Hei fine dere! Nå har det seg slik at jeg har ankommet Stavanger og sitter i skrivende øyeblikk hjemme i stua hos mamma og pappa, og tenker på alt og ingenting. Det er utrolig deilig å være hjemme igjen da det er en evighet siden sist.. føles det i hvert fall ut som. Denne gang er jeg her alene, jeg dro alene og følte at det var det som passet best og som var mest riktig. Noen ganger syns jeg at det er godt å kunne kjenne på savnet etter Henrik og ettersom det har vært corona tider og det at vi elsker å være sammen har gjort til at vi har vært mye oppi hverandre over lengre tid. Jeg skal virkelig ikke klage over det, fordi jeg elsker at vi er så gode venner og kjærester samtidig, men det å faktisk savne han akkurat nå føles også veldig bra. Jeg har nesten savnet å savne han litt om det gir mening?

Jeg syns det er en rar følelse i kroppen og sitte med, fordi savnet har jeg et hat – elsk forhold til. Det er dritfint å kunne savne han litt innimellom, men det er også en sår ting å sitte og kjenne på.. det er bare så merkelig det der. Jeg har vært i Stavanger i ett døgn og savner han allerede?! Jeg må jo ha blitt gal eller noe, forhåpentligvis er det bare et tegn på at jeg elsker han og tiden vi har sammen.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Denne gang passet det rett og slett best at jeg dro hjem alene, for å få litt egentid og for å kunne være litt med venninnene mine alene uten at han trenger å være der hele tiden om dere skjønner? Det er ikke noe frekt ment med det, men det handler litt om å få egentid til å kunne snakke om ting i fred og faktisk få litt jente-tid sammen med dem.❤️Utenom dette her så koser jeg meg veldig mye og selvsagt skulle jeg ønske at jeg kunne ha avsluttet dagen med å være sammen med Henrik og sove sammen, men det er veldig vanskelig å få til når venninnene mine bor her i Stavanger og han jobber i hverdagene.. da blir turen hit veldig bestemt på at jeg må dra alene noen ganger.. men det går så bra.