Hei fine! Jeg lovde at jeg skulle oppdatere dere etter at jeg hadde vært hos gynekologen i dag, so here I am. For det første kan jeg starte med å si at jeg var sinnssykt nervøs, stresset og redd for hva svaret kunne være. Man er jo alltid redd for å få de verste nyhetene selv om det som oftest går veldig bra.

Da jeg kom til gynekologen kjente jeg meg lettet over å ha dratt de for å faktisk sjekke, selv om flere mener at man ikke burde gjøre det. Den tanken der skremmer meg litt fordi hva om det er for sent?😓 Jeg er i hvert fall slik som person at det er bedre å være på den sikre siden og sjekke en gang for mye en for lite, men det var ikke den tankegangen jeg hadde før mamma fikk kreft. Hos gynekologen begynte jeg å bli superstresset fordi det er virkelig ikke behagelig å ligge der med beina spredd og fiffi i fri luft, hahah!! Det er så ubehagelig, likevel vet man jo at de jobber med det hver dag og ser alle nedentil.. så det får man bare tåle. 

Jeg tok celledelingsprøve og syns det var sykt ubehagelig.. det er jo noe jeg aldri har gjort før så den følelsen der har aldri kjent på. Det var utrolig merkelig, men ikke så vondt at man lager et nummer utav det. Hun tok også ultralyd om det er det jeg kan kalle det for av eggstokkene mine og de så helt fine ut, til og med mange egg der, så da var den verste delen over. Det er jo noe jeg kjenner mest på ettersom mamma har kreft i eggstokkene og generasjonene over der har slitt med dem. En lettelse mindre og en veldig takknemlig Ingrid. Ellers er det bare å vente på svaret fra celledelingsprøven. Jeg gruer meg så sjukt, men samtidig blir det godt å få et svar der også.. så nå håper jeg bare på det beste og krysser fingrene for fine resultater der også(!!).