvil om at det dukker opp et stort savn, da jeg kjente at jeg trengte han mest på den tiden. Rett før han sjekket inn fikk mamma kreft beskjeden (med spredning) og ting var tungt. Videre nå er jeg nødt til å prøve og se det fine med det, det er jo gøy å se hva de gjorde i det minste. Jeg kommer også til å se hver eneste episode! Klarer dere å gjette hvem jeg heier på? Martine og Erik(!!).

Hvem heier dere på? Jeg er spent på om vi heier på de samme. 💕

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hvor begynner man egentlig på et innlegg som dette? Jeg vet ikke.

Kjærlighet er noe av det fineste som finnes og når man opplever fine ting kommer det også dårlige ting i kontrast slik at vi som mennesker kan sette pris på nettopp det som er fint og ikke. Om dere skjønner? Og er det en ting de aller fleste kommer til å erfare gjennom livet er det kjærlighetssorg og den er fryktelig vond. Jeg er en av de som har opplevd kjærlighetssorg og det er den verste følelsen jeg har noen sinne har hatt. Sorgen bare er der og man vet liksom ikke helt hva man skal gjøre eller hvordan man skal komme gjennom den for også legge den bak seg. Jeg skulle ønske at jeg kunne ha gitt dere de aller beste tipsene om ikke et rent fasitsvar på hvordan man blir kvitt kjærlighetssorgen, men det kan jeg dessverre ikke. Alle er forskjellige og vi reagerer forskjellig. Noen opplever kjærlighetssorgen sterkere enn andre, mens noen kommer over kjærlighetssorgen kjappere enn andre. Det er bare sånn livet er og mer kan vi ikke gjøre. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er utrolig mange som spør om jeg kan skrive et innlegg om kjærlighetssorg og da jeg begynte å skrive dette innlegget ante jeg ikke hva jeg skulle “si” – tenk om jeg råder dere til å gjøre noe som ikke funker i det hele tatt?! Det er skummelt, men om jeg kommer med et par tips fra mine egne erfaringer kan det hjelpe noen i hvert fall. Som dere sikkert har fått med dere ble jeg singel i 2018. Jeg hadde kjærlighetssorg og det var skikkelig vondt. Dette er ikke det første forholdet mitt som har tatt slutt, jeg har nemlig opplevd å “miste” noen jeg var glad i flere ganger. Den aller første kjæresten jeg hadde var på barneskolen/ungdomsskolen, forholdet varte i 2 år og da det tok slutt var det vondt. Det har alltid vært vondt, men jeg vet med meg selv at det ikke er verdens undergang. Enten finner man tilbake igjen med tiden eller så kan man velge å gå videre i livet. Om man velger å gå videre i livet med innstilling om at man ikke kommer til å finne tilbake til hverandre igjen kommer det også til å gjøre vondt. Sorgen forsvinner ikke med det første og for noen vil den alltid være der. Jeg ble forelsket på ny og glemte helt den forrige eksen min for flere år tilbake. Det var det som hjalp for min del. Jeg sier ikke at det funker å ligge rundt, feste til man stuper eller generelt sett prøve å gjør alt mulig for å “glemme” den personen man har mistet. For har man en ordentlig kjærlighetssorg vil sorgen alltid være der, styrken på sorgen vil med tiden bli svakere og svakere, noe som er fint. 

Disse tingene syns jeg hjelper når man skal “komme over” kjærlighetssorgen og husk at dette funker ikke for alle, det finnes ikke noe fasitsvar. Vi er nødt til å kjenne oss selv og ikke mistet hode vårt i sånne perioder. Jeg har lyst til at dere skal vite en ting som jeg syns er det aller viktigste når man er midt i en kjærlighetssorg, ikke mist kontrollen over deg selv. Kjærlighetssorg er helt jævlig og når man mister noen man er glad i har man lett for å tro at sorgen kommer av at man ikke har han der lenger. Sannheten er vel den at vi faktisk mister oss selv oppi det hele. Jeg kunne bli så sinnsykt forbanna og lei meg, jeg hadde ikke kontroll over meg selv fordi det gjorde så inderlig vondt i hjertet mitt. Hva hjelper det da? Mister man kontrollen over seg selv vil også alt annet gå galt. Som mamma hele tiden sier til meg “Ingrid, du kan ikke elske noen andre før du elsker deg selv” og det er så sant. Om man mister noen man er glad i gjør det fortsatt vondt og noen ganger kan vi ikke gjøre noe annet med det en å gå videre i livet og ha det bra med oss selv slik at vi kan ha det bra med andre. 

Jeg husker veldig godt hvor deilig det var å bare sende en melding til den personen jeg hadde kjærlighetssorg for. Det var ikke fordi det ville bli så mye bedre, men fordi det føltes godt å få det ut og at han så meg. Jeg gjorde alt for at han skulle se meg, det kunne være å finne på ting eller hente noe man hadde “glemt”. Alle disse tingene gjør alt vondt verre og det er ikke riktig. Vi bruker tiden vår på tull og innser vel tilslutt at vi aldri kommer videre i livet dersom vi skal holde på slik.

In the end har jeg ikke noen tips å komme med. Det finnes ikke noe svar på hvordan man skal komme over kjærlighetssorgen. Det er så individuelt og så sterkt. Ting tar tid som jeg pleier å si og hvor blir tiden av? Dersom man skal gå rundt å vie livet sitt for noen man har kjærlighetssorg for kommer man ingen vei. Tiden stopper ikke. Tiden går og livet vårt er på samme sted som det var. Vi sitter igjen med en sorg i lang tid for livet rundt oss går nemlig videre og det må vi også. Er man skapt for å være sammen kommer det naturlig og en gang i fremtiden, mer kan vi ikke gjøre enn å gi oss selv tid. Jeg fylte opp dagene mine med ting som gjorde meg glad – var med venner, fant på morsomme ting og til slutt møtte jeg en annen og hjertet mitt ble fylt med masse kjærlighet igjen.

Som jeg sa, kjærlighetssorg er en del av livet og for at vi i det hele tatt skal få lov til å kjenne på hvor fint og vakkert det er med kjærlighet trenger vi noe som står i kontrast med dette, nemlig sorgen. For hvor glad er man egentlig i et menneske dersom det heller ikke gjør vondt å miste det?

For å kunne elske noen må vi også vite hvorfor. Jeg hadde aldri klart å elsket noen så høyt dersom jeg ikke visste hvor glad jeg var i personen. Gi kjærlighetssorgen tid og fyll opp dagene med de tingene som gjør deg glad! Det er det eneste tipset jeg har å komme med.

💭 Jeg orker ikke å bli syk for andre gang på under to uker, er det mulig?! Argh.. Jeg får rulle meg godt inn i dynen i natt og prøve å få meg en god natt søvn, for i morgen har jeg en travel dag i vente.

💭 Altså hjertet mitt dør. Jeg har ikke ord på hvor mye jeg gleder meg til å få besøk i helgen! Det kommer nesten til å bli trist med tanke på at jeg ikke har sett dette menneske på lang tid (et par måneder) – noe som er utrolig synd da vi står hverandre nært selv etter flere oppturer og nedturer. 💕

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

💭 Akkurat nå ligger jeg å trykker tungen min opp i hullet hvor visdomstannen min var og gud så ekkelt det er.. (haha). Har dere noen gang tenkt over hvor ekkelt det er at tennene våre skviser seg en egen plass helt i hjørnet? hvor det samler seg matrester og litt av hvert. Jeg har forresten sett et bilde en gang da det var en person som fikk tenner i ganen inni munnen.. altså hvor sykt er ikke det? Jeg føler meg som et lite barn her jeg sitter å stikker tungen min der tanna var, usch.. 

💭 Når skal egentlig hullet der hvor visdomstannen lå gro igjen og slutte å blø? Det er skikkelig irriterende og jeg kjenner enda blodsmaken i munnen.

💭 Om nøyaktig en måned i morgen drar jeg til Oslo for også dra videre til USA!! Fy søren, det er så sykt det. I can`t wait. Gjett om jeg skal feste, shoppe og ikke minst spise så sinnsykt mye god mat inkludert junk food? Gleder meg.

💭 Hvilken farge skal jeg ha på neglene mine imorgen? Tenk at jeg ikke klarer å tenke over noe mer spennende eller viktig som samfunnsproblemene eller politikken som foregår akkurat nå, men negler av alle ting. Hode mitt er helt tomt og det eneste jeg klarer å tenke på er de tingene jeg skal gjøre dag for dag. Takk Gud for at det finnes kalendere og mobiler som gjør det mulig for meg å huske alt som skjer.. *avhengig.

💭 Jeg craver jordbærmelk, ah, det er så deilig! De aller fleste drikker sjokolademelk og ja – jeg er en av de, men noen ganger craver jeg virkelig jordbærmelken fra Tine. Jeg vurderer å stikke på butikken for å kjøpe meg en nå! Skal, skal ikke??

💭 Jeg savner å være dj.. ikke at jeg har gjort det så mye, men helt ærlig, det er kjempegøy! Jeg vil bli flinkere og da er jeg nødt til å ta tak i det og gjøre noe med det.

💭 Akkurat nå har jeg lyst på en kjæreste jeg kan reise verden rundt med, ha det gøy sammen med og bare være glad i den personen, helt enkelt.

💭 En siste ting før jeg drar på butikken og kjøper jordbærmelk. I morgen kommer jeg til å skrive et personlig innlegg om hvordan jeg opplevde kjærlighetssorg og hvordan jeg klarte meg etter utroskapet! Dette sier jeg til dere slik at dere vet en av innleggene dere kan forvente å se i løpet av morgendagen.

kl: 21:40 – Dette innlegget ble skrevet for en halvtime siden og jeg har fått tak i både jordbærmelk og en varm dyne! Nå skal jeg sette på Netflix og chille litt, vi sees.