Uff, de siste dagene har flydd forbi og jeg har vært ute å reist sammen med mamma – det føles nesten ut som vi har reist Norge rundt, selv om vi kun var innom Oslo, Kristiansand og Stavanger før vi dro hjem igjen. Alt i alt var turen on point og sammen med mamma har jeg vært på en del møter og kurs som har gitt meg mye motivasjon når det kommer til å jobbe hardt for å oppnå de tingene man jeg vil i livet. Jeg kommer aldri til å gi meg før jeg har oppnådd mitt aller største mål.
Turen startet hjemme i Stavanger da jeg og mamma tok flyet til Oslo for å møte tante og kusinen min Victoria. Sammen har vi dratt på flere kurs og satt oss nye mål for hva vi skal gjøre med fremtiden vår. Det høres nok dumt ut, men dere får vite mer om dette etterhvert! Jeg var faktisk også på et veldig spennende møte da jeg var i Oslo og endelig begynner jeg å føle meg mer lettet over livssituasjonen min, møtet handlet om YouTube og fremtiden min, det er deilig. Jeg merker selv at jeg holder en del ting “skjult” for dere, men jeg har ikke lov til å si så mye om det enda.. dere skal få vite alt når tiden er inne for det.
Vi dro videre til Kristiansand og Stavanger med tog, gjett om det var koselig da? Tog er undervurdert selv om det tar mye lengre tid enn å fly. Jeg vet hvor enkelt det er å bestille flybilletter – det er raskt og veldig billig om man bestiller i god tid i forveien. Tog er derimot veldig koselig og man får tid til å slappe av. For min del var det kjempeherlig og sitte der i en stol mens jeg så ut vinduet i de fine omgivelsene jeg ellers aldri ser på grunn av telefonen som er klistret opp i ansiktet mitt hvert eneste sekund. Vi fikk snakket mye sammen og det kom en del tårer fra alle. Jeg holder følelsene inni meg og svært få opplever at jeg gråter på grunn av mammas sykdom. Jeg vet at jeg prøver veldig hardt å ikke la følelsene mine komme til syne for andre. Det er skikkelig vondt og noen ganger knekker jeg totalt sammen – som på togturen. Vi hadde det veldig koselig og helt plutselig satt mamma og gråt. Tidligere har jeg ikke vært klar over mammas reaksjoner på ting og da har det vært vanskelig for meg å vite hva jeg skal si eller gjøre. Hun sier selv at hun ikke vet hvorfor hun gråter, men vi tror at det kan ha noe med øyeblikkene å gjøre, for hver gang mamma og jeg opplever vakre øyeblikk sammen gråter hun. Det handler helt enkelt og greit om livet generelt. Hun er sårbar og redd, men samtidig lykkelig og glad om det gir mening? Som hun selv sier “Ingrid, jeg skulle ønske at jeg kunne ha fryst fast disse øyeblikkene fordi de er så vakre”. Det er gledestårer over hvor fint vi har det sammen, men også en sorg over at man ikke vil forlate jorden enda. Hun har lyst til å være der, se meg vokse og nå målene mine, se meg gifte meg, være der for ungene mine som en dag vil bli hennes barnebarn – alt hun vil er å leve sammen med oss og oppleve flere av disse fantastiske øyeblikkene som hun har lyst til å fryse fast. Før var jeg veldig usikker på om hun gråt fordi hu hadde det vondt eller var lei seg, jeg var også redd for at hun ikke hadde det gøy, men nå vet jeg fordi vi snakker sammen om de tingene.
Alle mennesker uttrykker følelser forskjellig og dette er en av mammas måter å uttrykke sine følelser på. Det er så viktig å være åpne for å la andre vise følelser. Det er ikke slik at det skal være flaut eller tabu å ikke vise følelser, enten om det er glede, skam eller redsel (u name it), man skal uansett vise følelser fordi det er slik vi er som mennesker. Vi holder igjen for mange følelser som burde ha vært lov til å vise, da snakker jeg om at vi har lov til å være redd for ting, vi har lov til å føle oss skammelig i blant, vi har lov fordi vi er mennesker. Jeg vet at jeg holder veldig mange følelser inni meg fordi jeg er redd for hva andre vil tenke om det.
Oi, dette innlegget ble lengre en jeg trodde det skulle bli. Vel, jeg håper at dere skjønner hva jeg mener! Ikke vær redd for å vise følelser, vi er bare mennesker og som mennesker er vi skapt med følelser.
