Hei fine, vakre dere. Jeg har lyst til å oppdatere dere litt rundt en telefon jeg fikk i går fra mamma. Mamma ringer meg stort sett hele tiden og det er aldri uventet at hun ringer, det er nesten en selvfølge og jeg kommer aldri på at det en sjelden gang kan være noe alvorlig eller noe med sykdommen hennes ettersom hun holder seg veldig stabil og fin. I går derimot var det ikke så hyggelig.

Jeg fikk en melding fra mamma da jeg la vipper om jeg kunne ringe henne når jeg så meldingen og at hun hadde fått en telefon fra sykehuset hjemme i Stavanger. Hjertet mitt begynner med en gang i slike situasjoner og pumpe ekstra hardt og den følelsen der skal jeg innrømme at er lenge siden jeg har hatt, fordi hun er så fin i formen, nesten så fin at det er skremmende, men også jævlig bra for å være helt ærlig. Jeg hater rett og slett den følelsen, følelsen der hjertet pumper og man føler noe er veldig galt. Jeg er veldig takknemlig for at jeg slipper å ha den følelsen så ofte nå om dagene i forhold til hvordan det var før da hun opererte, fikk spredning og alt det der..

Annonsørinnhold

Gavene du ikke legger under juletreet

Livet er ikke så enkelt alltid, men man må faktisk gjøre det beste utav alle situasjoner tenker jeg. Ja, jeg skulle gjerne ha vært foruten dette, hele kreften og alle de vonde svingningene alt etter hvordan formen til mamma er, men det går ikke, dessverre. Og det tok jeg meg selv i å føle på i går. For noen ganger glemmer jeg at livet ikke alltid går på skinner og at ting kan snu, ting kan skje og man vet aldri når det først skjer. Jeg har alltid tatt en ting om gangen og tenkt positivt om kreften til mamma, ikke forberedt meg på det verste, det går ikke. Jeg tar som sagt det med at mamma ringer som en selvfølge og tenker aldri at det kan komme en dårlig beskjed, noe som er bra, men det blir fort veldig tungt når man får en telefon som ikke er så kul. Slik som i går.

I går ringte sykehuset mamma og sa de måtte ta nye blodprøver av henne da immunforsvaret hennes har gått ned. Dette er ikke bra og nå er fokuset på å få immunforsvaret hennes opp igjen!! Hun fikk også en god nyhet oppi dette som var at tablettene hun går på funker 100% som de skal og at kreftcellene hennes ligger i dvale, det er fantastisk. Likevel er det ikke bra når immunforsvaret hennes er lavt. Det som kan skje nå er at hun må av tablettene en stund for å bygge opp immunforsvaret.. men dette vet de ikke helt enda. For mammas del er de tablettene de som kan gi henne livet tilbake i flere år fremover.

Heldigvis er hun veldig sterk, den sterkeste jeg kjenner og jeg vet at mamma kommer til å klare dette – få opp immunforsvaret og holde det stabilt igjen.❤️ Dette er superviktig og jeg vet faktisk ikke helt hva som skjer videre annet en at hun skal ta nye blodprøver. Kreft-markøren hennes er fortsatt lav (slik den skal være) og det er også bra! Jeg har ikke ord til å kunne forklare hvor jævlig det er å ha en mamma med kreft, og når ting ikke går helt bra blir hverdagen veldig tung for min del. Det føles ut som mange kilo legger seg på skuldrene dine og der blir de. Tankene mine blir også veldig ensformige og jeg mister hele fokuset på alt annet. Jævlig følelse og det er en følelse jeg ikke unner noen der ute, men som jeg dessverre vet sitter med de samme følelsene som meg. Jeg vil bare si at jeg er her for alle dere og forstår hvordan det er å ha en foreldre eller noen man er glad i med en så alvorlig kreft.. vi er sterkest sammen og livet er dessverre ikke like rettferdig, men det som er fint med det er at vi setter mer pris på de gode og fine tingene! Vi tar det ikke forgitt.