Det er så utrolig deilig. I dag har jeg hentet min nye bestevenn iPhone 11 pro Max som har vært etterlengtet i lang tid. Jeg har jo en iPhone som har begynt å ta kvelden med både å skrue seg av, ta dårlige bilder og som ikke lader ordentlig. Når man jobber med det jeg gjør er det utrolig viktig å ha en telefon som funker, derfor har jeg endelig fått hjem denne babyen. Se så fin den er da.. åh. 😍 Jeg kjøper meg faktisk ikke så veldig ofte ny telefon, derfor føles det utrolig deilig å gjøre det denne gang!
Nå blir det endelig en stopp på det å ikke ha strøm eller at den skruer seg av, deilig. Så, over til noe annet. Jeg er dritglad for at jeg ikke har hangover denne helgen! I går hadde vi besøk av en hel del folk som var her på vors før vi dro videre ut på byen i Bergen. Fysøren så gøy det var, men også veldig slitsomt. Henrik er ekstremt hangover og det er faktisk første gang jeg har sett han så ufattelig dårlig som det han er nå. Frem til kl. 16:00 sov han og noen ganger før det var han oppe å drakk vann, gikk på do og klarte såvidt å snu seg i sengen, haha, uff.
Det at vi var ute i går her hjemme føles utrolig deilig og det er en evighet siden sist gang jeg var ordentlig ute her i Bergen. Vi har jo reist hjem til Stavanger nesten hver eneste helg i det siste og det at vi nå får en helg hjemme i Bergen føles utrolig deilig. Neste uke tar vi turen hjem til Stavanger igjen fordi da er det bryllup! Kan dere tenke dere det? Broren min Andrè skal gifte seg sammen med Christine neste helg og jeg er helt sikker på at det kommer til å bli en fantastisk helg. Jeg har faktisk aldri vært i et ordentlig bryllup som jeg kan huske. Mamma og pappa giftet seg da jeg var rundt 1 år og etter det har jeg servert i ett bryllup og that`s it. I dette bryllupet skal jeg være en gjest og en del av seremonien, derfor blir det veldig spesielt for min del denne gang.
Jaja, jeg kommer til å vise dere kjolen jeg skal gå med etterhvert og kommer også selvfølgelig til å knipse masse bilder, men det er enda en liten stund til bryllupet tar plass. Før det skal jeg nyte uken hjemme i Bergen og lade batteriene for i nærmeste fremtid er det mye som skjer og nå er jeg vel egentlig bare superstresset.
Se så fin babyen min er og herregud for et bra kamera den har. Love it.
Klikk her for å komme dirkete inn til Nelly, husk å bruk koden min.
Hvem gjør mest husarbeid av deg og Henrik?
Det vil jeg si er begge to. Vi gjør veldig mye fordelt og trives godt slik, men ettersom jeg er mer hjemme er det kanskje jeg som gjør mer småting som å rydde putene, re sengen, sette inn og ut av oppvaskemaskinen og slikt. Det jeg føler meg heldig med er at Henrik er utrolig flink til å gjøre ting på egenhånd uten at man trenger å mase. Når han kommer hjem fra jobb er det som regel helt ryddig, likevel starter han på middagen, henger opp klær om det trengs.. og det er deilig. Tror også det er morsommere for han å gjør det dersom jeg ikke maser!
Føler du at du er mer forelsket i Henrik en han er i deg?
Nei, vi er begge veldig forelsket i hverandre vil jeg si. Vi er et klissete par, men tar veldig ofte hensyn til at andre er rundt oss selv om jeg liker når han tar hånden min og bare ser på meg og smiler, for en gutt. Han er veldig søt og det er sjeldent man finner slike gutter.
Hva gjør dere når dere slapper av?
Her er vi gode!! Det vi pleier å gjøre er å tenne lys, lage noe godt å drikke om det er kakao, brus eller saft, lager god mat og setter på en serie sammen. Vi pleier også å ligge under teppet i sofaen og nyte tiden sammen.
Når ble dere egentlig kjærester?
Finalefesten til Paradise Hotel da jeg gikk med han som hans pluss en.
Har dere noen gang sendt nakenbilder/lettkledde bilder til hverandre?
Ja, vi har jo det.. hm.
Hva er deres beste opplevelse og minne så langt?
Det må være turen til Mallorca sammen! For en opplevelse og for noen minner. Det var vår aller første tur sammen utenlands og det er vel en tur man ikke glemmer med det første.
Hvem bruker mest penger av dere to?
Henrik bruker mest penger på huset og det er ikke akkurat billig i måneden.. derfor må det nok bli Henrik!
Hva syns dere om de som skal uttale seg om hvordan dere har det i et forhold sammen?
Alle har sine meninger og folk kan tro og si hva de vil så lenge vi vet hva som er riktig og best for oss. Det jeg syns er irriterende er når mennesker forteller meg om hvordan mitt forhold er og hvordan “vi har det” uten at de har sett oss ordentlig sammen, vært sammen med oss eller blitt fortalt noe av oss to og for meg viser det hvor usikre disse menneskene er på seg selv. Man skal ikke fortelle andre hvordan de har det så lenge man ikke vet. Jeg kunne aldri ha sakt at dere ikke burde ha det slik eller slik da jeg egentlig ikke vet nok. Det er irriterende, men det spiller egentlig ingen rolle, vi ler av det og vet hva som er best for oss.
Har dere noen gang gjort det slutt og blitt kjærester igjen?
Det har aldri skjedd, men vi har kranglet.
Dersom dere krangler, hva pleier det å handle om?
For å være helt ærlig har det handlet om mennesker som ikke respekterer at vi er sammen og som direkte prøver å ødelegge. Det ordner seg heldigvis alltid, men det er utrolig slitsomt og ikke noe gøy! Det er ikke slik at vi kan bestemme over andre mennesker handlinger, men i de tilfellene der noen direkte prøver å ødelegge i form av å ringe og fortelle om falske utroskap eller prøve å kysse og flørte med den andre pleier vi å snakke sammen og le litt av det også. Det er så teit og det er ikke mulig å skille oss, hadde vi hatt lyst til å være med andre hadde vi heller ikke vært kjærester. Jeg tror at dette smeller tilbake til de som prøver hardt å ødelegge en dag!
Hvem kysser best?
Hmmm. Henrik sier nok seg selv og jeg sier meg selv, der har vi en case, haha.
Hvem er den morsomste i forholdet?
Det er uten tvil HENRIK. Han får meg til å le hver eneste dag, hahaha. Han er så forbanna morsom, jeg dør.
Hvor lenge har dere vært sammen?
Siden 30.mai 2019, snart 4 måneder.
Hva er det verste rykte noen har spredd om dere som kjærester?
Jeg vet ikke, men det verste vi har hørt er vel den gang jeg fikk telefon da jeg var i Stavanger om å dra hjem til Bergen for å se under dynen til Henrik. Tydelig at noen ville jeg skulle tro at han var utro. Det kan faktisk også hende når jeg tenker meg om at det verste var da folk sa vi var sammen for PR, noe vi verken var da eller er i dag.
Syns du Henrik viser nok kjærlighet?
JA, han er utrolig flink og det er deilig at han bare er slik og at man ikke trenger å “ønske” seg det.
Skal dere feire jul sammen?
Nei, jeg tror ikke det. Han skal være sammen med sin familie i år og jeg med min!
Hvor mange barn kunne dere tenke dere og når vil dere eventuelt få barn?
Jeg ønsker meg tre barn, mens Henrik ønsker seg to, men det vil tiden vise! Vi er vel egentlig klar for det begge to, men det er enda litt tidlig.
Hva har dere til felles?
At vi begge to bryr oss om at andre har det bra, begge to får fort dårlig samvittighet og vi er ganske flinke til å vise hvor mye den andre betyr for oss! I tillegg har vi jo fellesinteresser som trening og sunt kosthold, det liker jeg.
Hvem er kleinest av dere og hvorfor?
Det er meg, uten tvil. Jeg kan være dritklein. Det er bare slik jeg er, heldigvis er det ofte så kleint at det blir morsomt.
Hadde dere vært partnere om dere var i samme sesong av PH?
Det ønsker og tror vi, haha. Vi hadde nok det altså med tanke på at vi kommer så godt overens og at vi var så gode venner før vi ble kjærester. Hadde vi vært der inne sammen nå hadde vi nok selvsagt vært partnere!
Når har dere bursdag?
Henrik: 14.03.1997
Ingrid: 19.01.1997
Hva er det neste store dere ønsker å oppnå sammen i livet?
Det er mye! En av tingene er kanskje å kjøpe noe stort sammen.
