STORYTIME – ARR PÅ HELE LEGGEN MIN

Mandag, deilig. En ny uke med nye muligheter, dere. Hva er ikke bedre en å starte mandagen med en liten storytime? Det er ikke mange av dere som vet om det og jeg har vel egentlig prøvd å ikke vise det så mye, men det er alltid noen som likevel får det med seg og som lurer på hva som har skjedd. Det jeg snakker om er nemlig et stort arr som befinner seg midt på den ene leggen min. Dette arret er vel rundt ca. 8 centimeter og jeg var nødt til å sy 8-10(??) sting. For å være helt ærlig syns jeg det er gøy å ha det arret – det har en morsom historie bak seg og jeg kan lyve til andre og si at jeg ble bitt av en hai. Neida. Arret i seg selv bryr jeg meg ikke om, det er bare der og er med på å forme meg som menneske, det er jo litt stilig å ha en historie innrammet i huden..

Da jeg var rundt 11 år var jeg svært opptatt av å dilte etter mamma uansett hvor hun skulle reise. Noen ganger ble jeg med henne kun for å kjøre storebroren min til trening eller løp med BMX. Altså, jeg elsket å sitte i bil og få med meg hva mamma skulle, helt enkelt. Jeg var redd for veldig mange ting og spesielt skader. Noen ganger latet jeg som jeg var syk for å få lov til å være hjemme fra skolen – ikke gjør det selv. Mens andre ganger gråt jeg når noen andre skadet seg. Jeg var veldig følsom og redd for nesten alt. En dag skulle mamma kaste blikkbokser i en container eller hva det heter, i hvert fall skulle hun kaste blikkboksene dit de skal kastes og jeg hadde selvfølgelig lyst til å være med henne. Jeg hoppet inn fremme i bilen og satte meg ned i passasjersete ved siden av mamma som kjørte. Vi skulle til den nærmeste Kiwi butikken for å sortere dette også videre på andre ærend. Ved siden av den vestre foten min lå posen med alle blikkboksene – mais-bokser også videre. Det som er veldig surrealistisk å tenke på er at den ene blikkboksen stakk ut av posen – noe vi aldri hatt sett for oss skulle merkere meg resten av livet. Lokket til den ene mais-boksen stakk ut av posen og husk at de er lynskarpe! Da vi kom frem til Kiwi butikken for å kaste dette tok mamma tak i posen som om normalt og helt plutselig begynte det å blø noe voldsomt fra leggen min. I det mamma kom inn i bilen igjen hadde jeg oppdaget at leggen min var skjært opp og det lå blod overalt. For å si det sånn var det ikke lite blod, det fosset med blod og såret var dypt. Huden vårs generelt er utrolig stram og når det lokket snittet opp leggen min begynte huden å vrenge seg til sidene og jeg så rett ned til beinet. Det var helt forferdelig og jeg husker enda mamma sin reaksjon stakkars. Det var en av de første gangene i hele mitt der jeg så mamma fryktelig stresset og lei seg – skyldfølelsen var der nok, men det var jo ikke hennes feil, det var den “dumme” blikkboksen som tilfeldigvis stakk ut av posen og skar gjennom huden min som smør.

Min reaksjon var unormal med tanke på hvor redd jeg var for alt. I denne situasjonen var jeg ikke redd i det hele tatt, mamma ba meg om å holde hardt på såret og klemme det igjen slik at det ikke vrengte seg enda mer fra hverandre og da vi kom frem til legevakten var jeg fortsatt helt i sjokk. Jeg gråt ingenting – det var ikke vondt. Jeg husker enda veldig godt at det nesten var flaks at jeg merket kuttet i leggen. Det var jo ikke vondt i det hele tatt!

Vi satt veldig lenge hos legevakten på Klepp før noe skjedde. De hadde ingen leger tilstede og heller ikke sykepleierne hadde lov til å sy. Jeg tror og håper at jeg husker rett, men helt plutselig kom det en turnuslege (??) som tok på seg oppgaven. Det var først da jeg fikk vite at jeg måtte sy at tårene kom. Jeg gråt og gråt, redselen for at det skulle gjøre vondt var stor og mamma satt der ved siden av meg mens hun prøvde å roe meg ned. Først fikk jeg bedøvelse og da turnuslegen begynte å sy var det lite smerter å kjenne til, det var egentlig mest ubehagelig å få selve bedøvelsen. Etter å ha sydd 8-10 sting skulle jeg selvfølgelig vise alle vennene mine dette og da gikk det over fra å være en vond greie til å bli en kul greie, haha. I dag sitter jeg igjen med en spesielt historie og et stort arr på leggen! Arret er ikke fint i det hele tatt og jeg skulle ønske at det ble sydd finere. Det er fortsatt veldig stort og tykt, i dag er de så flinke at arr nesten ikke syns lengre. Det styggeste med arret er at jeg har fått arr ved siden av som kom fra de plassene hvor nålen og tråden var.. Heldigvis var det ikke verre, arret kommer alltid til å være med meg enten om jeg vil det eller ikke.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg