Er det ikke litt rart at når man får vite at man har en alvorlig sykdom og andre sier at livet ditt kommer til å forandre seg totalt, så føler jeg meg helt frisk? Det er jo veldig bra. Egentlig. Jeg er veldig for dette her med å styre sykdommen min og at den ikke skal styre meg. Jeg bestemmer over den og vil absolutt ikke at livet mitt skal settes på vent her og der fordi jeg er syk eller at jeg ikke kan gjøre det eller det fordi jeg er syk. Dette har jeg faktisk lært av mamma og jeg tror at det å ikke grave seg selv ned eller innstille seg selv på at “NÅ ER MAN SYK” hjelper. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har en helt ny hverdag, men det er ikke negativt selv om den er annerledes i den forstand at jeg må måle blodsukkeret mitt hele tiden, passe på maten jeg spiser og inntaket mitt av sukker, ja, rettere sagt at jeg faktisk tar over hele jobben til et organ i kroppen min. Det er ikke negativt selv om verden raste under da jeg fikk vite at jeg hadde diabetes og noen ganger sutret jeg over det. Jeg hadde lyst til å hyle og kaste insulinsprøyten inn i veggen og gjerne over til naboen så sinna jeg var.
Nå – noen måneder etter sitter jeg igjen med positive tanker der alt dette med diabetes ikke lengre er noe problem. Vi er mennesker og jeg føler meg egentlig heldig som har fått diabetes fordi jeg tror også at alle mennesker får en eller annen form for sykdom en dag. Det er absolutt ikke noe jeg håper, men noe jeg tror skjer. Da er jo diabetes ingenting i forhold til andre verre sykdommer? Ikke sant?
Jeg føler ikke at jeg har diabetes og jeg føler meg heller ikke syk. Kroppen min har faktisk aldri vært så sunn og trent som den er nå og vet dere hvorfor? Fordi jeg styrer sykdommen min og har bestemt meg siden jeg fikk diabetes type 1 at dette er noe jeg skal styre og ikke la påvirke meg vondt i hverdagen. Med å forstå hva kroppen min trenger av mat, drikke og fysisk aktivitet har jeg rystet den og nå er den stabil, sterk og sunn!! Det har tatt mye tid å få et balansert blodsukker, men det er verdt det. Det er verdt å ikke spise like mye karbohydrater og sukker som jeg gjorde før. Det er verdt å trene hver eneste dag fordi jeg lever nesten et liv uten insulin. Jeg tar den faste dosen med langtidsvirkende om morgenen, ellers ingenting (sjeldent). Fordi blodsukkeret mitt er ufattelig stabilt og jeg er overbevist om at dette er takket være livsstilen min.
Det jeg også ønsker å legge til er at jeg verken har studert sunn mat, trening, eller noe i den sjangeren der, men jeg vet hva kroppen min har godt av og selv om noen mener det ene og det andre er feil så er det ikke noe fasitsvar på det – for alle kropper er ulike og jeg har valgt å gjøre det på denne måten, andre blir inspirert og gjør det samme, LURT, haha! Jeg er så stolt over meg selv som lever minimalt med diabetesen fordi jeg er ikke syk, jeg føler meg ikke syk, jeg tar kun over jobben til et organ som ikke fungerer på egenhånd i kroppen min og den jobben der er jækla enkel om man bare gjør det enkelt for oss selv.
Kroppen din er i det man kaller “honey moon” fase, så du produserer nok fortsatt litt insulin. Derfor trenger du ikke så mye. Men det er faktisk ingen ting å hige etter. Det er ikke BARE mat som påvirker blodsukkeret! Stress, vær, sykdom osv osv er bidragsytere.
Hilsen ei med type 1 diabetes.
Må også legge til sykdommen er INDIVIDUELL, som vil si at det som fungerer for deg, trenger ikke fungere for alle. Jeg har en ekstremt vanskelig diabetes, og har et utstyrlig blodsukker selvom jeg er aktiv og spiser sunt. Jeg har hatt flere innleggelser med alvorlig føling og høyt blodsukker. Sykdommen er noe forbanna dritt selv om jeg har et godt liv og gjør det jeg har lyst til. Men den har også ødelagt nattesøvn, gjort meg ufattelig sliten og frustrert mange ganger. Og får å legge til en siste ting: å ta lite insulin burde ikke være et mål i seg selv, det kan være direkte helsefarlig og veien til ketoacidose blir mye kortere.
Signerer denne! Hilsen diabetiker 😊
Enig i alt dette. Jeg har også en ekstremt vanskelig diabetes.
Veldig enig i dette! Jeg har ikke diabetes selv, men har en mor som fikk det for halvannet år siden, og det har vært helt jævlig.
Så fint at du har en diabetes som er lett å kontrollere. Slik er det ikke for alle. Etter 22 år med diabetes har det vert mange nedturer, depresjon og angst fordi den ikke alltid lar seg kontrolleres slik jeg ønsker, uansett hvor hardt man prøver. Og med en jobb der jeg ikke selv kan styre hverdagen min, 2 barn og familieliv, blir ofte diabetesen mye jobb. Så flott at du synes det er lett, og ja! Fy søren så heldige vi er som fikk dette i stede for mange andre fæle ting vi kan få.MEN. synes du rosemaler sykdommen litt. Savner at du påpeker tydelighet at du skriver om hvordan DU opplever det og at hverdagen er annerledes for mange.
Jeg skriver ikke dette for å være negativ til deg, ønsker bare å få fokus på hvor jækla dritt denne sykdommen kan være. 😊 håper du fortsetter å ha en vellregulert tilstand i mange år fremover. 😊
Alvorlig, ta å skjerp deg. Du er ikke «alvorlig syk» fordi du har diabetes og du som har en mor med kreft burde vite bedre enn å bruke en slik overskrift for clickbait. Blir oppriktig forbanna av sånne bloggere som deg
Diabetes ER en alvorlig sykdom. Hvis vi ikke passer på kan man havne i koma og i værstefall dø. Vi kan bli blinde, måtte amputere bein m.m. Så ikke kom her og si det ikke er en alvorlig sykdom. Men du er unskyldt din uvitenhet!
Øh hallo!? Min datter på snart tre år holdt på å stryke med av ketoacidose pga diabetes, og har blitt hentet med ambulanse pga diabetes, så vær så snill, ikke kom her å si at den sykdommen ikke er alvorlig! JA, man kan ha et tilnærmet normalt liv, og ja man kan leve normalt! Men alvorlig, DET er den!!
Du har helt tydelig ikke peiling i det hele tatt, Linn.
Min mor har holdt på å dø flere ganger pga. sin diabetes.
Les deg ordentlig opp før du uttaler deg på den måten!
Se innleggene mine http://www.emmarenja.blogg.no
Jeg skriver om naturlig vei til helse , faste og stamcceller har diabetes selv og hatt i mange år
ENDA et innlegg om den jævla diabetesen din?! Nå må du slutte, du er så latterlig at hjelpes
Så kryp tilbake under den steinen du krøp opp ifra og hold kjeft! Rett og slett bare hold kjeft….. Og finn deg noen andre å få ut dine usaklige meninger og påstander mot. Slike som deg er prototypen på å være latterlige. Grow up?!
Må bare le, du kan ikke mene at en sykdom som florerer rundt i befolkningen, og ikke minst i andre land er å være alvorlig syk. Syntes du misbruker den nå
Diabetes ER en alvorlig sykdom. Hvis vi ikke passer på kan man havne i koma og i værstefall dø. Vi kan bli blinde, måtte amputere bein m.m. Så ikke kom her og si det ikke er en alvorlig sykdom. Men du er unskyldt din uvitenhet!
Øh hallo!? Min datter på snart tre år holdt på å stryke med av ketoacidose pga diabetes, og har blitt hentet med ambulanse pga diabetes, så vær så snill, ikke kom her å si at den sykdommen ikke er alvorlig! JA, man kan ha et tilnærmet normalt liv, og ja man kan leve normalt! Men alvorlig, DET er den!
Er du egentlig klar over at dersom jeg ikke passer på og tar over jobben til organet mitt så kan jeg dø?
Du har helt tydelig ikke satt deg inn i hva det vil si å ha diabetes..
