Det er fryktelig lenge siden jeg sist satte meg ned for å skive et innlegg om mamma og jeg vet at det er flere som lurer på hvordan hun har det og hva som skjer videre i forløpet. Jeg tenkte jeg kunne starte med å si at mamma har det veldig bra for tiden og det er ikke noe jeg sier fordi det er den enkle utveien, men hun har det veldig bra. Senest i dag spurte jeg henne om hvordan hun har det og da svarte hun “Jeg har det kjempebra jeg, med nye vipper og hår på hode” mens hun lo og smilte. Jeg forstår henne og jeg ser med mine egne øyne at hun lyser opp og har det veldig bra. Mamma er en tøff dame som aldri gir opp og det har hun heller aldri gjort tidligere i livet. Vi kjemper hver eneste dag for at hun skal bli frisk og akkurat nå lever vi i en pågående kamp som er uvitende om hva fremtiden vil bringe. Det er tøft og jeg skal ikke legge skjul på at noen ganger har humøret nådd bunnen, mens andre ganger er det på topp.

Da mamma gikk på cellegift mistet hun håret på hode og ellers på kroppen. Det var kanskje en av de tøffeste opplevelsene så langt – som jente og som et menneske vet jeg hvor mye hår betyr og det er faktisk med på å identifisere oss som menneske. Det er ingen tvil om at mamma hadde det tøft under den perioden, håret falt delvis av og det er ubehagelig for hvert et menneske som går i gjennom. Hun tok et valg om å sette seg ned i frisørstolen og barbere alt av – noe som gjør meg uendelig stolt! Jeg husker enda at jeg falt en tåre og to da jeg satt ved siden av henne i det maskinen startet og håret falt ned ved beina hennes. Mamma er sterk og hun er et stort forbilde for flere der ute. Den kampen hun kjemper hver eneste dag er tøff, men samtidig vakker. Hun nyter livet og det er nesten skremmende å tenke over hvor lykkelig hun er nå med sykdommen i forhold til før – det viser også bare hvor sterk hun er og hvor fint livet er. Livet settes i perspektiv når man blir syk og for mamma har det gitt henne et liv hun egentlig har lengtet etter. Selvfølgelig skulle man ønske at hun aldri ble dødssyk, men nå som situasjonen er slik er det ikke annet å gjør en å leve livet man har fått til det fulleste – dette er også noe jeg skulle ønske alle ble flinkere til generelt. Vi lever faktisk bare en gang og for meg er det veldig viktig å tilbringe tid sammen med mamma og se at hun er glad. Hun er alvorlig syk og når man er så syk vet man heller aldri hvor lenge man får lov til å leve, plutselig lever hun i flere tiår eller ett år. Ingen vet, men den styrker hun har gjør at det er håp der og jeg tror hun er et mirakel. Alle prøvene hennes er magiske og jeg tror legene noen ganger er nødt for å klø seg litt i hode over hvor “frisk” hun er, selv med den alvorlige sykdommen hun har.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg skulle ønske at hun ble kreftfri og det er mye jeg kunne ha ofret for å få det til. Det er sårt når noen som står deg så nær blir så syke og jeg har definitivt vært helt nede på bunnen i enkelte perioder. Smilet mitt og håpet mitt gjør at jeg har det fint, det er også med på å gjøre meg sterkere. Noen ganger kan det virke som om jeg tar på meg en maske ved å smile og late som livet er bra, selv om det ikke er det. Jeg har grått mye, alene og sammen med mamma. Alle reagerer forskjellig og det er slik vi er som mennesker. Vi er inne i en svært god periode nå, hva annet kan man ønske deg? Jeg elsker det og jeg håper at vi kan ha det slik i lang tid fremover.

Det å være pårørende/familie er hardt og for min del er det en ting som er skikkelig vond å tenke på, nemlig, “tenk om hun blir dårlig igjen”. Min Allers største frykt nå må være å se at mamma blir dårlig igjen eller får et tilbakefall på kreften. Jeg er redd. Vi har det utrolig fint nå, men tenk om ting plutselig snur? Heldigvis er vi sterke sammen og da er det veldig viktig at vi også legger de tankene som “tenk viss eller tenk om” bak oss. Vi lever her og nå, livet kan ta vendinger når som helst og for hvem som helst.

Se så fin hun er.

Her ser dere at håret på øyenbrynene hennes og på hode har vokst ut. Samtidig har hun fått sine egne vipper, men valgt å legge på falske slik at hun føler seg mer fin og vel. Hun er så fantastisk! Vippene hennes er ikke annonse, men jeg har lyst til å skryte fryktelig mye til en dame som heter Linn Ødegård. Det den dama der driver med et helt fantastisk og det er vanskelig for min å del sette ord på. De aller fleste kundene hennes har kreft eller har hatt kreft. Hun fikk mamma til å føle seg ordentlig hjemme, samtidig som hun gir mamma håp og de siste små detaljene som er med på å gi mamma en god selvfølelse. Mamma har tatovert øyenbrynene i og med at hun mistet alt håret, hun har også satt på vipper hos Linn denne uken og jeg har lyst til å si tusen takk Linn, det du gjør for mamma er ubeskrivelig og det er lenge siden jeg har sett henne gløde så mye som det hun gjorde da hun kom hjem etter å ha vært hos deg.