ÅRET SOM HAR GÅTT – SEPTEMBER TIL DESEMBER 2018

Fy fader så mange oppturer og nedturer 2018 ga meg.

Nå som vi har gått inn i 2019 er det på tide å poste et siste tilbakeblikk-innlegg på bloggen av året som har gått.

SEPTEMBER

September var en relativt rolig måned for min del og det var ganske deilig ettersom alle de andre månedene gikk i ett kjør hele tiden. Jeg trengte en liten “pause” og holdt meg mye hjemme hvor jeg fikk slappet nok av til å hente meg inn igjen til de kommende månedene. Det første som skjedde i september var shooten jeg hadde med Peak Performance! Det var dritgøy og jeg husker enda at jeg var skikkelig nervøs for dette oppdraget. Alt var helt nytt for meg og jeg hadde så lyst til å prestere slik at de fikk fine bilder(!!).

Med tanke på at jeg hadde mer tid hjemme fikk jeg YouTube kanalen min opp å gå igjen! Det var deilig å endelig kunne filme til dere og slippe å stresse med alt annet rundt det. Nå med tiden liker jeg YouTube mer og mer og kommer i 2019 til å filme mye til dere. Jeg har blant annet en del video klar som publiseres nå snart. Den ene videoen er veldig spesiell for min del og jeg åpner meg opp om den tøffeste nedturen hittil i livet mitt. Det er mye tårer, men også glede og dere får bli kjent med meg på en helt annen måte.

… litt alenetid sammen med mamma fikk jeg også tid til.
Etter at mamma fikk kreft har hun hatt en del vondt i kroppen og leddene var ikke gode i det hele tatt. Hun hadde mye vann i kroppen og da var det godt for henne å slappe av på spa sammen med meg. Det overrasket meg faktisk hvor deilig det er med spa i forhold til det man tror. Jeg har hele tiden tenkt at det er lite vits å dra på spa, men vet dere? det er vits. Fy søren vi koste oss denne dagen!

Selv om jeg fikk mye tid til å slappe av denne måneden måtte jeg reise en liten tur Bergen hvor jeg var sammen med Melina fra Ex on the Beach! Turen var helt topp og er det noen som virkelig gir meg energi og som får meg til å le er det uten tvil Melina. Jeg er så takknemlig for at jeg ble kjent med henne i 2018(!!)

OKTOBER


Lille Adrian (tanteungen min) ble ett år og dette feiret vi med et familieselskap i starten av oktober. I og med at jeg var i Mexico da han hadde dåp kjente jeg at det var ekstra godt å være der under ettårsdagen hans!

Etter å ha vært hjemme en stund dro jeg til Oslo for å prøve meg som DJ og fy søren så gøy det var!! Jeg skal absolutt fortsette med dette i 2019 og gleder meg til å lære enda mer. Er det noe jeg virkelig vil så er en av de tingene å bli en flink DJ – kanskje jeg blir som KYGO en dag? Hvem vet.. haha.

Direkte fra Oslo dro jeg deretter videre til: Portugal

En ferie jeg aldri kommer til å glemme! Det er helt seriøst en av de kjekkeste feriene jeg har vært på og jeg er glad vi dro selv om jeg dro med ekskjæresten min. Her kommer det et lite bildedryss fra turen!

..husker jeg var så fornøyd med dette bilde!

Reisene denne måneden stoppet ikke her, for rett etter at jeg kom hjem fra Portugal dro jeg, mamma og tante til London på en aldri så etterlengtet jentetur sammen! Dette er noe vi har planlagt i flere år, men aldri fått tid til å gjøre.. Denne turen er jeg så glad for at jeg dro på og sammen fikk vi skapt enda flere fantastiske minner.

På denne turen fikk jeg også kjøpt min aller første ordentlig fine veske som jeg har ønsket meg lenge! Husker enda hvor glad og stolt jeg var som sparte penger til å unne meg noe jeg virkelig fortjente.

Next stop: Bergen

Ikke nok med det dro jeg enda en tur til Bergen denne måneden! Her bodde jeg hos Inger sammen med søsteren og Melina. Vi dro på Halloween party og koste oss ihjel, en av de morsomt helgene mine i 2018.

Siste turen denne måneden gikk direkte fra Bergen til Oslo for å besøke Helene! Vi storkoste oss og jeg ble skikkelig godt kjent med henne på kort tid. I dag er hun en av de jeg snakker med daglig og herregud så glad jeg er i henne. Vi er nokså like, men også litt forskjellige når det kommer til gutter (eller hva Helene?) hehe. Jeg husker at jeg var utrolig sliten da jeg besøkte henne denne gang, mye reising og lite søvn.. men ellers var turen helt kanon.