Har dere noen mål sammen?
Vi har mange mål og disse velger vi å holde for oss selv da det er ting som kan overraske dere på et senere tidspunkt.
Uansett, bort i fra det klisset.. hehe. Jeg tenkte at ettersom den midlertidige housetouren er ute kunne jeg også dele bilder av huset vårt med dere. Det er litt lettere å se hvordan det ser ut kanskje og i tillegg er det litt gøy å se bilder også. Om dere ikke har sett videoen kan dere klikke her. Vel, huset vårt er ikke ferdig enda og vi mangler spesielt gardiner, tv-benk, bilder og detaljer, spisebord og teppe med stoler, nye barstoler, nattbord og speil på rommet, kle det ene toalettet, finpusse dører og litt slike ting, men vi viser dere huset uansett. Her får dere et stort bildedryss av huset. Håper dere liker det og om dere lurer på noe kan dere spør i kommentarfeltet, jeg svarer på alt som regel!
Ganske grei midlertidig tv-benk, men målet er å få en som henger på veggen!
Elsker disse “kontaktdetaljene” som viser her, hvor man kan ha iPhone laderen midt i veggen og stille på varme i gulvet.
Koseligste kjøkkenet vårt.
Se så fint det er med glassdører fra tak til gulv, blir veldig lyst og fint!
Her skal barstolene byttes ut!! Ellers er det en kjempebra plass til å blogge, gjøre papirarbeid og slike ting på. Vi spiser som regel ved spisebordet i stuen når vi spiser sammen.
Dobbeltdør som gjør det ekstremt lyst, koselig og at man får den inne-ute følelsen. Gleder meg til å åpne opp her i sommer, ha hagen på stell, grille og spise ute mens man kan fly inn og ut som man vil.
Soverommet vårt! Elsker fargen på veggen og at vi har en tv der, så koselig å se serie på kvelden.
Henrik og Ninni, hahaha.
Trappa ned.
Nede i gangen – rett etter trappa.
Inne i den lille gangen (hovedgangen) med ytterdøren.
Baderommet vårt.
Walk-in.
Vaskerommet.
Uferdig toalett.
Soverom nede, hvor jeg selger klær og bruker det som oppbevaring.
Soverom nr. 2 nede som brukes til oppbevaring for øyeblikket, hehe.
Endelig er videoen ute og vi gleder oss ufattelig mye til å vise dere vårt hjem! Husk å abonner på kanalen for å bli en del av vår lille familie. Om dere lurer på hvor ting er fra kan dere spørre i kommentarfeltet, jeg svarer gjerne der.
Halloen der. Nå er det en ny uke og på tide med enda en ny mathandel. Hver uke er forskjellig, noen uker har vi mye rester igjen, mens andre uker må vi handle som bare det til å få fylt opp kjøleskapet og skuffene med det som trengs. Vel, denne uken har ikke vært den største mathandelen, men faktisk kanskje den minste noen sinne etter at jeg flyttet inn til Henrik. Vi har vært flinke til å spre maten godt utover dagene og har enda en del mat igjen, derfor handlet jeg bare noen få ting og noe ekstra som vi ikke har hatt på lenge.
Som dere ser på bilde over spiser jeg sjokolade og denne er vår absolutte favoritt, smørbukk sin sjokolade!! FYFADER så god den er og jeg anbefaler dere å smake den. Jeg husker enda at det var Henrik som introduserte meg for den og etter det har den vært en av mine favoritter. Utenom det har vi handlet inn egg og cottage cheese som er mine to mest spiste frokoster i ulike tilberedninger. Jeg har også handlet inn en monster til Henrik, hahaha, bare for å være snill med han. Så, denne ukens mathandel er ikke så stor som dere ser, men av og til er det også deilig. Det viser også at vi klarer oss med det vi har og da er det ikke vits i å sløse bort penger på tull og vas som ikke blir spist. Sjokoladepuddingen under er forresten uten tilsatt sukker og er et super digg eksempel på noe dere kan erstatte den usunne med. Jeg spiser denne når jeg blir snopesyk og da er det bare to-tre spiseskjeer + vaniljesaus uten tilsatt sukker, det hjelper i hvert fall, syns jeg.
