Hei dere! Jeg har bare lyst til å si takk til dere som sendte inn spørsmål. I dette innlegget skal mamma svare på spørsmålene og det er ikke alltid like lett for meg og stille de spørsmålene dere stiller til henne.. jeg setter kjempestor pris på dette og lærer mye om mamma ved å ha slike innlegg. Jeg håper og tror at dette er noe som hjelper dere også. Enten dere har en mor, far eller hva det måtte være som har kreft. Dere er virkelig ikke alene og det er viktig at vi står sammen. Jeg håper også at dette kan hjelpe alle der ute til å innse at livet ikke er perfekt og at vi har en begrenset tid foran oss. Ingen vet hvor lang tid vi har og derfor må vi ta vare på hverandre hver eneste dag. Klem meg <3

Hvordan var Ingrid som barn?
Hun var snill, omtenksom og inkluderende. Det å sitte å leke med dukker er også slik jeg husker henne som barn. Det å ha det trygt og godt rundt seg var veldig viktig for henne og trygge rammer gjorde henne glad.

Hvordan tar du det nå som Ingrid har flyttet til Bergen som er noen timer unna?
Det er uvant, samtidig hadde vi to begge godt av at hun flyttet. Begge to gikk hjemme hver dag.. det ble ofte veldig intenst. Nå som hun har flyttet er det roligere hjemme også syns jeg det er veldig gøy å kunne snakke med henne daglig på FaceTime. Selv om hun bor i Bergen føles det så nært og det syns jeg er trygt og godt! Vi har vært her i Bergen et par dager og det har vært en god og kjekk helg. Litt avstand mellom mor og datter tror jeg er veldig sunt for de fleste. Det er også gøy å se at hun og Henrik har fått det så bra og greit til. Trygt og greit for meg som mor å vite.

Hva syns du om bildene Ingrid deler der det viser mye kropp?
Alle typer kropper er fine. Det spiller ingen rolle for min del, hud og kropp er slik det er på alle.

Hva syns du om at Ingrid har sluttet å snuse?
Det er fantastisk!! Hun er kjempeflink og jeg er veldig stolt over henne.

Hvordan har du det om dagen?
Litt opp og ned. Det har vært litt for mye ut og inn på sykehuset i det siste, det er også uvant å ha stomi. På grunn av mye magesmerter og sykehusopphold som endte med utlagt tarm har det gitt meg noen tøffe dager på sykehuset.. uff.. når de dagene var over og jeg kunne få reise på ferie til Bergen og på toppen av det hele få fint vær var alt bedre. Noen dager er tøffere en andre og heldigvis er det få av de verste og dårlige dagene og mest av de gode!

Hva syns du om at bloggere tjener mer en lærere?
For å være helt ærlig så tror jeg det er få bloggere som tjener mer en lærere. Ikke tro at alt som skinner er gull. Bloggere jobber også hardt, uansett om man er lærer, blogger, selger avis eller hva det en måtte være som jobber hardt – fortjener det.

Var du redd for at Ingrid skulle drite seg ut på tv da hun dro til Mexico?
Nei, det var jeg ikke. Hun har aldri vært typen til det. Hun har aldri vært den personen som tar for store risikoer. Jeg hadde nok vært mer redd for meg selv om jeg deltok, haha! Jeg hadde aldri sett Paradise Hotel før, for meg da jeg så hennes sesong ble det som Big brother for min del – bare en fornyet og forbedret versjon av det. Det er et underholdningsprogram for unge!

Hvordan traff du pappaen til Ingrid?
På folkehøyskole i Rollag på Idrettsskolen. Jeg hadde håndball og han hadde dans + friluftsliv. Vi traff hverandre da vi var 19 år og er fortsatt sammen den dag i dag.

Er du redd for døden?
Nei. Vi har vår tildelte tid som vi må gjør det aller beste utav nå som vi er her. Vi må være takknemlige for at vi har fått en tid.

