Hei dere.. nå er det en god stund siden jeg oppdaterte dere rundt mamma og de tingene der, derfor kommer jeg til å skrive om det i dette innlegget. Det har seg nemlig slik at mamma kreft i eggstokkene med spredning for de som ikke vet noe om det, og det gjør jo også at hun må ha cellegift for å bli bedre. Akkurat nå er mamma på ferie i Oslo og har fått lov til å dra bort over lengre tid for å kose seg og nyte livet. Om en og en halv uke skal hun ta nye blodprøver som hun alltid gjør før hun får cellegift. Dette er for å sjekke om kroppen hennes tåler enda en runde med den sterke medisinen der. Jeg kjenner at jeg gruer meg til å få svarene på den blodprøven som kommer.. det beste er jo selvfølgelig om resultatet er bra og at hun får fortsette med cellegiften, men dersom resultatet ikke er bra vil ting bli enda litt mer annerledes.
Cellegiften hennes er en trygg ting for både henne, meg og flere andre rundt henne og når hun får så sterke medisiner som det hun får (cellegift) vil også cellene til slutt klare å bli immune mot akkurat den typen gift og det er helt forferdelig. Hva skjer dersom hun ikke får mer cellegift da? Argh, jeg kjenner at det gjør vondt i hjertet mitt og tårene presser på.. fordi det var akkurat det som skjedde ved forrige cellegift hun tok. Hun hadde tatt alle rundene sine og kroppen skulle få tid til å slappe av uten giften på flere måneder, men i motsetning til det fikk hun tilbakefall og da ble hun kastet inn i nye runder med cellegift som de hun får nå. Jeg er kjemperedd for tiden og tenker veldig mye på henne. Det er tungt dersom hun ikke får ta cellegift og det jeg er mest redd for er at de hiver henne av denne typen cellegift – og at de må finne en ny igjen. Det er så mange bivirkninger med cellegift som man må ta hensyn til oppi det hele og det å skulle gå over til andre typer cellegift medfører også nye bivirkninger.
En annen ting jeg også har tenkt på er at de gir vel den beste og den cellegiften med minst bivirkninger først? Hvordan er da disse i forhold og hvordan takler hun dem? Jeg er så redd for henne og krysser virkelig alle fingrene mine for at blodprøvene går som de skal om en og en halv ukes tid ca.. så får vi se hva som skjer videre. Uff.
Ta vare på de dere er glad i. ❤️
Uff, skjønner hvordan du har det. Har en mor med kreft selv. I lungen. Hennes var så spesiell type at hun ikke reagerte så veldig på cellegift, men vi fikk noen piller. Heter Irezza, som funket veldig bra. Hun er gammel. Snart 88, hatt kreft siden hun var 80. Kreften har kapslet seg inn, og det skjer ikke så mye med den. Men man er alltid redd for at noe skjer. Nå bor hun på sykehjem, og har det så bra man kan. Men moren din er jo ung, og jeg skjønner du er bekymret. Håper alt vil gå bra 🙂
Fyfader føler så med deg… jeg er 96’er og fikk vite på fredag at jeg har kreft i eggstokkene. Funnet mye støtte i bloggen din da jeg ikke har klart å fortelle det til hverken familie, venner eller kjæresten min..er så sjukt redd. Takk for at du deler dette… det er en stor trøst. Lykke til med mammaen din <3
♥️♥️
<3
Kan du Please bruke større bokstaver ? Akkurat som i det siste innlegget. Del gjerne opp i kortere avsnitt også. Blir mye enklere å lese! Takk!