JEG TENKTE JEG KUNNE DELE EN TANKE MED DERE.

Er det bare meg eller det flere andre også som føler et konstant press om å ha de aller fineste tingene, være flink eller flinkest i ting, se bra ut, og leve det perfekte livet?

Jeg er helt sikker på at det faktisk er flere enn meg som kjenner et press fra ulike kanter om det som handler om de tingene jeg skrev ovenfor. Her en dag fikk jeg en kommentar om at “ingen flinke bloggere tar bilder i stuen med mobilkamera”. Dette er ikke en kommentar jeg tar til meg på den måten at jeg blir lei meg, for jeg driter egentlig fullstendig i sånn drittprat, noe flere andre også burde lære seg. Poenget her er vel at jeg reagerte skikkelig mye på den kommentaren i en form av at jeg er lei av det presset vi skaper, alle skaper det og ikke bare bloggere selv om vi som oftest får skylden. Hvorfor gjør vi det og hva er hensikten? Hvem bryr seg om jeg tar bilder hjemme i stuen med et mobilkamera? 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg føler at flere der ute er veldig opptatt av å ha de fineste tingene hele tiden, og jeg er faktisk også en av de. Hadde jeg vært en flink blogger dersom jeg tok bilder foran Gucci store med et kamera til 10.000 kroner? Ha de dyreste veskene på meg? Jeg vet ikke, men dersom det er det folk forbinder med flinke bloggere så får jeg heller være en dårligere blogger, for jeg skal ikke la det presset vinne over meg. 

Vi er eksperter i dag på å skape press ut av alt og ingenting. Jeg har faktisk ikke lyst til å ta meg råd til en dyr veske, dyrt kamera og reise verden rundt bare for å få de fineste bildene til bloggen enda og det er sykt at folk forventer at det er slik man skal være for å kunne defineres som en flink blogger. Jeg er skikkelig enig i at fine bilder og ting er gøy og se på og at det da gjør at man får flere lesere og dermed kommer under kategorien flink blogger, men det er ikke alle der ute som har råd eller lyst til å ha de tingene. Det er faktisk ikke alle som får muligheten til det heller og derfor reagerte jeg på den kommentaren jeg fikk og jeg syns at vi skal være forsiktige med hva vi forventer av andre og stoppe med å skape et press ut av ingenting. Det er ikke ting eller klær som burde bety noe her i verden i utgangspunktet. Jeg har alltid vært skikkelig opptatt av interiør (designermerker), klær og utseende, og det er trist å si dette, men etter at mamma ble så syk som hun ble gikk det virkelig opp for meg hva som egentlig er viktig her i livet. Da kan dere tenke dere hvor langt ned på listen det dyre kameraet, riktig location og en gucciveske falt, det falt helt nederst. Det som er trist å tenke på er at man må oppleve noe som er skikkelig vondt for at vi skal innse hva som er viktig, uff. Hvorfor må vi ha det beste og fineste av alt? Det perfekte livet som aldri kommer til å eksistere? Jeg blir seriøst gal, hehe. 

Dette var bare en tanke jeg måtte få ut til dere! Og jeg lurer faktisk på om noen av dere kjenner på det samme som meg? Jeg blir skikkelig frustrert og lei meg! Jeg er bare redd for at utviklingen skal bli verre og verre, men vi får håpe på det beste og gjøre noe med det. Det skal jeg.