KARMA IS A BITCH.
Noen ganger tenker jeg en del på om det var meningen at jeg egentlig skulle delta på Paradise Hotel i det hele tatt. Tok jeg et riktig valg eller ikke? Og fikk jeg som fortjent etterpå? Alle disse tankene er heldigvis bare tanker og jeg kommer nok aldri til å få et konkret svar på om det var riktig eller ikke. Det jeg vet er at jeg hadde the time of my life! De som skal ned til Mexico i Januar er dødsheldige, jeg misunner de skikkelig mye.
Paradise Hotel er sinnsykt og jeg angrer ikke et sekund på at jeg deltok, noen ganger kan jeg bli skikkelig lei meg nettopp fordi jeg tenker tilbake på alle de gode minnene vi skapte der inne – ikke fordi det er trist, men fordi jeg har ekstremt lyst til å gå tilbake i tid og oppleve det igjen. Jeg syns det er skremmende å se hvordan ting i livet plutselig snur. Jeg gikk fra å ha den aller beste tiden i livet mitt til å det helt jævlig. Hvorfor kan man ikke kun oppleve gode ting, ha det gøy og leve livet? Det er alltid noe negativt som skal skje dersom det skjer noe positivt og det skremmer meg faktisk litt. Jeg tror på Karma og det at jeg fikk muligheten til å delta på Paradise Hotel og ha det gøy var nok meningen i mitt liv. Rett etter at jeg kom hjem fikk jeg vite at mamma hadde kreft med spredning og noen ganger føler jeg faktisk at oppholdet mitt på Paradise Hotel bidro til at jeg skulle få lov til å oppleve noe fint før jeg skulle få en skikkelig vond smell, er det ikke merkelig? Jeg skulle få lov til å ha det gøy fordi jeg hadde noe grusomt i vente. Gang på gang har jeg fått dette bevist – også når det kommer til andre mennesker og meg selv. Jeg merker at dersom jeg gjør noe feil får jeg igjen for det (det er jo fortjent), men er det slik det burde være? Jeg tror ikke på hevn og det er absolutt et stort problem i dag. Hevn og karma er to ting som går veldig mye inn i hverandre og det at andre mennesker unner andre vonde ting forstår jeg ikke. Jeg har opplevd mye vondt i livet, men det er ikke slik at jeg ønsker de personene vondt. De trenger en lærepenge og det er ikke hevn, men en forståelse for hva de har gjort og at det er feil. Jeg vil heller at folk skal leve med dårlig samvittighet enn å gi dem vonde ting tilbake – som et slag i fleisen. Er jeg den eneste som føler at dersom man opplever noe vondt får man noe godt tilbake? Eller motsatt? Kan man ikke bare ha det bra hele tiden. Man skulle nesten tro at man er nødt til å oppleve vonde ting i livet for å forstå hva som er bra. Når mamma ble syk merket jeg jo hvor mye jeg angret på ting jeg hadde sakt og gjort mot henne tidligere og det er trist at man skal måtte kjenne på denne vonde følelsen for å innse hva som er bra til slutt. 🙃
