Okei, skole… det er noe jeg har prøvd å ikke skrive så mye om eller svare for mye på, nettopp fordi jeg har vært så usikker selv. Skal jeg fortsette eller ikke? Har jeg mislyktes dersom jeg slutter? Skal jeg satse alt på det som gjør meg glad eller følge det andre forventer at jeg må få til og gjøre? Alle disse spørsmålene har vært der. I hode mitt. I mange måneder. Jeg har ikke visst hva jeg skal gjøre og har utsatt alt dette med skole i siste liten om jeg kan si det på den måten. For det var ikke før i går jeg tok den endelige beslutningen, vanskelig var det, men også sinnsykt deilig og en svært lettende følelse. 

Jeg er det menneske som ikke klarer å gjøre mange småting halvveis, enten må jeg konsentrere meg om det ene og gå all in, eller det andre.. jeg klarer ikke det der halvveis greiene mellom flere ting og ikke føle at jeg får det til eller lykkes. Jeg elsker følelsen av å få ting til og det henger også mye med hvem jeg er som person og hvordan jeg har opplevd ting fra da jeg var mindre. Da vi vant fotballkamper og da jeg ble med i NM.. ja, den følelsen der – om å få ting til foretrekker jeg, men det skje i form av at jeg er glad og har det bra. Ikke av andres forventninger.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Som de aller fleste andre har jeg drømmer og planer, men jeg er også redd for å dele dette for hva om jeg ikke får det til? Den følelsen av å skuffe andre, skuffe meg selv og bli dømt er ikke den følelsen jeg vil sitte igjen med – for mislykket er man ikke dersom man tar et valg andre ikke mener er riktig. Noen ganger tørr jeg ikke å si hva jeg faktisk vil fordi andres meninger er skremmende og dette er jeg helt sikker på er et stort problem for mange i dag. Det forventes hele tiden, overalt, at vi skal “lykkes”, men jeg har liksom aldri helt klare å skjønne hva som menes med “å lykkes”.. fordi lykke er så forskjellig fra person til person. Det er veldig mye fokus på at man skal lykkes og prestere, man skal gjøre ting riktig. Jeg prøver på det jeg også. Jeg har lyst til å lykkes og til “å få det til”, men ikke fordi andre forventer at jeg skal det. Jeg ønsker dette for å få til det jeg drømmer om.

Å være glad er det jeg har lyst til, jeg vil ta valg som får meg til å føle meg glad og som gjør at jeg har det bra. Selv om noen valg går i mot de normene og det som forventes av andre. Derfor sluttet jeg på skolen. Jeg sluttet på faget og har ikke møtt opp på skolen de siste ukene. Jeg orker ikke å gå inn på hvorfor, fordi det er så mangt, men jeg vil være ærlig med dere og si at jeg har sluttet og trives utrolig godt med det valget. Jeg trodde at det skulle gå og at jeg skulle ville dette, men jeg tok feil og nå må jeg fikse opp i det og kjøre på videre med de tingene jeg satser på.

Det å ha utsatt denne beslutningen har gjort at ting har vært tyngre. Det har ligget der på skuldrene mine som et slags “problem” jeg ikke har villet ta tak i, men etter å ha tatt tak i det føles det så utrolig mye bedre og det er nå jeg stiller meg selv spørsmålet om “hvorfor gjorde jeg ikke dette tidligere?”. Det er i hvert fall et valg som nå er tatt og som jeg ikke vil spekulere mer i, fordi nå har jeg lært og jeg føler meg ganske bra. Skolen forsvinner ikke, løsningene, alle mulighetene, alle valgene, alt er der fortsatt, jeg gjør det bare på min måte!