NOVEMBER

I november dro jeg tilbake til Oslo for å besøke Helene! Denne gang dro vi på Ex on the Beach sin sesongavslutning! God stemning og masse drikke.. woop woop.

Jeg fikk meg en egen personlig trener og startet opp for fullt med treningen igjen!

.. og vipps der var jeg i Oslo igjen.

Det har blitt utrolig mange turer til Oslo og jeg følte en periode at det var mitt andre hjem. Nå elsker jeg Oslo og kunne gjerne ha bosatt meg der en gang, selv om jeg trives aller best her hjemme hos mamma og pappa.

Vi dro på We love the 2000s og gjenopplevde barndommen igjen!!

DESEMBER

Det første som skjedde i desember var at vi bestilte LA tur!! Shit som jeg gleder meg. Jeg klarer nesten ikke å skrive LA uten at jeg blir gal i hode. Sammen med bestevenninnene mine drar jeg til LA i begynnelsen av sommeren dette året (altså i 2019), nå gjenstår det kun planlegging og at tiden går fort så er vi der. GLEDER MEG.

Jeg er heldig som har så mange gode venner! Vi hadde julekos sammen hvor vi spilte spill, hadde pakkeleken og skapte tidenes julestemning sammen. Det finnes ikke noe som er gøyere i desember måned en å skape julestemning og kose seg med de man er glad i.

Meg og mamma dro til Oslo, Kristiansand og Stavanger for å jobbe sammen og kose oss!

Da vi kom hjem besøkte vi sykehuset slik at mamma kunne ta CT for å sjekke hvordan kroppen hennes er nå som hun ikke går på den “sterkeste” cellegiften lenger. Gjett hva? Vi har fått tilbake svarene og alt så meget “bra” ut med tanke på den kreften hun har. Ingenting hadde spredd seg mer og alt så nokså stabilt ut. Blodprøvene hennes ligger også der de skal og vi er utrolig glade for det. Herregud, se så fin hun er <3

Jeg skal designe min egen festdrakt og fikk endelig lov til å dele dette med dere, wihu!! Jeg er så heldig.

Jeg feiret jul sammen med familien min og en god stund etter det fikk jeg tidenes hat kommentar, jepp. Fin juletid det. Neida, jeg hadde en fantastisk julefeiring og på slutten av kvelden fikk jeg tilsendt en video fra svigersøsteren min hvor Andre (broren min) fridde til henne og hun sa JA. Herlighet, jeg skal i mitt aller første bryllup snart! Jeg er så forbanna stolt over de to som sammen har tre fantastiske barn, hus, bil og skal nå gifte seg. De ble sammen da de var nokså unge og fikk barn da de var 18 og 20 år <3 Jeg heier på kjærligheten, så lenge man har det bra sammen og ikke gir opp så lett. Man skal faktisk gjennom en del ting som gjør oss sterkere.

Ellers har jeg lyst til å takke alle dere som leser bloggen min hver dag, som har fulgt meg og mitt liv i hele 2018 og som har støttet meg gjennom den verste perioden i livet mitt. Uten dere hadde ting vært ti ganger vanskeligere og nå ser jeg frem mot 2019 og håper på det aller beste!

8 kommentarer
    1. Omg!! Moren din (og du, ofc) er sååå peeeen!😍😍😍 Veldig lett å se kor du har fått skjønnheten fra<3

    2. Hei Ingrid! Først vil jeg bare si at jeg virkelig føler med deg når det gjelder moren din. Så utrolig trist, kreft er det verste som finnes! Jeg mistet bestemoren min til kreft for noen år siden, bestefaren min hadde det i fjor men ble heldigvis frisk. Pappa fikk det i 2016, og så trodde vi det ble borte, men nå har han utviklet benmargskreft. Dette fant jeg ut for et par uker siden, og jeg er helt knust. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette, fordi jeg vet at dette er noe han aldri blir kvitt og må leve med. Jeg bare lurte på om du har noen tips til hva som hjelper på humøret osv? Jeg vet man skal være positiv, men det er ikke så lett. Heldigvis er han selv utrolig positiv og blid, og det er jeg også selvfølgelig rundt han. Men med en gang jeg er alene bare knekker jeg sammen.
      Ønsker alt det beste for deg og moren din, stå på!

