NOEN SVÆRT VONDE DAGER OG NY RUNDE MED CELLEGIFT

Hei alle gode lesere! Nå er det en evighet siden jeg var innom her sist, men i dag følte jeg faktisk for å snakke litt med dere her også. Det har skjedd veldig mye i livet mitt på godt og vondt den siste tiden, og for min del føles det utrolig godt å kunne skrive litt om det for å få ut følelsene og tankene mine, som en slags terapi.

Jeg sa tidligere at jeg ville at denne plattformen skulle brukes de gangene jeg følte for å dele noe, og at det skulle være positivt, men når det kommer til kreften til mamma så er det noe jeg virkelig ønsker dele med dere da det er såpass mange som kan kjenne seg igjen, selv om det kanskje ikke er det mest positive å snakke om. Samtidig er det også mye fint med hele situasjonen og det vil jeg også nevne noe om.

Først og fremst kan jeg si det at mamma har startet opp på cellegift igjen. Dette skjedde for 3 uker siden og hver mandag i løpet av de tre ukene har hun vært inne på SUS – og fått cellegift inn i kroppen. Hele denne reisen har vært jævlig for å si det rett ut. Hun gikk på livsforlengende tabletter i ca 1,5år og det har gjort at mamma har sluppet cellegift og har kunnet levd nokså vanlig til tross for at hun har en såpass alvorlig kreftsykdom som hun har. Hun går fast for oppfølging og de siste prøvene hennes for omtrent en liten måned siden viste at kreftmarkøren hadde steget og da mest sannsynligvis fordi hun har blitt “immun” mot de livsforlengende tablettene. Som legene da må gjøre har de funnet ut at hun skulle begynne på en ny runde med cellegift.. og slik er det bare, enten vi vil eller ikke.

Det er ingen tvil om at der er sårt og det er heller ingen tvil om at det føles som man går ett skritt tilbake i hele prosessen. Kroppen tåler ikke for mange runder med cellegift og hva skjer da etterpå? Dette er tanker som spinner i hode mitt og jeg hater det, det er så forferdelig vondt og derfor har de siste dagene mine vært utrolig tøffe, med mye tårer og en gigantisk redsel innvendig.

Heldigvis gir vi ikke opp, vi har håp og vi skal sammen klare denne kampen også! Mamma er det tøffeste menneske jeg kjenner og jeg vet at hun kommer seg gjennom disse rundene med cellegift også. Hun er i hvert fall svært bestemt på det og da er det fint å kunne fokusere på det positive, fordi hun har jo klart det en gang før også. Det som også er positivt oppi dette er at det kanskje finnes en form for immunterapi som hun kan ta etter cellegiftene, men det vet vi ikke så mye om enda før hun skal ta nye målinger i april/mai (tror jeg det var). Vi får faktisk bare krysse fingrene og tenke så positivt som vi kan!🕊🤍

Jeg vet at mamma innerst inne setter pris på alle gode tanker og tilbakemeldinger som kommer inn. Det gjør henne nok i underbevisstheten MYE sterkere og jo mer vi har troen på at hun klarer dette – og kan styrke henne gjennom gode tanker så tror jeg det er med på å hjelpe, merkelig nok. 

Dagene skulle gjerne ha vært bedre, og med mye tårer, lite søvn og en redsel i kroppen føles ting om dagene svært tungt. Jeg unner ingen å gå gjennom dette eller være pårørende i dette, men vi har ikke noe valg av og til. Derfor må vi bare tenke positivt og heie henne frem! Jeg vil på forhånd si tusen tusen takk for alle de gode tilbakemeldingene vi har fått på dette – jeg har delt mye på Instagram @ingridaguiluz og der har det strømmet inn med de fineste meldingene jeg har lest noen sinne. Så, tusen takk for det.

Nå skal dagene gå til å bruke tid på ting jeg liker, trening og være med mennesker jeg er glad i og som får meg til å føle meg bra. Også håper jeg å få se familien min igjen snart, og da tenker jeg også å oppdatere dere, klem.

8 kommentarer

Siste innlegg