Paradise Hotel 2018

November måned var starten på en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme, Paradise Hotel 2018
En helt vanlig dag hjemme på Klepp satt jeg alene og scrollet gjennom telefonen min for å sjekke når jeg skulle dra på skolen. Jeg visste selv at en måned tidligere hadde jeg vært på intervju og vist hvem jeg var. Selv følte jeg at intervjuet gikk helt greit, jeg skilte meg ikke noe særlig ut, men følte selv jeg ikke var kjedelig. Jeg husker at hver eneste dag etter intervjuet tenkte jeg “hva hvis jeg kommer med?”. Selv om Paradise Hotel ikke nødvendigvis var noe jeg hadde et kjempestort ønske om å være med på tenkte jeg alltid at om jeg kommer med så gjør jeg det. Den helt vanlige dagen i starten av november satt jeg som sagt på telefonen som sa at -jeg- skulle være en av deltagerne. SYKT. 

Tidlig i Januar satte jeg meg på flyet ned til Mexico, alene, spent, ensom og utrolig redd. På tross av flyskrekk og hjemlengsel turte jeg faktisk å reise ned -uvitende om hva jeg egentlig hadde takket ja til -. Det var veldig vanskelig å lage en dekkhistorie som ga mening, for hvilken god grunn kan man egentlig gi til at man skal være utilgjengelig i to måneder? 

Jeg har fått utrolig mye støtte. Den dag i dag er jeg svært takknemlig for de personene som står meg nær, det har ikke vært enkelt for dem heller. Folk er nysgjerrige og mine nærmeste har jo vært nødt til å holde på hemmeligheten de også. Jeg tror enda at det ikke har gått opp for meg hva jeg har vært med på og det er utrolig vanskelig å få det ned skriftlig hvordan det faktisk var å være der nede! Jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk være med på jubileumasesongen av Paradise Hotel, sesong 10. Både beliggenheten, spillet, de nye menneskene man møter og i produksjonen som jobber så hardt for at du skal ta deg best ut på tv og ikke minst ha det bra.. har vært helt fantastisk.

Før avreise gikk jeg flere runder med meg selv om hvilke verdier og erfaringer som jeg ville få ut av deltagelsen på Paradise Hotel. Jeg ville lære meg å reise på egenhånd, ta egne valg, bli kjent med helt nye mennesker og ikke minst å ha det gøy. Alle vet at dersom man velger å bli en offentlig person vil stadig flere mennesker ha en mening om deg og ditt liv både på godt og vondt. Det er klart at det er skremmende og man ønsker som oftest at andre personer skal se deg fra din beste side. Jeg tror at deltagelsen blir en spennende opplevelse jeg kommer til å lære svært mye av, og jeg håper at dere som leser dette innlegget ønsker å følge med på årets sesong! Kan med hånden på hjertet si at dette blir en ​sinnsyk sesong