JEG GRÅTER MEG I SØVN

 

Annonse | lenker fra Nelly


Jeg har flere ganger tenkt:

“Er det noe galt med meg?”
“Hvorfor gråter jeg meg i søvn nesten hver natt?” 

Tidligere har valgt å ikke åpne meg for mye om personlige ting. Jeg har skrevet veldig lite om hvordan jeg har det for tiden. Det eneste jeg har sakt er at jeg har det tøft. Jeg merker at det hjelper utrolig mye å skrive det ned å da er det bloggen det går ut over. Det hjelper å få det ut og skrevet ned en plass. Jeg skal forsøke å sette ord på følelsene mine selvom alt inni meg kjennes ut som et stort kaos til tider. Jeg vet med meg selv at dette er normalt. Det er normalt å være lei seg og i perioder vil man oppleve det sterkere enn andre. Jeg har en mamma som er svært syk for tiden og jeg skal ærlig innrømme at det er det tøffeste jeg noen sinne har opplevd her i livet. For min egen del er det eneste som faktisk hjelper å finne på ting hele tiden, konstant, uten stopp, for å glemme de vonde tankene og følelsene. Det er bare sånn jeg er og jeg er redd jeg alltid kommer til å være sånn. Jeg er redd fordi jeg blir utslitt av det og jeg tror at hvert eneste menneske trenger tid til selg selv, tid til å kjenne på følelser man egentlig ikke vil kjenne på. 

Jeg kjenner en følelse av beskyttelse når jeg hele tiden gjør noe og de få gangene jeg faktisk sitter hjemme alene kommer tankene strømmende uten stopp. Det er derfor jeg skriver at jeg gråter meg i søvne nesten hver natt. Det gjør jeg. Jeg har aldri gjort det før, aldri, men det er noe som skjer på kveldene å det føles ut som om at alle tankene mine bare eksploderer i hode hver kveld. Kanskje det er grunn til det? Jeg vet ikke. Jeg har tenkt noen ganger på om det kan være fordi jeg ikke lar meg selv kjenne på sorgen og slippe tankene fri oftere. Alt samles opp å på et tidspunkt kommer det gjennom barrieren i hode mitt. Det er utrolig vanskelig å forklare til dere hvordan dette kjennes ut. Jeg er ikke alene om å kjenne på dette og jeg håper at det er noe som går over etterhvert med tiden. Jeg velger å være mer åpen og dele personlige ting med dere i et håp om at det kan hjelpe flere der ute. Jeg håper og tror at det med å være åpen om vonde ting hjelper. Det vil forhåpentligvis hjelpe meg selv for å slippe å kjenne på sorgen når den plutselig eksploderer og ikke jevnlig får komme ut. Man skal aldri være redd for å kjenne på sorg, det er en del av det med å være et menneske. Vi lever ikke et liv som er perfekt. Vi er skapt med forskjellige følelser å det vil dessverre ikke alltid være de gode følelsene man kjenner, men også de værste.

RING BELT – HER   |  PLAYSUIT – HER  (UTSOLGT) – KOMMER SNART


Blogglisten
hits

50 kommentarer
    1. Go klem t deg å mammaen din å resten av familien❤️ Tenke masse på dokk i den vanskelige tiå❤️ Klem fra ann helen❤️

    2. Jeg liker å lese bloggen din, kunne du kanskje begynt å også ha sånn ukens: outfit,opptur,nedtur,cravings, innkjøp, mest leste innlegg osv

    3. Å besta Ingrid mi❤️ Så fint skrevet, eg fekk tårer i øyene av å lese dette blogginnlegget. Vett ikje ka eg ska sei for å trøsta, men du vett kor du finne oss. Tusen takk for ein kjempekjekk Oslo-tur i forrige uke, og vi savnet alle mamma’n din som dessverre ikke kunne være med oss. Vi får skape flere slike hyggelige stunder hjemme fremover❤️ Klem tante Rita

    4. Hei Ingrid A???? det var et meget sterkt innlegg du skrev, flott at du deler dine tanker og indre følelser. Det å bære på sorg er tungt, og meget krevende. Godt at du har familie og venner, men aller helst skulle du ha hatt Erik hos deg. Men det er jo kult at han får være med på farmen også da????Dette med sorgarbeid/ bearbeidelse av sorg er noe du må gjøre selv, ingen kan gjøre det for deg, men å dele det med andre gjør det lettere for deg å "bære" sorgen. Det værste man gjør er å stenge den inne. Tillat deg og vær litt i sorgen og "legg den litt til side" av og til…så har jeg et håp om at du skal komme deg igjennom det.❤som i sangen der Bjørn Eidsvåg synger.." du må gå den sjølv med eg ska gå den med deg, eg ska gå den med deg"❤du er ei fin jente, om det fin’s en Gud, som vi kan få trøst av så skal jeg be for deg og din mor, livet, er for oss alle, oppturer og nedturer. Og det er i motbakker en blir sterk. Inderlig lykke til❤????hilsen Anita @anitacarolriise

    5. Golle !!! Dette var ett dypt å sårbart innlegg! Kjenner meg veldig godt igjen i din tankegang, av og til føles det uutholdelig, men det blir bedre! Det viktigste man kan gjøre er å være i ett med sine følelser og bearbeide/kjenne på dem og godta at livet er blodig urettferdig til tider. ????
      Varme klemmer fra supahmom31 frå Verdalen ????