Akkurat nå har jeg landet i Bergen og skal kjøre hjemover etter en amazing dag i Oslo. Herregud så digg det var å være i Oslo og det føles utrolig deilig ettersom jeg de siste månedene har hatt vondt i magen av å dra dit. Så, nå skal jeg hjem og filme litt til dere og se Henrik igjen, love it!
Ukens opptur har garantert vært besøket fra Stavanger denne helgen. Det var godt å komme hjem og det var godt å være sammen med familien min etter en uke med mye venting og svar fra legene. I tillegg hadde vi en kjempefin helg hjemme med masse morsomme greier på planen! Jeg var i utdrikningslag til Christine som skal gifte seg med broren min, mens Henrik tilbringe mye tid sammen med familien min. Det er så koselig når vi drar sammen hjem til Stavanger, det betyr veldig mye for meg det.
Ukens nedtur har vært ganske så tøff, men det var jo heldigvis en opptur i nedturen. Mamma kan fortsette med cellegift og få medisinen sin, føles ut som en lettelse ja. Nedturen her var jo at de vurderte å ta henne av, noe som for all del ikke er positivt i det hele tatt. Hun trenger cellegift og jeg er så glad for at hun kan få det.
Ukens tanke har vært dyr og spontan. Jeg kommer nok til å gjøre et kjøp innen kort tid som kommer til å være både positiv og negativ, men mest positiv og det er et valg jeg tar fordi jeg er ung, har råd og ønsker å leve livet. Så, kan dere gjette hva jeg skal kjøpe? 💸💸💸
Ukens cravings har vært ingenting!! Dere tenker nok at jeg lyver, men seriøst, jeg har ikke cravet annet en vann og baby. HAHA.. jeg drikker så forferdelig mye vann, så derfor skal jeg til legen i morgen, noe som absolutt var på tide. Utenom det craver jeg babyer og blir giret hver gang jeg ser en liten ninja i bjørnedrakt med ører, elsker det.
Ukens avgjørelse er at jeg mest sannsynligvis kommer til å kjøpe noe dyrt, men som kommer til å være sååååå verdt det, hehehe. Gleder meg.
Ukens låt er Drogba (Joanna) – Afro B
Ukens matrett har vært proteinbrødene til mamma! Da vi var hjemme i Stavanger spiste jeg det og herregud så digg det er. Nam, kommer alltid til å like de der.
Ukens melding er..
Ukens private bilder er…
Hmm…
Hovne lepper og munn når visdomstanna hadde betennelse. Auch.
BUKSE HER / VESKE GUCCI / TOPP HER (35% RABATT) / HÅRBÅND H&M
Jeg har endelig fått satt meg ned, lest gjennom kommentarene i fra innlegget om at jeg elsker kroppen min – som dere kan lese her. For å si det sånn har det vært veldig mye positivt, men også mye negativt og jeg er jo ikke dum. Jeg vet at de fleste som leser ikke skriver kommentarer og de få kommentarene som kommer inn er veldig ofte fra de som bryr seg om meg og ikke minst de som faktisk blir provosert av innholdet. Poenget er at jeg svarer på kommentarene, leser alle og får med meg alt fordi jeg bryr meg. Jeg bryr meg om dere som leser bloggen, men også om de som mener at jeg gjør noe feil i form av konstruktive tilbakemeldinger. Det jeg ikke bryr meg om eller godtar er de som kommer ikke og direkte skriver stygge ting til meg. Har jeg gjort noe vondt eller sakt noe stygt for å få all den dritten?
Jeg syns selv at jeg er flink til å se flere sider av sakene og spesielt dette her med kropp. Dette er noe jeg virkelig brenner for og elsker. Trening og kosthold har vært en del av meg siden jeg var liten og heldigvis er det fortsatt det. Det kan bli delt mye til tider, men det er fordi det er en så stor del av meg. Jeg er seriøst drittlei av at det ok å legge ut bilder når man er normal i form av at man verken trener eller ikke trener. De som ikke trener er også en hyllest for Norges befolkning, fordi? da respektere vi alle. Jeg elsker det, jeg elsker at folk generelt sett legger ut bilder av kropp, mat og diverse, samme hva det er. Respekt er viktig, men hvor faen er respekten til de som trener da? eller som har en strammere kropp? Da er man hovmodig, skaper kroppspress, er et dårlig forbilder?!?!?!? og mye mer. Hvordan i alle dager kan dette innlegget fronte meg til å være et dårlig forbilde. Jeg stiller ikke til fitness, sitter ikke hele dagene uten å trene, jeg spiser ikke junkfood hver dag, men kanskje en dag i uken, jeg har treningsfrie dager, men det er ikke greit. Da vet jeg enten ikke hva jeg snakker om eller så skaper jeg et press. JEG VISER ET “VANLIG” LIV. Jeg trener fordi vi som mennesker MÅ TA VARE PÅ KROPPEN VÅR. Om ikke kan vi få sykdommer og slikt, det vet vi gjennom forskning. Så er det dette her med mat. JEG SPISER “VANLIG”. Ja, jeg spiser sunt, men også usunt i en fin balanse. Hva er problemet med det da? Da spiser jeg plutselig for sunt og for usunt. Det har holdt på slik i lang periode nå og skal jeg liksom bare sitte her å finne meg i det? NEI. Jeg har et ønske om å hjelpe andre. De som kjenner meg vet at jeg er snill og at jeg verken er hovmodig eller spesielt på utskikk etter oppmerksomhet. Jeg syns det er ukomfortabelt selv om jeg var med på TV, og det at jeg sier jeg elsker kroppen min føles helt fantastisk og det er noe jeg ønsker at ALLE skal kunne si.
Jeg ønsker ikke å heve meg og vise at jeg er “bedre” på noen som helst måte og jeg skjønner ikke hvor det kommer i fra da jeg beskrev tydelig alt jeg mener om kropp i dette innlegget. Så, kan vi ikke bare unne andre ting, jobbe mot våre egne mål? Det er jo da man blir glad, når man når de målene man har satt til seg selv. Om du blir sjalu av at jeg legger ut bilde av kroppen min må du selv prøve å jobbe med din egen, finn ut hva du vil, man må ikke trene for å være vel i sin egen kropp. Jeg kunne ha skrevet evig om dette, men får ikke plass. Så, kan dere som har et behov for å si dritt til meg holde dere borte og heller jobbe med de problemene dere har som å skrive dritten? Jeg skjønner ikke hvordan det kan være så vanskelig, men for all del, skyld på meg, en blogger/influenser, det er det enkleste. Og når vi blogger om ting som er bra er ikke heller det godt nok. For et samfunn..
Haha åh, nei det vil jeg ikke han skal selv om det hadde vært gøy å sett hvordan han ville se ut. Henrik er superfin med rett hår, spesielt uten voks og med midtskille. Håper han fortsetter i den stilen der og nå (noen måneder etter ph) syns jeg håret hans er dritfint i forhold til slik det så ut på tv til tider.
Når vil du bli gravid?
Helt ærlig.. så kunne jeg ha blitt det nå, men det er så mange andre ting jeg ønsker mer en det akkurat nå.. om dere skjønner. Det kan også være at vi ikke kan få, hvem vet? Jeg kunne ha tenkt meg en liten mini meg og Henrik, likevel vil jeg kunne fokusere på meg selv enda litt mer. Det å få baby er nok ikke bare en dans på roser, man vet jo at det bringer med mye ansvar og det er jeg ikke helt klar for enda, men jeg kjenner meg babysyk til tider ja.
Hvordan får du den fine brunfargen din?
Jeg er halvt spansk, mye av det er grunnen, utenom det bruker jeg tancare tabletter, spraytan og solarium en gang i blant.
Hvor på nettet shopper du mest?
Famme og Nelly!!!
Hvordan får du så fin mage?
Jeg er målrettet og har en sinnsykt sterk vilje til å få mine resultater også får jeg en sjuk hjelp fra Henrik! Hadde ikke klart det uten han.
Hvordan klarer du å begrense matmengden, spesielt søtsuget?
Jeg tenker på resultatene jeg kan få ved å ikke trykke i meg for mye dritt og generelt for mye mat. Likevel spiser jeg en del dritt, men det største problemet hos mange er at de drikker kalorier og der kommer søtsuget, ikke av maten. Jeg drikker som regel bare vann og merker ikke så mye til søtsuget da.
Var du innstilt på å være singel eller var du åpen for et nytt forhold før du ble sammen med Henrik?
Jeg vet ikke, jeg var nok åpen for alt. Det er ingen tvil om at jeg er en forholdsjente da, så jeg visste innerst inne at jeg helt garantert kom til å falle for noen, typisk meg.
Har du opplevd utroskap?
Ja det har jeg og det anbefales ikke.
Hvordan klarer man å være seg selv igjen etter å ha slått opp med noen?
Jeg tror det er lurt å finne på gøye ting med venner og ikke psyke seg selv ned. Jeg tror også det er lurt å fjerne eksen overalt dersom man syns bruddet var vondt eller merker at man ikke kommer over personen. Jeg har alltid trent, spist sunt, festet og hatt det gøy med venner etter brudd og det funker veldig bra. Veldig ofte mister man litt selvtillit i forhold dersom den man har vært sammen med ødelegger den. Finn den tilbake og vit at du er god nok og fortjener bare det beste, da tror jeg man kommer langt.. men det er lettere sagt en gjort. Man slår jo også ofte opp i et forhold for å få det bedre. Det må man huske.
Hva syns du om linjen i Erik sin nye sang “alle vet at du var utro mot din ex”?
Visste ikke at han hadde kommet ut med ny låt? Hører ikke så mye på MGP jr. sanger for tiden.
Ønsker du å flytte tilbake til Stavanger eller bli i Bergen?
Jeg ønsker å bli i Bergen enda også får vi se hva fremtiden bringer. Henrik har sagt at vi også kan bo i Stavanger om det ønskes.
Hva syns du om at Isabelle bruker deg mye på swipe up rettet mot spørsmålene hun får om deg og E?
Har egentlig ikke så mye å si, alle gjør det en gang i blant, men det har vært litt mye den siste tiden.
Hvordan motiverer du deg til å trene så mye?
Henrik <3 i tillegg til å ta bilder av kroppen min jevnlig slik jeg vet at jeg får resultater. Vi har også den pakke kalender greien der vi åpner en ny pakke mamma har kjøpt til oss etter 5 økter på rad.
For en uke.. fyfader. Det føles bare ikke ut som ting har gått helt min vei og nå er jeg ganske lei, haha. Først har det vært dette med mamma og kreften hennes, etterfulgt med at vi fikk de beskjede som vi gjorde og nå – rettere sagt i dag – våknet jeg opp med de jævligste smertene på lenge. Hvordan er det mulig? Alltid når jeg føler ting går bra så må noe gå ganske dårlig etterpå og det begynner å irritere meg selv om jeg vet at vi må ha kontraster i livet for å kunne kjenne på gleden og dette her greiene.. men hallo?! ARGH. 💥
Smertene har vært der i to dager, men var ikke så jævlige som før i morges og dette skyldes en betennelse i visdomstannen min. Jeg har fjernet en visdomstann tidligere som også gjorde vondt, men den var ikke i nærheten så vond som det denne visdomstanna mi er. Problemet mitt med denne tanna er at den er nede og jeg har hørt at de er vondere å fjerne, derfor merker jeg at jeg gruer meg. Det å våkne på morgenen med så mye vondt i munnen er ikke noe å anbefale, derfor dro jeg til tannlegen her i Bergen og fikk sjekket opp i det. Gjett hva? surprise.. nei, jeg må fjerne denne tanna også, men først må jeg gå på antibiotika mot betennelse. Jeg skulle vel egentlig fjerne tanna i dag, men det er jo helt umulig med tanke på at jeg ikke klarer å åpne munnen godt nok. Jeg har spist suppe i hele dag og såvidt fått inn skjeen i munnen, da sier det seg at jeg ikke kan operere ut en tann.
Jeg fikk i hvert fall antibiotika, en dato for operasjonen som tannlegen kalte det da det er et kirurgisk inngrep + masse medisiner for å lindre smertene og det er jeg glad for!! Herregud så vondt det er, nesten like vondt å våkne opp med disse smertene som det å våkne opp med den cysten som sprakk for noen måneder siden. Jeg kødder ikke. Godt jeg kunne ringe til mamma å gråte ut litt smertefulle tårer når man er alene i Bergen, haha. Føler meg heldig som kan ringe henne og få trøst i blant, det er noe jeg virkelig setter pris på. Bare sånn dere vet!
Jeg husker ikke helt om jeg nevnte til dere at jeg i dag kom til å få vite om mamma får fortsette med cellegift eller ikke. Det har vært noen tøffe dager og man går vel egentlig bare rundt med et håp om at det skal gå bra og at man får den gode beskjeden man for såvidt lever etter. For vi mennesker tror jo sjeldent at ting skjer oss eller de rundt oss, merkelig nok. Det har vært noen lange dager og ikke minst følsomme og intense dager. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært utrolig redd, lei meg og følt at det ligger et trykk på brystet mitt som ikke har forsvunnet helt. Da vi var i Stockholm nevnte jeg dette for Sofie N og Sofie K som begge to åpnet seg opp om sine ting. Da vi satt å snakket sammen om dette hadde jeg også det trykket på brystet for hvor jævlig er det ikke at det alltid dukker opp uansett hvor man er, om det er noe gøy man skal gjøre eller ikke. Heldigvis klarer jeg å leve litt i min egen verden også, bare glemme det i noen sekunder, også ligger tanken rundt mamma der jevnt hele tiden. Jeg glemmer det aldri, men jeg lever over og rundt det som om ingenting er vondt. ❤️
I dag var dagen da vi fikk vite om mamma skal fortsette med denne typen cellegift eller om de skal ta henne av cellegiften og eventuelt prøve en ny. Som jeg har nevnt tidligere er det begrenset med ulike typer cellegifter og begrenset med andre tiltak som skal til for at hun blir frisk. Kan ikke bare den forbanna kreften forsvinne?! LA OSS VÆRE I FRED?! Årh, jeg merker at tårene presser på, det jeg skal si nå er vondt, men samtidig ganske bra.
CA125 heter den blodprøven mamma tar før hver cellegift. Denne blodprøven viser om kreftcellene jobber eller holder seg i ro, den viser også om cellegiften gir de resultatene den skal og derfor er denne blodprøven svært avgjørende og utrolig spennende for hver gang vi får svarene på prøven. Denne gang får ikke mamma cellegift. Kroppen er ikke helt klar for det enda og immunforsvaret må bli enda litt sterkere før det takler en ny runde med cellegift. Dette har skjedd før.. og begynner vel å bli en vanesak for mamma nå med tiden. Det er jo kanonbra at hun i det minste kan få cellegift om en ukes tid (mest sannsynligvis) fordi da har kroppen hennes fått en ekstra uke på å hente inn krefter.
Før 4 runde med denne andre cellegiftkuren hun tar begynte CA125 og stige.. det er ikke bra og det tyder på at kreftcellene arbeider mye mer.. da hun tok den fjerde cellegiften og fikk resultatene på de nye blodprøvene som hun tok denne gang før denne cellegiften hun skal ta om en uke viste det at CA125 hadde gått ned igjen til 35!! Det er også veldig gode nyheter. Kreftcellene jobber ikke like mye nå og det gjør også at hun får fortsette med cellegiften litt til.
I og med at dette er en av de verre nyhetene er fordi vi har gått rundt og ventet på å få svar på om hun får medisinen sin eller ikke. Det gjør noe med hode og kroppen generelt. Mamma, pappa og resten av familien inkludert meg blir sliten psykisk av det, og denne gang vet jeg at det har vært utrolig tøft for mamma. Flere søvnløse netter og mye bekymring er vel det som kan beskrive min families følelser den siste tiden. Da mamma og jeg snakket sammen på telefonen senest i dag gråt hun. Hjertet mitt brister og det gjør så jævlig vondt. Tryggheten min er redd og det gjør meg hjelpesløs. CA125 begynte å stige midt i cellegiften hennes før runde 4 og da vurderte de å ta henne av denne cellegiften også.
Det er skummelt og det er ikke mange typer cellegift igjen, det er vel det som er sannheten og det som er skremmende. Lindrende medisiner finnes.. men hvem faen vil gå på det da? man vil jo heller bli frisk og leve. Dritt kreft, dumme, dumme, kreft. ARRRGH. Det klikker inni meg. I dag gråt hun litt fordi hun var lettet også.. på en og samme tid. Hun skal nok få cellegift igjen og heldigvis gikk CA125 blodprøven ned. Forrige gang var immunforsvaret dobbelt så dårlig og nå er det bedre, det er også utrolig deilig. Mamma er redd. Hun er redd for at markøren skal gå over 100 og fra 60 til 100 er INGENTING. Hun er redd for å bli tatt av cellegiften og hva mer skal man si? For et liv og for en dame. Hun er så jævlig sterk. Hun er et forbilde uten like og jeg er så forbanna stolt over at HUN er min mamma og at hun kjemper seg gjennom sitt livs største kamp. Denne vinner hun. ❤️