Et tips når du skriver om kronisk autoimmun sykdom, er å være flink til å understreke at dette er din mening, slik du har det, og at det er veldig induividuelt fra person til person. Sykdommer utarter seg ulikt, slik som vi mennesker er ulike. Når en forholdsvis kjent person blogger om sykdom, og spesielt autoimun kronisk sykdom, kan enkelte henge seg veldig opp i det. Hvis noen opplever sykdommen som enkel å leve med, nærmest problemfri uten store plager, er det mangen som tar alle under en kam. Det kan være skummelt. For da kan det bli bagatellisert. Lene Alexandra blogget om ulcerøs colitt, og beskrev det sol en livsstilssykdom, noe det ikke er, at hun ikke ønsket eller hadde behov for medisiner, og at man kunne spise og trene seg frisk. Ulcerøs colitt kan være svært alvorlig, de fleste må medisineres og mange opereres. Det er en autoimmun sykdom slik som diabetes. Og det ER så skummelt å spre «feilinformasjon» på den måten. Nå mener jeg ikke at du gjør det, du skriver fint og beskrivende om din sykdom, men bør være flink til å understreke at dette er slik din diabetes er nå, men at det kan være så ulikt for andre. Du blir en slags talsperson for sykdommen din som Kjent og offentlig personlighet, og bør da være flink til å fortelle om variasjonene. Kanskje ta inn en gjest til å fortelle om sin diabetes, som kanskje er helt ulik din? For å vise mangfoldet i diabetesnorge.
Hei! Jeg mistenker at jeg kanskje har diabetes selv.. men selv om sykdommen er ganske levbar nå hos deg, hva var symptomene dine og hva var det som fikk deg til å dra til legen? 🙂
Vanlige symptomer er trøtthet, tørste og å tisset mye.
Du tar ikke over jobben til et helt organ, pancreas gjør så mye mer enn å skille ut insulin 🙂
Jeg var som deg før. Hadde aldri blodsukker over 15 de første 4 årene etter diagnose og syns sykdommen var lekende lett. jeg følte meg heldig, selv om jeg jobbet hardt med å ha et så fint blodsukker. Etter år 4 kom “smellen” egenproduksjonen var helt borte og hjalp ikke lenger til med å holde blodsukkeret så fint. Jeg begynte å stige bare jeg reiste meg opp av senga om morgenen, ofte fra 7 til 13 før jeg i det heletatt hadde pusset tennene om morgenen. Nå er det sånn at jeg kan våkne på 7 både mandag og tirsdag, spise 2 skiver med gulost og drikke et glass juice begge dagene, men ende på 7 den ene dagen og 20 den andre. Du får det til å virke så lett, men glemmer å nevne hvor individuell denne sykdommen er. Du glemmer også at du ikke har hatt den så veldig lenge og kroppen din mest sannsynlig er i en honeymoon fase akuratt nå. Alle ønsker at den skal vare evig, men det gjør den desverre ikke. Du sier du føler deg heldig som fikk diabetes fordi det kunne vært verre, slutt med det. Diabetes er det verste jeg har, jeg føler det på kroppen hver eneste dag, enkelte kjemper en kamp for livet hver eneste dag på grunn av denne sykdommen. Det er en alvorlig sykdom og du hjelper ikke med å få folk til å forstå alvoret når du skriver sånne ting. Du som er en offentlig person er i en perfekt possisjon til å lære folk om sykdommen, men da MÅ du være forsiktig med hva du skriver og påpeke at du skriver om din diabetes og hvordan du føler/har det akuratt nå. Det at du skriver om lite insulin og kun langtids iløpet av dagen er problematisk. Ketoacidose kommer ikke av høyt blodsukker, men av insulinmangel. Det er altså noe du kan få på normale verdier. Det går sikkert fint for deg nå som kroppen din hjelper til, men kan få fatale konsekvenser for andre som prøver å behandle sin diabetes på samme måte som deg, og for deg om du fortsetter. En frisk person produserer nok insulin og vårt mål som diabetikere skal være å ta nok insulin, ikke å ta minst mulig. For å få satt nok til vårt behov trenger man karbohydrater. En livsstil med minimalt/ingen karbo kan være livsfarlig for en type 1 diabetiker og ingen seriøse leger anbefaler det. De få som anbefaler det mottar kraftig kritikk. Jeg anbefaler deg å melde deg inn i de ulike facebookgruppene eventuelt bare for å følge med på andres innlegg og få en forståelse på hvordan dette påvirker andre. Jeg anbefaler deg også å lese litt på facebooksiden “dia er ikke for pingler” denne dama kan mye om diabetes, både hun og sønnen har type 1.