Hei dere! I det siste har jeg funnet ut at jeg ikke kommer til å studere sykepleien etter nyttår. Jeg har vært veldig usikker på hva jeg skal gjøre – studere eller ikke?!

Etter å ha gått flere runder med meg selv har jeg veid opp og ned på hva som er det beste for meg og nå har jeg bestemt meg for å gå all in for de tingene jeg virkelig elsker som er sosiale medier og gjett om jeg er stolt over meg selv?! Hele livet har jeg vært svært opptatt av at alle andre skal bestemme for meg og ta valg for meg. Det er merkelig, jeg vet, men jeg klarte aldri å ta valg på egenhånd. Alle mennesker har et filter som hindrer oss i å gjøre enkelte ting. Mitt filter har vært der når jeg ikke egentlig trenger det, mens når jeg trenger det er det ikke der. Jeg er kjempelei av å “gi” opp, alt jeg vil her i livet er å kunne stå på egne ben og gjøre de tingene jeg virkelig vil. Sykepleien kommer alltid til å ligge i hjerte mitt, jeg valgte studere det for 1,5år siden nettopp fordi jeg elsker å jobbe med andre mennesker. Jeg har lyst til å hjelpe, da føler jeg meg bedre og jeg vet at det gir en god følelse for andre også. Det er ufattelig viktig å studere og jobbe, men det er også viktig å følge drømmene. Nå som jeg faktisk kan leve av sosiale medier har jeg lyst til å satse på dette også får jeg heller være på utkikk etter noe annet å studere, eventuelt gå tilbake til sykepleien en dag, det vet jeg ikke enda.

Når det kommer til valg her i livet skal man alltid lytte til rådene fra andre mennesker, mener jeg. Disse rådene trenger ikke å være de rette for deg, men veldig ofte får vi råd i fra mennesker som vil oss vel eller som har erfart mye gjennom tiden. Man skal heller ikke ta det for god fisk da noen ikke ønsker oss vel. De rådene mamma og pappa har gitt meg opp igjennom tiden er svært viktige og jeg ville ikke ha vært foruten dem, men til syvende og sist er det jeg som bestemmer hva jeg har lyst til. Jeg mener ikke at vi skal gjøre alt vi vil uten å tenke på konsekvenser, det er feil. Jeg mener at når det kommer til utdanning, skole og jobb er det jeg selv som bestemmer, det er tross alt jeg som skal studere og jobbe, ikke mamma og pappa. Anyways, jeg er stolt over meg som har tatt det valget og kan gå hundre prosent inn for de drømmene jeg har. Jeg vet med meg selv at dersom jeg hadde studert og drevet med det jeg gjør nå på fulltid hadde jeg ikke klart å gi 100% på begge tingene.. 2019 nærmer seg og jeg er kjempeklar! I dag fikk jeg forresten tilsendt en syk funfact om sykepleiere for 100 år siden.
Heldigvis er det ikke slik lengre og dette er ikke grunnen til jeg slutter, hehe!

AKKURAT NÅ: Se en god film, spise smågodt og legge meg tidlig!