Jeg vil bare starte med å si at ting er ikke alltid like morsomt som man tror. I mitt tidligere innlegg har jeg skrevet litt om hvordan jeg opplevde tiden før avreisen ned til Mexico. Det skjer noe med deg når man legger ut på en reise man ikke vet noe om. Alt jeg visste var at jeg hadde signert kontrakten og var klar for å være en av deltagerne i Paradise Hotel sesong 10. 

Starten på reisen begynte på Sola flyplass 9.januar, jeg var spent og gledet meg svært mye til å starte på et nytt eventyr. Det er ikke så mange som vet det, men jeg sliter veldig med flyskrekk. Hver gang jeg setter meg på et fly begynner jeg å kaldsvette og blir veldig nervøs. Jeg vet at det ikke er rasjonelt, jeg vet at det er større sjans for å bli truffet av lynet enn å dø i en flyulykke…men likevel så kjenner jeg på redselen fordi det er jo ute av min kontroll med en gang jeg setter meg på det flyet.
Med angsten for å fly alene satte jeg meg likevel på flyet som skulle fra Stavanger til Oslo. Ved ankomst på Gardermoen ble jeg møtt av en deltageransvarlig, de deltageransvarlige er de som er ansatt for å passe på oss der nede. Min deltageransvarlig tok meg veldig godt i mot, vi spiste lunsj og jeg fikk sjekket inn på Gardermoen Airport Hotel. I utgangspunktet har jeg aldri sovet på et hotell alene før og var litt skeptisk. Inne på hotellrommet fikk jeg en telefon samt en goodiebag fra Triana med bikinier fra hennes nye kolleksjon. Telefonen jeg fikk da er den telefonen som av og til vises på tv som kun kan brukes til å ta bilder og videoer med. Natten på hotellet var lang. Jeg ble bare enda mer spent og redd fordi jeg visste at imorgen ventet en lang reise foran meg. 

Turen videre gikk til Amsterdam. I Amsterdam fikk jeg panikk og ble svært engstelig for hvordan jeg skulle klare å ta neste fly alene. Jeg visste at flyet til Mexico City ville ta ca. 12 timer! Heldigvis hadde jeg løpende kontakt med en av de deltageransvarlige på telefon slik at de kunne hjelpe meg med å finne rett gate osv. Jeg hadde fortsatt min egen telefon på flyreisen nedover i tilfelle det skulle skje noe, dermed kunne jeg også holde kontakten med familie og venner på tur ned, noe som var viktig for meg. Flyturen fra Amsterdam til Mexico gikk overraskende bra og da jeg landet i Mexico kjente jeg på stor mestringsfølelse, jeg hadde flydd verden rundt helt alene! 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det siste flyet jeg skulle ta var fra Mexico City til Puerto Vallarta. I Puerto Vallarta ble jeg møtt av en meksikansk sjåfør som skulle ta meg med til et hotell jeg måtte være på før innsjekk. Ikke snakket han engelsk og ikke kunne vi bruke tegnespråk siden han tross alt måtte se på veien når han kjørte, likevel var det en fin tur – vi hørte på meksikansk musikk og jeg ga han en snus til turen. Meksikaneren, selv om han ikke kunne engelsk, visste dog hvor jeg skulle og fikk meg trygt dit. Igjen skulle jeg sove alene på et hotell, denne gangen i ødemarken i Mexico. Første dagen i Mexico var tøff, jeg måtte ringe og si hadebra til familie og venner før produksjonen dro inn telefonen min. Siden jeg nå måtte klare meg på egenhånd frem til innsjekk fikk jeg noen hundre pesos (valuta i Mexico) til å kjøpe meg mat og drikke i dagene fremover. Tiden gikk utrolig sakte selv om jeg var på et fint hotell med god mat, basseng, strand og show på kveldene. For at tiden skulle gå lå jeg omtrent hele dagen i solsengene ved stranden hvor jeg tenkte på alt fra familie og venner til Paradise Hotel. Etter å ha hørt på meksikanere snakke spansk i flere timer og dager har jeg satt meg et mål i å lære spansk. Det er utrolig vanskelig å forklare hvordan det var å være alene på et hotell i Mexico. Det var helt jævlig, men samtidig var det spennende og ikke vite når og hvordan jeg skulle sjekke inn. Det å ikke kunne snakke med noen på engelsk, sove og våkne opp alene, spise alle måltider alene og få tiden til å gå, var helt jævlig. Jeg fikk besøk av forskjellige deltageransvarlige hver eneste dag, men allerede i det de gikk fra hotellet var det like ensomt igjen. Å sitte der i dagesvis helt uten kontakt med omverdenen å bare vente, det var mildt sagt utenfor komfortsonen min.

Etter noen dager begynte det heldigvis å skje noe, jeg skulle spille inn vignetten (portrettvideoen) min. Dette er en dag jeg aldri kommer til å glemme. Filmingen foregikk på et nydelig hotell og alt av opplegget handlet kun om meg. Ikke for å være egoistisk, men hvor gøy er det ikke å få en hel dag alene til å bli filmet og tatt bilder av? Hele dagen brukte vi på å filme fra forskjellige vinkler, forskjellige steder og det var skikkelig kult når vi kom hjem og jeg endelig fikk sett resultatet. Jeg må bare berømme de som jobber rundt produksjonen for alt er så gjennomført profesjonelt og resultatet ble skikkelig kult.

Dagene gikk og endelig var det tid for innsjekk, endelig skulle jeg sjekke inn. Jeg overlevde jo uken og var med det ett skritt nærmere en premie på 500.000 kr. Så får dere vente å se hva som skjer videre, håper dere koser dere videre og at dere ser alle episodene denne uken! 
 

Hotellet hvor jeg spilte inn min portrettvideo.

Utsikten fra hotellrommet. 

Dette bildet er tatt rett før innsjekken min, da jeg så hotellet for første gang. 

Bildene er tatt med telefonen jeg fikk utlevert av TV3, og kvaliteten er deretter mobilstandard. 

xoxo
Ingrid