Hei fra en veldig nervøs Ingrid! Jeg vet nesten ikke helt hva jeg skal gjøre i dag og går vel bare rundt og håper på at jeg skal klare å sovne i kveld, for i morgen skjer det mye greier og dette er ting vi har ventet på i flere måneder og som vi har visst kom til å skje. Likevel er det ikke noe vi ikke kan gjøre gjøre noe med i forveien, derfor er det bare å krysse alle fingrene jeg har og tenke positivt!

Kort og enkelt forklart.. 👼🏼 i morgen skal mamma på en 6 måneders kontroll med kreften sin. Hun må gjøre dette her for å følge opp sykdommen, samt for å sjekke at tablettene hun går på hver eneste dag for å holde kreften i sjakk fungerer. Disse jevnlige kontrollene er også for at legene skal kunne følge med på jevnlige endringer eller ikke når det kommer til kreftcellene.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg er veldig takknemlig for at de gir henne den faste og gode oppfølging som de har, men det er ikke før denne 6 måneders kontrollen der de faktisk sjekker ting “ordentlig”, om jeg kan si det på den måten. For det første gruer jeg meg fordi jeg ikke ønsker å få tilbakemeldinger som er negative, samtidig prøver jeg å holde motet oppe og tenke positivt. Mamma har nå gått på de nye tablettene som har holdt kreften stabilt så langt i ca. et halvt år og etter 3 måneder på de tablettene skulle hun egentlig inn på en 3 måneders kontroll, men på grunn av coronaviruset ble det ikke slik. Hun har fått beskjed gjennom jevnlige blodprøver at ting ser bra ut og immunforsvaret hennes har endelig gått bedre igjen.

I morgen skal hun inn til flere samtaler der de skal snakke om veien videre og hvordan ting ligger an i løypen nå! De skal blant annet snakke litt om å legge inn stomien (den utlagte tarmen hennes) igjen. Hvor sjukt er ikke det?? Tenk hvor fantastisk mye bedre hun kommer til å føle seg om de kan gjøre det. Hun skal også på en ultralyd for å sjekke om det er veske i buken. Er det veske der er det er tegn på at kreftcellene hennes jobber, og det vil vi absolutt ikke. Det er bare så sinnssykt skremmende hele greia. Hun har ikke tatt ultralyd på snart ett år og etter å ha snakket med henne vet jeg at hun er både spent og nervøs. Hun sier at det blir spennende, men det er jo også litt skummelt om ting ikke går slik vi håper! For ett år siden da hun tok ultralyden måtte de trekke ut litt veske fra buken hennes.. så det er absolutt en skummel dag i morgen.

Andre som er broren min har bursdag i morgen i tillegg, blir veldig mye greier som skjer på en dag, men det må til <3 Jeg krysser fingrene og håper at dere også kan gjøre det – og ikke minst sende henne mange gode tanker i morgen, det trenger vi!