Et bilde uten filter skulle jeg til å skrive, men filter er det jo.. (da det er redigert i Lightroom).

Poenget er at dette er egentlig et bilde uten filter og det er sjeldent verken dere, vennene mine eller familien min får se meg slik. Den siste uken har vært ufattelig tøff og jeg visste at denne dagen kom til å komme rett rundt hjørnet.. og vipps der var dagen kommet og tårene trillet. Av og til er det lov å gråte, spesielt på slike dager som dette. Hvor skal jeg starte? Jeg vet helt ærlig ikke hvorfor det har vært en trist dag for min del, foruten om at mamma er syk og i dag skal vi feire alle mødre der ute! Mamma er mamma, hun har gått gravid med meg i 9 måneder, hun har oppdratt meg sammen med pappa, hun har vært der for meg, alltid støttet meg og elsket meg for akkurat den jeg er og de valgene jeg tar i livet. Hun er den største tryggheten i livet mitt og når den tryggheten blir tullet med av sykdommen knuser hjertet mitt i tusen biter. Det er ingenting som er så jævlig som det å se noen man er glad i ha det vondt. Hun er sliten, kjempesliten, men fyfader så mye hun kjemper. Hun kjemper for at alle andre skal ha det bra, inkludert henne selv. Jeg har alltid sett på forbilder som kjendiser eller andre mennesker jeg ikke kjenner. I dag og resten av livet mitt vil mamma være mitt forbilde! For hvem faen klarer å være så sterk, blid, hjelpsom, støttende og kjærlighetsfull i den situasjonen hun er i? Det er ikke mange og det er noe med henne som gjør meg så forbanna stolt og innmari rørt. Hun har et hjerte av gull og en kropp av stål – da er det mye som skal til for å kunne ødelegge henne – jeg tror ikke det finnes noen ting som kan det faktisk.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Noen ganger, jeg kan vel si svært ofte sitter jeg bare der å titter på henne. Bevegelsene hennes, smilet hennes, gleden hun gir alle rundt seg og den styrken og motivasjonen som lyser fra henne er ikke til å kunne se bort i fra. Jeg elsker henne og denne dagen er ment til å hylle mødrene våre! Jeg hyller mamma hver eneste dag om ikke mer, fordi hun er bare fantastisk.

I dag fikk hun en personlig gave av meg og vi skal gjøre noe fint sammen en dag i fremtiden, ikke enda, men snart. Jeg har lyst til å si det at det er ikke noe feil i å gråte av og til. I dag hadde jeg gledestårer blandet med litt sorg. Det er vondt å vite at hun er syk, men ufattelig fint å vite at hun enda er her og faktisk har det bra.

Jeg elsker deg mamma.

Forresten, se så lange vippene hennes har blitt da! Utrolig vakker.