UNNSKYLD PAPPA

Pappa

Først og fremst har jeg lyst til å si unnskyld til deg for at jeg ikke ser deg i situasjoner jeg burde se deg i. Veldig mange ganger sitter jeg for meg selv å tenker på hvor lite jeg faktisk har lyttet, sett eller snakket til deg de siste månedene. Vi bor flere timer unna hverandre og det er noe jeg merker veldig mye mer en det folk utenfor tror eller ser. Vi har et kjempegodt forhold til hverandre og jeg er evig takknemlig for å ha deg som min pappa, men etter å ha gått gjennom et rent helvete de siste to årene merker jeg hvor lite jeg er der for deg. Du fikk noen små morsomme gaver på farsdagen din i går og selv om jeg ikke la mer vekt i det var det godt ment og fint at jeg fikk tilbringe tid sammen med deg hjemme i Stavanger. For det er vel det som betyr noe? 

I to år har mamma vært syk og jeg bestemte meg egentlig for å ikke dra henne inn i dette innlegget som jeg ville kun skulle handle om deg, men det er umulig. For det vi har gått gjennom sammen som familie de siste to årene handler om henne og nå er jeg så ærlig som jeg kan bli i vår situasjon og det er at ja, jeg har virkelig gitt henne all energien jeg har og det som er til overs er ikke til å se noe mer fordi jeg er utbrent av mange forandringer i mitt eget liv i Bergen også.. og spesielt med diabetes.

Som jeg sa i fjor så har jeg igjen dette året lyst til å fortelle deg noe og det er at jeg er veldig glad i deg og ser deg og er der for deg. Enda dukker det opp bilder fra da du holdt rundt mamma på sykehuset, spurte og ønsket svar på viktige ting for å passe på at mamma hadde det best mulig, jeg husker enda de gangene du gråt ved siden av henne og var livredd for å miste det kjæreste du har. Du er uten tvil det snilleste menneske jeg kjenner selv om vi ikke alltid er enige i ting. Du stiller alltid opp for alle rundt deg og uansett hvor vanskelig du har hatt det klarer du å finne en løsning på hvordan du skal ha det bra igjen – også for de rundt deg. Mamma er heldig som har deg og tenk at årene har gått og dere tar fortsatt like godt vare på hverandre! Det gjør meg stolt og det gjør dere til to gode forbilder for meg.

Fra den dagen vi fikk nyhetene om mammas sykdom har du vært der for meg, trøstet meg og fått meg til å le. Ting handler kanskje veldig mye om mamma til tider og det sier seg selv. Det blir mye snakk om kreften fortsatt står du i det selv om du kanskje skulle ha hatt litt oppmerksomhet i blant du også. Du er alltid der, alltid. Jeg er redd for at du skal føle deg glemt og ikke sett selv om det er en stund siden hun fikk kreft. Du har også hatt det tøft, tøffere en veldig mange andre, men du har klart deg, vært sterk og det aller viktigste for meg er at du har det bra! Gjennom malingen får du uttrykket følelsene dine og dette er ikke noe bare jeg, eller resten av familien ser – alle som kjenner deg ser det og det er helt fantastisk. Jeg er garantert ikke den eneste som har grått av å se malerivideoene dine. De følelsene man ser du uttrykker gjennom å male er så forbanna unikt og helt spesielt. Jeg er så jævlig stolt over deg og du er mitt forbilde uten tvil.

Jeg elsker deg, pappa!

Farsdagsgave!

5 kommentarer
    1. Tårene renner som en foss her….. For en fantastisk datter du er kjære Ingrid ♥️, og for noen fantastiske foreldre du har ♥️. Sammen er dere sterkest, og sammen står dere…. Gjennom tykt og tynt 💪♥️.

      Du er så rå og hudløs i alt du deler med oss lesere, du er ekte… Du er INGRID. Jeg er stolt av å kjenne deg, og jeg har blitt veldig glad i deg ♥️.

    2. Fine ord til pappa’n din og veldig, veldig vel fortjent! Det dere har stått i har påvirket hele familien og det står respekt av kjærligheten og samholdet dere har <3 Dere er fantastiske hver og en av dere!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg