Dette er nok en liten oppvekker for dere som faktisk ikke har tenkt over dette på samme måte som jeg ikke tenkte noe over dette før jeg fikk diabetes selv. Det går en del i diabetes-innlegg for tiden og jeg beklager om dere syns det blir for mye, derfor skal jeg prøve å blogge om andre ting også selvfølgelig.. det er bare så nytt.. og en veldig stor forandring i livet mitt.

Over til dette her med en oppvekker og ting jeg ikke har tenkt på selv. Det jeg snakker om er det at folk med diabetes type 1 må gå med insulinsprøyter på byen og jeg er ganske sikker på at det ikke var helt det samme for vennene mine, andre bekjente eller blogglesere å dra ut på byen med meg denne helgen som var i Stavanger. Det er jo overhode ikke helt det samme. Alle var først og fremst bekymret for at vi alle skulle miste kontrollen og ikke følge med på blodsukkeret mitt, i tillegg var det mange som skulle prøve å måle sitt eget blodsukker og jeg fikk ikke helt kost meg på samme måte. Det var mange nye ting som skulle testes ut for aller første i gang i livet mitt og heldigvis gikk alt ganske bra, det var bare fryktelig uvant og svært nytt. Det er en del å sette seg inn i og jeg som er bekymret for å gjøre feil passer ekstra godt på.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Man skal gå med sprøytene på byen og bare det var ganske viktig for meg å huske og ta med, det var også alle spørsmålene som “tenk om noen stjeler de”, eller “tenk om jeg mister de”, “hva om jeg tar for mange enheter insulin”, “husker jeg å spise”, “tørr jeg å legge meg alene og tenk om jeg får føling og dør”. Alle spørsmålene, argh. Utrolig frustrerende, men det går.. alt går jo, men det er virkelig noe jeg ville ha vært foruten.

Jeg syns vi av og til skal prøve å tenke litt på hvor godt man faktisk har det. Tenk at det å feste for min del er ikke helt den samme og blir aldri slik det var før, men det blir til en vanesak det også. Å ha diabetes på byen var virkelig en ny, men også spennende utfordring. Jeg var faktisk redd for at folk skulle tro jeg stakk inn noe helt annet, samtidig var jeg redd for hvordan folk til å oppleve dette og se på meg. Heldigvis driter jeg i det og heller eier situasjonen! Det er jo en sykdom jeg ikke kan noen ting for at jeg har fått og det er heller ikke noe jeg kan gjøre for å kvitte meg med den. Selv om noen syns det er flaut, syns jeg at man skal eie situasjonen og vise at det er helt normalt (for det er det virkelig). I tillegg kan vi tenke at dette her gir oss en kjempegod mulighet til å ta vare på kroppen vår, den får faktisk insulin som den trenger og vi har kontroll på inntaket vårt av både sukker og karbohydrater og det er det ikke alle som har, det syns jeg er ganske spennende! 

Har dere noen tips til hva man burde ta hensyn til dersom man har diabetes (både type 1 og 2) og skal ut på byen?

Jeg syns det er dritkult at jeg koste meg såpass mye byen som jeg gjorde selv om alt var helt nytt! Diabetes er helt normalt og det gjør ikke at jeg ikke kan spise som før eller som alle andre, jeg kan også feste som før bare være litt mer forsiktig, og det digger jeg.