    6. Kjære Ingrid❤️

      Jeg vet utrolig mye hvordan dette er..
      Når jeg var 16 år ble min mor alvorlig syk, hun var min klippe og hun var min alt.
      Jeg var igjennom hele prossesen med henne, men skulle jeg ønske jeg var til stede mot slutten.
      Hennes kamp ble avslutt etter 2 år og jeg har det fremdeles tungt men lever etter motto: Det nytter ikke å gi opp..»
      Dette innlegget var utrolig sterkt å lese og jeg kjenner meg så utrolig godt igjen.

    7. Min papp og er alvorlig kreftsyk. Pappa har både vært en mor for meg og en far. Så det gjør sykt vondt for meg også. Vil bare si at du ikke er alene. Jeg gråter meg til søvn jeg også hver kveld. Livet skal ta slutt for oss alle en dag. Når vet vi ikke og det er kun Gud som bestemmer. Livet er brutalt og tøft. Det er vondeste følelsen i verden og kjenne på sin foreldre skal dø;( jeg er veldig nær min far og han er min bestevenn. Ord kan ikke beskrive hvor vondt det er. Jeg er helt lik som deg. Prøver å gjøre hodet mitt opptatt da de vonde tankene og følelsene kommer.

    8. Et sterkt innlegg.
      Min far gikk bort når jeg var 12 år. Kan ikke vite åssen du har det, da vi alle takler ting forskjellig. Sender deg en varm klem og gode tanker til din mor ❤️

    9. Selvom jeg ikke vet hvordan du har det, forstår jeg at situasjonen er vond. Nå skal ikke jeg fortelle deg at dette er en god løsning for deg. Jeg deler bare min erfaring;
      For meg er det en prossess. Er det noe som gjør vondt, så tenker jeg mye på det. Og som du sier blir det ikke bedre om en prøver å rømme fra det vonde. Blir bare en midlertidig løsning. For meg har tenkingen vært nyttig. Gjør opp noen meninger om det vonde. Men det som kanskje har hjulpet aller mest har vært å kunne sitte å snakke om det med noen etter en har gjort seg opp noen tanker. Kunne snakke med noen som en selv føler at bryr seg. Ikke bare ønsker at en skal ha det bra men som viser at det ikke er noe galt i å ha det vondt. Noen som ikke gir uttrykk for at det er noe galt med deg eller følelsene dine, bare fordi du har det vondt.

      Lett å fortelle seg selv at det er normalt å ha det vondt, men det er noe med følelsen av å bli lyttet til og få vite at det vonde er helt greit, en trenger ikke finne noen løsning på det, den kommer kanskje etterhvert????
      Du finner dine egne utveier ☺️????

    10. Den følelsen du har, den kjenner jeg meg igjen i. Hadde selv en far som var veldig syk i en lang periode. Det kommer til å gå over. Men så kan det komme tilbake i perioder… det gjør det vertfall med meg. Når du opplever noe vondt er det helt naturlig at en kjenner på det lenge etterpå. Jeg prøvde også å «rømme» fra de vonde følelsene ved å distrahere meg med andre ting. Det er helt vanlig! Mine tanker går til deg, din mor, og resten av familien. Klem!❤️

    11. Det er smart å kjenne litt på sorg innimellom.. og ta litt aktive standpunkt om elementer i sorgen som f.eks hva som er vondest.. hvorfor ting er som de er og dele det litt med andre. Ser at andre sier at du ikke skal la sorg følelsene ta overhånd. Man kan grave seg for langt ned med å ikke kjenne på sorgen i det heletatt og at de blusser opp ukontrollert.. skjønner at det er godt å gjøre noe så hodet slipper å tenke på sorgen. Det andre er å aktivt søke etter sorgen og ikke legge den litt til side. Bestem deg får å lage en balanse i livet hvor du setter av noen minutter (5-10?) hver dag, gjerne midt på dagen for å tenke litt på livet og sorg. Midt på dagen fordi det gjør tankene litt lettere. Jeg mistet min pappa før jeg ble myndig ved hjertestans.. ta ikke sorgene for tidlig. Mange sykdommer kan man bli bedre fra.. mye handler om ernæring. Visste du at f.eks fasting kan øke fornying av celler og stoppe foring av kreftceller som er celler med ekstra mange insulin mottakere på? Det kan også lavkarbo hjelpe med. Altså: Det er mye kunnskap der ute.. stå på. Det er en prossess som virker veldig vanskelig i starten. Plutselig en dag blir man mamma eller pappa selv og så skjønner man at man nettopp trente fordi man vil gi ungen sin litt andre kår. Stå på!

    12. Kjenner igjen den følelsen! Hadde en far som var veldig syk i lengre periode! Jeg var bare 12 år! Nå er jeg 22! Kjenner fortsatt smerten av og til! Håper det går bedre med moren din enn det gikk med min far:)

    13. Uff, føler virkelig med deg vennen! ???? Gikk gjennom det samme nå i vinter, og det var bare helt forferdelig! Låste meg inne og var helt fra meg av bekymring,og klarte ikke å gjøre annet enn å ligge i senga ????Men det gikk bra til slutt, og det vil det i din situasjon også! Ta vare på deg selv, og gi mammaen din en god klem og fortell henne at dette løser, dere fortjener å være lykkelige begge to ❤️❤️❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg