Jeg har satt meg ned og lest nøye gjennom alle kommentarene som har strømmet inn den siste tiden. Å unngå det har vært deilig, men også vanskelig da jeg vet at det er mange som skriver fine ting i kommentarfeltet mitt på samme måte som andre skriver stygge ting. Det går ut over meg, jobben min og dere som faktisk leser bloggen min fordi dere syns det er gøy, jeg unngår dere også.

Å blogge er vanskelig. Jeg driter i om jeg sier det rett ut, selv om mange mener at jeg burde holde igjen og vise “hvor sterk jeg er” og “ikke la de som skriver dritt til meg få det slik dem ønsker”. Vet dere hva? Jeg orker ikke mer. Det er helt grusomt å lese gjennom kommentarfeltet mitt. Flere ganger daglig – og derfor har jeg prøvd å unngå det mest mulig, fordi det går faktisk inn på meg og jeg ser ikke vitsen i å skjule det lengre.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Mange lurer nok da på hvorfor jeg i det hele tatt orker å blogge. Jeg elsker det jo, jeg syns det er gøy, det gir meg noe og jeg liker det jeg holder på med, men tenk om du skulle ha dratt på en jobb hver eneste dag, en jobb du elsker, for også høre drit om deg selv – personlig kritikk hver eneste dag. Har du da lyst til å gå på jobb? Eller være et godt forbilde for andre som fortsatt mener at alle i bransjen vår er “dårlige forbilder” også er de ikke noen gode forbilder selv? Jeg blir gal.

Senest i går leste jeg et innlegg i VG der en kvinne forteller om at oss i denne bransjen trekker fram mobbekortet og ikke takler kritikk. Jeg skjønner tanken og det er lett for de som ikke driver med dette og si det, men jeg tror også at det er få mennesker der ute som kan forstå hvor mye vi egentlig takler av kritikken. Vi hører kritikk hver eneste dag, flere ganger daglig og selv om kritikken ikke er konstruktiv, takler vi den selvom. Fordi vi må. Og hadde jeg hatt lyst til å for en gangs skyld svare noen noe slemt tilbake hadde jeg fått enda mer dritt og vært et forferdelig menneske, om ikke et enda dårligere forbilde “enn det vi allerede er”.

Flaks at jeg aldri hadde gjort det, fordi jeg er ikke slem eller en som mobber andre, men hver eneste dag må jeg lese de styggeste tingene om meg selv. Bloggen er trash. Du har lagt på deg, du har stygge linjer ved siden av leppene dine, du bruker moren din sin kreft for å få klikk, du bruker sykdommen din, fordi jeg får det påpekt i hver eneste innlegg, til og med de innleggene som er ment til å være positive.

Det er slike kommentarer som fester seg i hode mitt og jeg er lei, jævlig lei meg. Jeg orker det ikke mer og har vurdert å stenge kommentarfeltet en stund, men da går det utover de gode og fine kommentarene jeg ønsker å lese.. for det er nettopp de som hjelper meg og motiverer meg til å bli bedre!! Det er de som får meg til å føle meg bra og som får meg til å få lyst til å fortsette. Så hva skal jeg gjøre da?

Etter mange dårlige perioder i livet mitt på grunn av det jeg må høre daglig om meg selv har jeg flere ganger bestemt meg for å gjøre noe med det. Tankene har vært at jeg ikke skal bry meg og at jeg må drite i det fordi det er de samme som sitter å skriver drit på nett til alle. Jeg er bedre en det og skal ikke la mennesker som ikke kjenner meg uttale seg om meg på en forferdelig måte, men det går ikke. Jeg blir trist og lei meg og vet ikke lengre hvorfor det er så gøy å tråkke på meg og få meg så langt ned i helvete – og føle meg mer dritt en aldri før, hva er morsomt med? Hva er meningen med det? JO, jeg takler kritikk når det går på arbeidet mitt på en ordentlig måte, men jeg må da få lov til å si noe om det som er ren drittslenging. Det gjør skikkelig vondt.

Det er også mobbing at andre klapper med og syns at disse menneskene som skriver drit om oss er helt fantastiske. Dere vet jo ikke hva dere snakker om og hvorfor er det ingen som faktisk kontakter oss influensere/bloggere for å høre om hvorfor vi oppfører oss sånn eller sånn før dere i det hele tatt skal uttale dere om oss? Jeg skjønner ikke hvorfor det er så kult. Det er ikke noe å hylle. Det er ekkelt. 

Det er ufattelig tungt og jeg skulle så gjerne ønske at det ikke var slik og at vi kunne fokusere på det fine og positive. Jeg vet allerede nå at når dette innlegget publiseres kommer det inn drittslenging, men denne gang skal jeg faktisk drite i det – fordi jeg er bedre en det og det er på tide å være stolt over hvor langt man har kommet, hva man har fått til og at det man driver med gjør man fordi man har lyst og ikke fordi alle andre sier noe annet. Vi burde ønske hverandre alt bra og det at jeg nå har braset ut med et ganske negativt innlegg, vil jeg si at det var det som måtte til for at jeg skal klare å fokusere på det positive. Jeg måtte bare få dette her ut og nå er jeg ferdig! Stygge kommentarer kommer til å fjernes da det er null plass det i samfunnet vårt og det er ikke ok at det skal være et diskusjonsemne i mine kommentarfelt – altså om hvor drit jeg er.