      1. Hei kjære deg.

        Nå fikk jeg vondt i hjerte mitt og jeg skulle ønske du hadde sluppet å måtte gå gjennom dette. Dessverre er det slik at vi ikke alltid kan noe for hvem som får kreft eller ikke og veldig ofte tenker vi “det skjer ikke oss eller de vi er glad i”, men det gjør det! Jeg får skikkelig vondt i magen av dette og jeg skulle så gjerne ha ønsket at verken du eller jeg eller noen andre ikke måtte gå gjennom dette. Vet du hva? Jeg vet faktisk ikke alltid selv hva jeg skal gjøre for å komme i bedre humør og noen ganger syns jeg at det er helt greit å bli trist eller lei meg. Alle reagerer forskjellig og alle med kreft opplever det også forskjellig.. Da mamma fikk kreft raste alt sammen i livet mitt, jeg visste ikke hvordan jeg skulle klare å gjøre noe som helst etter det, alt jeg gjorde var å gråte hver dag, samtidig følte jeg at jeg kom til å miste henne innen veldig kort tid. Hun er her enda akkurat som pappaen din og det som hjelper meg er å tenke at de faktisk er her enda og med det vil jeg ikke miste den tiden. Vi vet jo aldri helt når det vil ta slutt, men den tiden vi har her og nå er den beste og det er kun vi som har det valget om vi ønsker å være tilstede, skape minner, le og samtidig være litt leie oss i blant. Humøret mitt svinger hver eneste dag, men jeg vet at hun er her enda, vi pleier å finne på en del ting sammen og det trenger ikke alltid å være så mye som skal til, men kanskje bare å spise sammen, prate sammen, se en film eller bare være tilstede i hverandre sitt selskap. De gangene jeg er nedenfor lar jeg meg selv ha litt tid alene, det er nemlig de gangene jeg innser hva livet handler om og man skal faktisk ha lov til å vise de følelsene vi er skapt med tenker jeg. Det hender også at jeg noen ganger knekker sammen foran mamma og da også er det helt lov, vi er tross alt bare mennesker.. De gangene jeg ikke har lyst til å gråte, men er lei meg finner jeg som regel på noe. Jeg trekker meg litt bort og er med venner for å få tankene litt bort. Jeg føler egentlig ikke at noe hjelper på humøret. Jeg kan liksom ikke bare dra på kino for å bli i bedre humør om jeg tenker på mamma, for den tanken kommer alltid til å være der og være vond til tider. Så lenge jeg vet at hun er her og at hun har det bra blir jeg glad. Den skumleste tanken min er at jeg er redd for å miste henne for alltid og når noen av våre nærmeste får kreft blir de på en måte “dødsdømt” i og med at kreft er så alvorlig. Det er ikke alle typer som er det heller, men kreft er skummelt og som regel forbinder de aller fleste kreft med død og smerter. Vi skal også alle dø en dag derfor tenker jeg at det viktigste er her og nå, mer kan vi ikke gjøre! Jeg håper du lar deg selv innse at det å være alene og bryte sammen er helt okei, det viser bare at du er glad i han og redd for å miste han. Det å være positiv er ikke lett, da mamma fikk kreft brøt broren min sammen han også, det han sa til meg var at “Ingrid, du må forberede deg på deg verste”. Jeg husker enda at jeg også brøt sammen, men jeg tenkte ikke med det første at det var spredning og da kunne de bare fjerne det. Noe som ikke stemte i hennes situasjon. Hun fikk spredning og livet mitt raste sammen. Likevel ga jeg ikke opp! Jeg var der ved hennes side og er det enda. Jeg gir henne håp og motivasjon og forteller henne at vi ikke skal gi opp. Jeg tror det er utrolig viktig å være sterk, tenke positivt og ikke la alle “tenk om/tenk viss det og det skjer” tankene tar over hjernen. Da bryter man seg selv ned og alle rundt oss! Vi er bare mennesker og vi skal leve her og nå som det er vårt aller siste. Jeg håper at du har det bra og at det jeg skrev ga mening, jeg vet det ble en lang tekst her, men det er bare slik jeg føler det! Akkurat nå tenker jeg mye på deg stakkars og jeg krysser fingrene mine for at pappaen din blir frisk. Du er sterk og jeg håper at du er klar over det! Ingen fortjener å gå gjennom dette her 🙁 Jeg sender mange klemmer til deg og ønsker dere alt vel <3

    3. Du er utrolig vakker, akkurat slik som din mor. Ønsker dere begge all lykke i det nye året ❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg