Fredag.. Hvorfor sitter jeg hjemme alene en fredagskveld? For første gang på veldig lenge kjenner jeg meg rett og slett utmattet av mine egne tanker. Jeg vet ikke hvorfor, men det er akkurat som kroppen min trenger en liten pause. Jeg har nevnt et par ganger tidligere at jeg sliter en del med negative tanker og dette går selvfølgelig utover alt og alle rundt meg. Hvem orker å ha det slik? Jeg er nødt til å ta tak i meg selv for en gangs skyld og få ting på stell. Det er vanskelig å sette ord på hvorfor jeg tenker negativt i det hele tatt, det eneste jeg kommer på er hvor mye jeg har lyst til å lykkes her i livet og når ting ikke går helt etter planen er det lettere og tenke negativt en positivt. Tusenvis av tanker surrer rundt i hode på meg til en hver tid og det går ikke an å ha det slik lenger. Jeg er garantert ikke den eneste bloggeren her i verden som henger meg opp i alle hat kommentarene, de dårlige statistikkene som av og til kommer, de dårlige blogg-bildene som blir tatt eller de håpløse innleggene man deler i farten. Hver eneste dag har jeg lyst til å levere, jeg har lyst til at dere skal syns det er gøy å lese bloggen min og ikke klikke dere inn og bli skuffet fordi jeg har skrevet noe feil eller teit som dere ikke liker. Jeg elsker å blogge, men når ting ikke går som planlagt skal jeg ikke legge skjul på at jeg blir skikkelig lei meg.

Det er veldig mye fokus på det negative rundt omkring og det er tydelig at samfunnet vårt liker og henge seg opp i andre sitt drama, privatliv og ikke minst problemer. Jeg skulle så gjerne ønske at vi ble flinkere til å løfte hverandre opp, hjelpe hverandre mer og heller bry oss om de fine tingene her i livet istedenfor å fokusere så mye på alt det negative. Jeg tar meg selv i det og det er nettopp derfor jeg skriver dette innlegget. I dag tok jeg meg selv i å tenke negativt igjen og nå er det nok. Vi trenger mer positivitet i livet og mindre negativitet – da snakker jeg om press. Det aller beste hadde vært om vi ble flinkere til å ikke forvente for mye av oss selv. Det presset vi skaper både for oss selv og for alle andre er ikke bra i det hele tatt, husk på at alle er forskjellige og vi er ikke nødt til å lykkes og være best i alt hele tiden. Dette er en liten tankevekker til dere og til meg selv, ikke minst. Jeg legger sinnsyke press på meg selv når det kommer til å lykkes med bloggen når jeg heller burde kose meg mer med den.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Akkurat nå har jeg lyst til å dele en del positive tanker jeg har hatt i dag med dere.
_________________________________________________________________

💭 Jeg er heldig som har fått meg en personlig trener. Jeg klarer ikke helt å sette ord på hvor takknemlig jeg er som får hjelp til å nå alle målene mine! Her om dagen fikk jeg også en veldig hyggelig kommentar om at jeg ga mye motivasjon rundt trening, så gøy!

💭 Om ikke så altfor lenge skal Melina og jeg ut på nye eventyr sammen. Hver dag med Melina er en fest og vi storkoser oss i hverandres selskap!

💭 For å ikke snakke om reising, jeg skal også møte Helene igjen snart, det blir så gøy.

💭 Jeg skal i et spennende møte om et par uker og kan dessverre ikke fortelle så mye mer om det enda.

💭 Hvor heldig er ikke jeg som får så mye tid sammen med mamma? Før hadde vi nesten ikke tid til å gjøre noe sammen, hun jobbet mye og jeg gikk på skolen også videre på trening. Denne tiden er uforglemmelig og vi er utrolig flinke til å skape fine minner sammen.

💭 Tenk på alle de fantastiske menneskene jeg har blitt kjent med det siste året!

💭 Jeg er super takknemlig for hver og en av dere som leser bloggen min! Uten dere hadde jeg aldri klart å holde bloggen oppe. Dere vet også at jeg har slitt meg gjennom en tung periode med sykdommen til mamma, et forhold som tok slutt og et sinnsykt press etter Paradise Hotel, takket være dere har det hjulpet meg opp igjen. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få takket dere nok for alle de fine kommentarene til meg og mamma. Forresten, jeg viser alle de fine kommentarene dere legger igjen til mamma og jeg må si det at FYFASIKKEN så fantastiske dere er. Når man blir så alvorlig syk som det mamma ble trenger man all den støtten og kjærligheten man kan få for å kjempe seg gjennom en så tung tid, og det er dere med på å gi henne. Tusen takk! Nok en gang.

Jeg velger å avslutte innlegget med et “slags” smil om munnen og det håper jeg du også fikk etter å ha lest dette innlegget.