Uff, jeg vet.. negativt? Jepp.. dagene er svært grå om dagen og jeg skulle så gjerne ønske at vi ikke hadde opplevd det som skjer ute i verden akkurat nå. Det går faktisk ikke an å ikke tenke på alt som foregår, unngå å snakke om det eller bli påvirket av det. Vi et samfunn som må holde sammen (ikke bare nå, men alltid) og det er vondt å se alt det negative som skjer i ringvirkning av viruset. Jeg gråter faktisk innvendig for alle – både for de som er friske, men også de syke, de som hjelper alle hver eneste dag og som jobber hardt for å hjelpe til der ute, jeg gråter for de unge som ikke får friheten i barnehagen og på skolene, studentene som ikke får studert, mennesker som mister jobbene sine, de barna som er hjemme med voldelige foreldre, de som bor ute og som ikke får hjelp, de som ikke blir testet.. det er mye. Og det er vondt å vitne til og oppleve selv. Det er vondt å se at ikke alle forstår alvoret og gjør noe med det, men klager over små ting.
Jeg har hatt mange tanker den siste tiden og litt av dem er det som er nevnt over. Jævlige.. og vonde, men jeg klarer ikke å bli kvitt dem.
I dag hadde Henrik og jeg en lang samtale på soverommet. Vi gråt sammen. Lo sammen. Snakket om alt det vi er redde for og ting vi ser frem til sammen. Alt, for å være helt ærlig. Det er ikke til å legge skjul på at dette påvirker oss ufattelig mye.
Etter å ha snakket sammen om det vi er redde for og grått sammen kom vi frem til at vi må i det minste prøve å tenke positivt og være sterke sammen. Vi må faktisk ta noen valg i disse dager uten å få dårlig samvittighet. Vi er ikke like sosiale som før og vi skal ikke være det heller. Vi skal ikke ha dårlig samvittighet for å ikke ute med venner, feire bursdager, henge med familien og ja, alt det der. Vi er sårbare og trenger så lite kontakt med mennesker som kan være smittende som overhode mulig, fordi jeg er i risikogruppen, han er ikke, men vi kan fortsatt begge to bli alvorlig syke og det vil vi ikke. Vi har valgt å være mye hjemme og bestemt for å se på det positive fremover. Vi får mye tid sammen og det føles ut som menneskeheten vår trenger denne “støkkeren” i oss for å forstå hva som faktisk betyr noe.. siden vi er dumme nok til å la ting gå så jævlig langt før vi forstår og innser alvoret.
Tror de fleste føler seg innesluttet og usosiale om dagen.Har begynt å lese en del blogger for å få tiden til å gå og nettopp startet å blogge litt selv.Det hjelper ihvertfall noe
Du har nevnt det flere ganger at du er redd for å bli smittet av corona, å du skriker ut om hva folk må gjøre å ikke gjøre, b.la vaske henda og bla bla.. men hva med de lange neglene du har? Smykker? Klokker? O.l…det er de verste smittebombene som er!! Men det tenker ikke dere influencere over? Er nå en grunn til at det anbefales å ha korte negler som er fri for neglelakk og sånt.. hadde neglene dine vært scannet under blått lys, hadde du fått sjokk over hvor møkkete de er!!
Jeg skjønner du er redd for corona, men du er blogger og kan være inne. Prøv å ha diabetes 1 og samtidig være sykepleier. Hva hadde du gjort da?