Hva gjorde Ingrid på fritiden da hun var liten?
Hun har alltid drevet med idrett fra hun var ca. 6 år. Hun gikk på ballett en periode, ridde på hest, haha. Hun var kjemperedd for hest, men gikk på ridning likevel. Hun spilte i korps også en liten periode. Hun syklet BMX og likte å leke med barbiedukker og Bratz. Hun likte også å spille The Sims i små perioder og lekte hele helgen med dukker. Det var veldig vanlig at hele kjelleren hjemme var fullt opp med dukker og klær. Hun likte også veldig godt å være på hytta!

Hva vil du si til alle der ute om du kunne ha sagt en ting?
Vær snille med hverandre.

Hvordan holder du motet oppe selv om du kanskje kommer til å dø av denne sykdommen?
Det er vel det å leve hver dag og ikke ta disse dagene forgitt. Man setter pris på hver eneste dag fremover. Også er det familie og barnebarn da.. jaa.. jeg tror selv at jeg har en visjon om at mat, trening og god psyke er det som skal være med på å hjelpe meg til å få et litt lengre liv. Legene tar seg av medisiner utenom. Til det motsatte er bevist er jeg fortsatt her.

Syns du Ingrid gjorde en god profil inne på Paradise Hotel?
Ja, det syns jeg. Hun var fortsatt en lagspiller slik jeg kjenner henne hjemme – også er hun observant. Det er ikke alltid de som roper høyest som er de beste spillerne.. de røper for mye og det viser seg nesten gang på gang at de som er roligere og mer observante er de som kommer lengst i spillet til slutt. Eller i konkurranser for såvidt. Mange bruker energien på å rope og hyle ut, mens andre bruker den på å tenke ut strategier og/eller løsninger.

Fikk du høre negative ting om Ingrid da hun var på tv?
Ja, det gjorde jeg.. og det var av folk som var uvitende, dømmende og som ikke unner andre vel (janteloven) som i alt annet.

Hvordan var det å se dattera si på tv?
Uvant! Men ellers helt greit. Dersom man får slike sjanser i livet syns jeg at man skal ta de, være litt sprø og crazy og leve livet. Det er for sent å angre når man er 80.. haha.

Tror du forholdet til Ingrid og Henrik er permanent?
Hvorfor ikke? Man har ingen garanti for noen forhold. Pappaen hennes og meg traff hverandre da vi var 19 år gamle.. vi var sammen i noen måneder og etter folkehøyskolen flyttet vi ut sammen og fikk Andrè som er storebroren til Ingrid bare ett år etterpå. I dag er vi fortsatt lykkelig gift, mens noen venner som har vært sammen i flere år har blitt skilt for andre gang.. man har virkelig ingen garanti. Alle forhold må jobbes med og pleies gjennom hele livet og den største utfordringen de fleste har er at de begynner å ville eie et annet menneske – og det går ikke! Vi må ha en bra kommunikasjon og snakke sammen, ikke gi opp så lett, gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden.. 

Hva er det verste med å gå på cellegift?
Viten om at det bryter ned de friske cellene i tillegg til kreftcellene, det er det aller verste. Jeg tror ikke at det er bra. Man ødelegger friske celler også.. cellegiften er jo bare en forlenging av livet.. det fjerner det ikke direkte (hvert fall ikke i min kreft).. og det er skummelt. Cellegiften generelt er grei å ta, men den kommer med mange bivirkninger. Noen mister håret, noen mister negler og det tar lengre tid å komme seg opp igjen dit man var før cellegiften. Man blir veldig trøtt, man kan miste synet.. det er forskjellig fra person til person og det er ikke en dans på roser.

Jeg har et råd: alt man forebygger fra man er ung av med trening, kosthold og være snill med seg selv psykisk – ikke være så dømmende, men fornøyd med livet.. det gjør at dersom man en dag blir alvorlig syk er man bedre rystet. Man takler sykdommer bedre. Da snakker jeg ikke om å trene hardt, men at man trener litt, spiser sunt inni mellom og koser seg inni mellom. Gjøre noe som er bra slik at man er forberedt dersom man skulle bli syk. Dette er veldig viktig og noe som ikke er vanskelig for oss mennesker å gjennomføre.